Helseminister Dagfinn Høybråten

Redegjørelse for Stortinget 12. februar om forholdene på Sentralsykehuset i Akershus

Stortinget, 12. februar 1998

Bakgrunn

Ifølge oppslag i media søndag 30.november 1997, døde en pasient med livstruende blødning under ambulansetransport mellom sykehus i Oslo-regionen i slutten av september 1997. Det ble hevdet at hverken Rikshospitalet, Ullevål eller Sentralsykehuset i Akershus (SiA) hadde vært villige til å motta pasienten.

Samtidig med medieoppslagene 30.november 1997 og de følgende dagene, ble det generelle behandlingstilbudet ved SiA gjenstand for medienes oppmerksomhet. Helsetilsynet hadde allerede 23. mai 1997 gitt Akershus fylkeskommune varsel om påbud vedrørende forholdene ved medisinsk avdeling.

22. desember 1997 ga Helsetilsynet påbud i medhold av sykehusloven § 18 og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 5, om umiddelbart å treffe tiltak for å utbedre forholdene og sørge for at driften ved medisinsk avdeling kom i samsvar med kravet om forsvarlig sykehusvirksomhet.

Blant annet på bakgrunn av disse forholdene har jeg bedt Stortinget om å få gi en redegjørelse om situasjonen ved Sentralsykehuset i Akershus.

I redegjørelsen, del I orienterer jeg om saken der pasienten døde under ambulansetransporten til Sentralsykehuset i Akershus. I del II gjør jeg rede for organiseringen av akuttmedisinen i Oslo-regionen. I del III redegjør jeg for forholdene ved Sentralsykehuset i Akershus, mens jeg til slutt orienterer om de medisinsk-faglige forholdene ved enkelte andre sykehus.

Del I

Sosial- og helsedepartementet ble kjent med den såkalte "ambulansesaken" ved medieoppslag søndag 30.11. 1997. Umiddelbart (1. desember 1997) etter medias omtale av dødsfallet, ba jeg Statens helsetilsyn om å undersøke saken. Kort etter (3. desember) mottok departementet henvendelser fra Sosialistisk Venstrepartis og Fremskrittspartiets stortingsgrupper, hvor de bad om en orientering om saken. 11. desember ga jeg Sosialkomiteen en muntlig redegjørelse.

Ambulansesaken er håndtert av Helsetilsynet som en tilsynssak. Redegjørelsen er på dette punktet basert på en foreløpig rapport fra Helsetilsynet.

Rapporten har følgende hovedmomenter:

Pasienten det dreier seg om, ble erklært død 25. september 1997 i akuttmottaket ved SiA. I følge obduksjonsrapporten dagen etter døde pasienten av en indre blødning.

Saken ble samme dag meldt pr. telefon til politiet som unaturlig dødsfall i henhold til legelovens § 41 av sjefslegen ved Sentralsykehuset i Akershus. Etterforskningen ved Romerike politikammer er ennå ikke avsluttet.

Dødsfallet ble imidlertid ikke meldt til fylkeslegen, slik sykehusloven (§18 a) forutsetter.

Etter de opplysningene som er innhentet fra lydlogg ved akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) på Sentralsykehuset i Akershus og gjennom redegjørelser fra Ullevål sykehus og Rikshospitalet, synes det klart at Ullevål sykehus ikke har fått noen konkret henvendelse om å ta imot denne pasienten. Sentralsykehuset i Akershus har heller ikke på noe tidspunkt avslått å ta imot pasienten da dette til slutt ble aktuelt.

Helsetilsynet har så langt ikke fått endelig klarhet i hvilke opplysninger som faktisk ble utvekslet mellom legevaktlegen, som først ble tilkalt, ambulansen som transporterte pasienten, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral på Sentralsykehuset i Akershus og Rikshospitalet. Et vesentlig moment i informasjonsutvekslingen kan ha vært usikkerhet om selve innleggelsesdiagnosen og rutinene ved innleggelse av pasienter med sprekkdannelse på hovedpulsåren. Pasienter med sykelig utposninger på brystdelen av hovedpulsåren kan bare opereres på regionsykehus, som Rikshospitalet og Ullevål, mens utposninger på hovedpulsåren i bukhulen vanligvis opereres på sentralsykehus. Samtidig er det viktig å være klar over at innleggelse i sykehus er nødvendig for i det hele tatt å stille slike utposningsdiagnoser med den grad av sikkerhet som trengs for å kunne operere.

