Statssekretær Rita H. Roaldsen

Funksjonshemmede i samfunnet - fra segregering via integrering til usynliggjøring? Tanker bak handlingsplanen

28. september 1998

Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om revidert handlingsplan for funksjonshemmede i forbindelse med budsjettet i år. Det betyr at fremleggelsen er nært forestående Jeg vil anta at spenningen og kanskje også forhåpningene er stor.

Jeg vil i min åpningstale vil jeg si litt om bakgrunnen for en ny handlingsplan, litt om innholdet i planen og til slutt komme med et par ”lekkasjer” fra tiltakene i handlingsplanen.

Regjeringen har ønsket å lage en ny handlingsplan fordi vi mener politikken for funksjonshemmede er et viktig politisk satsingsområde. Vi ønsket å følge opp erklæringene fra Voksenåsen hvor regjeringspartiene slo fast at vi vil arbeide for å styrke funksjonshemmedes kår og rettigheter. Funksjonshemmede må få mulighet til deltakelse i samfunnet på lik linje med andre, ut fra egne forutsetninger. Vi ønsket også å styrke tiltaksiden i forhold til tidligere handlingsplaner.

Planen inneholder fire satsingsområder

• Et tilgjengelig samfunn.
• Planlegging og brukermedvirkning
• Funksjonshemmedes rettigheter
• Yrkesaktivitet for funksjonshemmede.

Jeg vil komme tilbake til disse senere i mitt innlegg.

Regjeringen bygger sitt menneskesyn på at alle mennesker er like verdifulle og har det samme menneskeverdet. Alle må sikres de samme muligheter til å delta i aktiviteter i samfunnet ut fra egne forutsetninger.

Regjeringen vil arbeide aktivt for et varmere samfunn der alle kjenner ansvar for å ta vare på hverandre. Et slikt samfunn er preget av respekt for det enkelte mennesket, personlig ansvar, omsorg og omtanke. Oppnevningen av verdikommisjonen var et ledd i å sette fokus på andre verdier enn de som kan regnes i kroner og øre.

Regjeringen legger til grunn for politikken en definisjon av funksjonshemming som et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøet og samfunnet krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse.

Integrering står sentralt i regjeringens utforming av politikken for funksjonshemmede. Det er den enkelte sektoren som har ansvaret for å gi et tilbud til funksjonshemmede på lik linje med befolkningen for øvrig.

Det betyr dermed ikke at funksjonshemmede skal bli usynliggjordt.

Handlingsplanen har nettopp vært et viktig redskap for å synliggjøre funksjonshemmedes situasjon innenfor det ordinære tjenesteapparatet. Gjennom handlingsplanarbeidet har de ulike departementene kommet med konkrete tiltak for å forbedre situasjonen for funksjonshemmede. Handlingsplaner er et viktig ledd i å koordinere arbeidet mellom de ulike departementene. Den inneholder også en del samarbeidsprosjekt som pålegger departementene å samarbeide på tvers.

Det er viktig å slå ring rundt integrering som prinsipp for politikken for funksjonshemmede.

Integrering er basert på regjeringens verdigrunnlag om at alle mennesker er likeverdige. Og ikke som det stå i boken Animal Farm ” Alle er like , men noen er likere enn andre ”

Jeg vil derfor ta avstand fra at usynliggjøring er en negativ konsekvens av integrering.

Tvert imot tror jeg at usynliggjøring på et vis det må være en del av målet med politikken for funksjonshemmede . Når vår definisjon av funksjonshemming er relatert til samfunnet som omgir oss, betyr det at hvis samfunnet er godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede d.v.s. at det ikke lenger virker funksjonshemmende. Da vil funksjonshemmingen bli usynlig.

Men det er selvsagt et stykke igjen før dette blir en realitet.

Målet for politikken er fortsatt.

6.Den enkelte funksjonshemmede kan etablere den livssituasjonen han ville ha hatt hvis han ikke hadde sin funksjonshemming dvs. leve, arbeide og bo i sitt nærmiljø.