Rikshospitalet ser at det er behov for å få klarere retningslinjer i forbindelse med akuttinnleggelser. Bakgrunnen for dette er de problemene som kan oppstå når primærleger i Akershus mener pasienter bør legges inn direkte på Rikshospitalet med en øyeblikklig-hjelp tilstand, som bare kan behandles på regionsykehus. For alle andre fylker i helsregion II, vil slike pasienter bli innlagt via eget sentralsykehus.

(Oppsummering)

Saken illustrerer at det er behov for en presisering av retningslinjene i forholdet mellom sykehusenes AMK-sentraler og sykehusene, ikke minst når det gjelder regionfunksjonen. Jeg har bedt Rikshospitalet avklare rutinene når det gjelder sykehusets øyeblikkelig hjelp-ansvar for Akershus-pasienter. Andre mer overordnede spørsmål omkring oppgavefordeling, kommer jeg tilbake til i omtalen av de akuttmedisinske ansvarsforholdene i Oslo-regionen. For meg har det vært viktig å forvisse meg om at vi har tilfredsstillende rutiner på dette området.

Helsetilsynet har så langt konstatert at det synes som om innleggende lege og Rikshospitalet har motstridende oppfatning av hva som ble sagt i telefonsamtalene i den aktuelle situasjonen. Dette er et av de viktige elementene i den pågående tilsynssaken. Tilsynssaken tar også sikte på å avklare om Rikshospitalet har oppfylt sin øyeblikkelig hjelp-plikt i denne saken.

I behandlingen av tilsynssaker er det avgjørende at alle berørte parter får uttale seg, jf. forvaltningsloven. Ikke sjelden vil det også være nødvendig å innhente sakkyndige vurderinger i tillegg. Derfor må slike tilsynssaker nødvendigvis ta tid. Redegjørelsen for denne ambulansesaken er derfor basert på en foreløpig rapport fra Helsetilsynet. Taushetsplikten setter imidlertid klare grenser for hvor detaljerte opplysninger jeg kan gi. Media har hatt omfattende omtale av saken, og de pårørende har også uttalt seg. Dette gir likevel ikke grunnlag for å se bort fra viktige personvernhensyn.

Helsetilsynets endelige rapport om ambulansesaken og resultatet av politiets etterforskning må for øvrig foreligge før en kan trekke endelige konklusjoner om omstendighetene rundt og årsaken til dette tragiske dødsfallet. På grunnlag av den foreløpige rapporten mener jeg likevel å ha fått identifisert de viktigste spørsmålene av helsefaglig og politisk relevans, og har tatt de skrittene som er nødvendig for å følge opp det som her er nevnt.

Del II

Av den beskrivelsen og vurderingen jeg har fått fra Helsetilsynet, fremgår at de samlede akuttmedisinske ressurser innen spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus, dvs. sykehus-, ambulanse- og nødmeldetjeneste, synes å være tilfredsstillende i et nasjonalt perspektiv. Likevel påpekes det at det er et kvalitets- og effektiviseringspotensiale i forhold til bedret samordning av disse ressursene. Helsetilsynet vurderer det som hensiktsmessig at Oslo og Akershus fylkeskommuner fortsetter sitt arbeid med å utvikle samarbeidsordningene mellom de to fylkene.

Som Rikshospitalets eier, har jeg bedt sykehuset om en særskilt redegjørelse om disse rutinene. Rikshospitalet har generelt ikke noe direkte akuttmedisinsk ansvar for pasienter fra Akershus fylke, bortsett fra innenfor nærmere avtalte fagområder. Fagområdene er pediatri, nevrologi, øre-nese-hals sykdommer, øyesykdommer, nyresykdommer og fødsler. Sykehuset erkjenner imidlertid at det på grunn av geografisk nærhet muligens kan oppstå tvil blant innleggende leger om ansvarsforholdene i visse situasjoner. Sykehuset vil på min anmodning avklare ansvarsforholdene og arbeider med å presisere hvordan rutinene skal være, både internt og i forhold til innleggende leger.

I påvente av undersøkelsene rundt ambulansesaken, fant jeg det riktig å be Helsetilsynet om en generell avklaring av de akuttmedisinske ansvarsforholdene i Oslo-regionen for å forsikre meg om at tilbudet fungererer tilfredsstillende. I brev 11. desember ga jeg Helsetilsynet følgende oppdrag : "Det aktuelle dødsfallet tilsier en rask avklaring av de akuttmedisinske ansvarsforholdene i Oslo-regionen. Vi ber derfor om at Statens helsetilsyn også ivaretar denne problemstillingen i forbindelse med beskrivelsen av hva som faktisk har skjedd i den aktuelle saken der en pasient døde. Vi ber om at ansvarsforholdet i regionen beskrives, og at vi får tilsynsmyndighetens vurdering av hvordan ordningen fungerer, spesielt med tanke på faglig forsvarlighet" - sitat slutt. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at Sosialkomiteen også tok opp denne problemstillingen i innstillingen til statsbudsjettet for 1998.

Helsetilsynet påpeker at det er et misforhold mellom tilbud og etterspørsel av legetjenester innen primærhelsetjenestens mottaksapparat for henvendelser til legevakt i Akershus. Dette må sees i sammenheng med kapasitetsproblemer ved Sentralsykehuset i Akershus, og det faktum at en utilstrekkelig primærlegedekning vil bidra til økt frekvens av henvendelser til AMK-sentralen, økt bruk av ambulanser og evt. også økt behov for innleggelser i sykehus. En bedre bruk av kommunikasjonsmulighetene, inklusive bruk av det lukkede helseradionettet blant legevaktleger i regionen, vil også kunne bedre tilgjengeligheten for pasientene. På bakgrunn av dette og erfaringene fra gjennomførte tilsyn med legevaktordningene i bl.a. Akershus, har Helsetilsynet foreslått å vurdere om det kan være behov for nærmere regler eller retningslinjer for kommunenes organisering av legevakttjeneste. Dette er allerede tatt opp som en del av Akuttutvalgets mandat, og vil også bli fulgt opp i forberedelsen av fastlegeordningen. Dette forslaget vil jeg vurdere nærmere i samråd med Helsetilsynet med tanke på en bedre legevakttjeneste ved innføringen av fastlegeordningen, ikke bare i Akershus, men over hele landet.

Så til regionsinndelingen mellom helseregion I og II:

I budsjettbehandlingen for 1998, ble det fattet følgende vedtak. Jeg siterer

"Stortinget ber regjeringen i sin utredning av forslag til ny regioninndeling når det gjelder helseregion I og helseregion II, der det forutsettes at Oslo og Akershus tilhører samme region, snarest medvirke til ei avklaring av de akuttmedisinske ansvarsforhold i Oslo-regionen." - sitat slutt.

La meg begynne med en klargjøring av gjeldende ansvarsforhold innen akuttmedisin:

Sykehusloven plasserer ansvaret for mottak av øyeblikkelig hjelp-pasienter hos sykehuset.

Forskrift om nødmeldetjenesten klargjør ansvar og hvordan de akuttmedisinske ressurser (utenfor sykehus) skal koordineres.

Helsetilsynet presiserte i Rundskriv høsten 1997 at innleggende lege har det medisinske ansvaret for øyeblikkelig hjelp-pasienter inntil annen lege har tatt over. I praksis vil det som regel si når pasienten fysisk er mottatt i sykehus.

I forslag til ny lov om spesialisthelsetjeneste tillegges sykehuseier (fylkeskommunen) ansvaret for å peke ut de sykehusene som skal motta øyeblikkelig hjelp. Det åpnes adgang til å gi forskrifter om faglige krav til akuttberedskapen.

I Oslo og Akershus er det åtte sykehus av totalt 11 med akutt-medisinske funksjoner.

Tre av disse sykehusene; SiA, Stensby- og Bærum sykehus tilhører Akershus. I tillegg har Rikshospitalet flere sykehusfunksjoner for Akershus.

Ullevål-, Aker- og Diakonhjemmets sykehus har full akuttberedskap for Oslo. Lovisenberg sykehus har akuttberedskap i indremedisin. I tillegg er Ullevål regionsykehus for helseregion I.

Ansvaret for og koordineringen av nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten i Akershus, er lagt til AMK-sentralen ved Sentralsykehuset i Akershus. I Oslo er disse funksjonene tilknyttet Ullevål sykehus, som også er ansvarlig for Legevakten. Oslo og Akershus fylkeskommuner har et stadig bedre samarbeid blant annet når det gjelder utnyttelse av felles ressurser i ambulanse-tjenesten.

Hovedproblemet med et høyt antall sykehus med akuttmedisinsk beredskap på et lite geografisk område som Oslo og Akershus, er imidlertid at dette gir dårlig utnyttelse av den totale sykehuskapasiteten. Fullverdig akuttmedisinsk beredskap i sykehusene, binder opp omfattende personellressurser og krever i tillegg mye utstyr.

I hovedstadsutvalgets innstilling NOU 1997:12 foreslås det at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune bør plasseres i samme helseregion. I St.meld. nr. 24 (1996-97) ble det pekt på at det er grunn til å forvente at en bedre funksjonsfordeling mellom de somatiske sykehusene i hovedstadsområdet, vil ha fordeler både med hensyn til pasientbehandling, fordeling av behandlingstilbud og personell-rekruttering. Stortinget vedtok i sin behandling av meldingen (Innst. S. 237 (1996-97)) å be: "...Regjeringen utrede og legge fram forslag om inndeling når det gjelder Helseregion 1 og Helseregion 2, der det forutsettes at Oslo og Akershus tilhører samme region".