7.Samfunnets vanlige serviceorganer beholder det fulle ansvaret ovenfor alle funksjonshemmede og bygger hver for seg ut de nødvendige spesialiserte tiltak.

3. Full deltakelse og likestilling.

Jeg nevnte innledningsvis at tilgjengelighet ,planlegging og brukermedvirkning er viktige tiltak i planen. Dessverre er det ikke slik at arbeid, fritidstilbud, kulturtilbud, utdanning er tilgjengelig for alle. Da jeg reiste rundt på valgturne for ett år siden kom jeg til en liten bygd med en butikk. Denne butikken manglet rullestolrampe. Det betydde at en rullestolbruker ikke hadde mulighet til å komme inn på butikken å få gjort de mest selvfølgelige ærend som å kjøpe mat. En så enkel sak som en rullestolrampe hadde løst problemet.

Det er derfor viktig at brukere kommer tidlig inn i planprosesser slik at krav om tilgjengelighet blir ivaretatt.

Regjeringen har som mål :

• at all planlegging skal ta hensyn til funksjonshemmede.
• Lovverk og retningslinjer skal ta hensyn til funksjonshemmede.

Når vi snakker om tilgjengelighet er det viktig å understreke at tilgjengelig|het ikke bare er fysisk tilgjengelighet til bygninger. Det gjelder i like stor grad tilgjengelighet til informasjon, utdanning, kultur, friluftsliv, idrett, transport og venner.

Brukermedvirkning og brukerstyring er viktig . Den som har skoen på vet alltid best hvor den trykker. Brukermedvirkning er derfor viktig når tjenester skal utformes og i samfunnsplanlegging. Brukerstyring har vist seg å være svært vellykket i forhold til ordningen med brukerstyrt personlig assistentordningen.

Den mest omfattende delen av handlingsplanen vil bli rettet mot yrkesaktivitet for funksjonshemmede. Levekårsdata viser at prosentdelen sysselsatte funksjonshemmede i alderen 16-66 år var 43% i 1987 og 37 % i 1995. Dette er langt lavere enn blant ikke funksjonshemmede. Det må derfor settes i verk tiltak på mange ulike områder for å øke yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede.

Nu er det kanskje noen som venter spendt på lekkasjer på tiltaksiden. Jeg kan røpe at planen inneholder ca 150 ulike tiltak.

Ordningen med brukerstyrt personlig assistent har vært prøvd ut i tidligere handlingsplanperioder. Ordningen har vært svært vellykket og gitt brukerne et mer selvstendig liv, bedre styring over egen hverdag. I tillegg til større forutsigbarhet og fleksibilitet i tjenestetilbudet. Det har derfor vært et prioritert mål for regjeringen å gjøre ordningen permanent gjennom lovfesting. Det ligger inne et forslag om en lovfesting i sosialtjenesteloven av ordningen med brukerstyrt personlig assistent. Stimuleringstilskuddet vil bli videreført inntil ordningen er etablert i alle kommunene.

Funksjonshemmedes rettigheter er et sentralt punkt i planen. Klarer vi gjennon det ordinære lovverket å ivareta funksjonshemmedes behov? Gjennom desentralisering av tjenestetilbud har kommunene fått et større ansvar for å utforme tjenestetilbudet. Dette kan føre til at tjenestene blir ulikt utformet både i omfang og tilbud fra den ene kommunen til den andre. Noen opplever dette som urettferdig og ønsker en større likhet i utformingen av tjenestetilbudene. Dette er noen problemstillinger vi ønsker å få belyst nærmere og vil derfor komme med forslag på tiltak i planen.

Avslutning.

Kinesisk ordtak:

Det treet du ikke kan favne omkring, vokste opp fra den spedeste spire. Et tårn på ni etasjer var fra først av bare en handfull jord. En reise på tusen mil begynner med ett lite skritt.

Jeg håper vi med denne planen har tat ett skritt i riktig retning .

Lykke til med seminaret.