Sosial- og helsedepartementet utreder nå i samarbeid med fylkeskommunene i helseregion 1 og 2 ulike modeller for ny regioninndeling, og vil komme tilbake til Stortinget med dette våren 1998.

Som følge av Stortingets behandling av St. meld. nr. 24 (1996-97) er det oppnevnt et utvalg - Akuttutvalget - som skal utrede faglige krav til den akuttmedisinske kjeden. Utvalget skal blant annet beskrive hvordan det akuttmedisinske tilbudet er i dag på landsbasis. Utvalget skal også avklare krav til de ulike aktørene og krav til samarbeid mellom tjenestene. Utvalget har frist til 1. juni 1998 med å avgi sin innstilling.

Departementet har videre nedsatt et utvalg som gjennomgår erfaringene med luftambulansetjenesten. Hensikten er å vurdere og fremme forslag til organisering av og innhold i tjenesten. Dette utvalget avslutter også sitt arbeid før sommeren. Vi får dermed et bredt og solid grunnlag for å vurdere eventuelle endringer i politikken på dette området.

(Avslutning)

Ambulansesaken har vist at det er behov for klare rutiner i samhandlingen mellom innleggende lege, legevaktssentraler, AMK-sentraler og sykehusene i hovedstadsområdet. Det er viktig å understreke at Rikshospitalet nå klargjør rutinene når det gjelder sykehusets øyeblikkelig hjelp-ansvar, særlig for Akershus-pasienter.

Disse viktige problemstillingene tar vi med oss i vårt videre arbeid med utredningen av helseregion I og II.

Del III

Med dette går jeg nå over til del III, orienteringen om forholdene ved Sentralsykehuset i Akershus. Her vil jeg primært fokusere på

Helsetilsynets tilsyn og varsel om påbud: Påbudet ble gitt 22. desember 1997. Den 3. februar i år fant Helsetilsynet at påbudet foreløpig var etterkommet ved de kortsiktige tiltakene som var gjennomført.
Sentralsykehuset i Akershus spesielt.
Sykehustilbudet i Akershus mer generelt.
Tiltakene som fylkeskommunen har foreslått for å bedre situasjonen, og som er akseptert av Helsetilsynet.
Og til slutt: mine egne vurderinger.

Først om utviklingen frem til påbudet fra Statens helsetilsyn:

Allerede 23. mai 1997 skrev Helsetilsynet brev til Akershus fylkeskommune med varsel om påbud med svarfrist 16. juni 1997. Jeg siterer fra fylkeslegens rapport, som Helsetilsynets varsel om påbud bygger på.

"Å ha pasienter på korridoren er ut fra faglige, sikkerhetsmessige og ikke minst humane grunner ikke akseptabelt. Den nyopprettede medisinske avdelingen vil knapt nok kompensere for korridorbelegget. Det er tidligere påpekt at SiA trenger ca. 12 nye senger årlig for å dekke det økende behov i befolkningen.

Sykehusets generelle lave bygningsmessige standard med dårlig inneklima og hygieniske- sanitære forhold som konsekvens, trenger sanering.

Vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr er mangelfullt og fornyelse av utstyret ikke adekvat i forhold til dagens krav. Fornyelse av teknisk utstyr er blitt salderingspost i mange år. En utstyrspark som har en innkjøpsverdi på ca. 200 mill, kroner trenger et budsjett på ca. 20 mill. kroner årlig.

Sykehusets alvorligste problem ligger etter fylkeslegens vurdering på personalsektoren. Stor turnover særlig på sykepleiesiden fører til ansettelse av unge og uerfarne pleiere med betydelig opplæringsbehov. Tyngende pasientansvar og redsel for feilvurderinger i en hektisk arbeidssituasjon fører til frustrasjon og manglende motivasjon samt sviktende lojalitet til arbeidsstedet. Dette er etter fylkeslegens vurdering mest bekymringsfullt. Umotivert personell gjør kvalitativt sett dårlig arbeid. Slike problemer kan man ikke bevilge seg ut av."

Det ble videre vist til fylkeslegens uttalelse om at forholdene langt fra var tilfredsstillende, og at de foreslåtte tiltakene ikke garanterte forsvarlig drift på enkelte områder.

3. juni 1997 skrev Akershus fylkeskommune, ved helse- og sosialdirektøren til Sosial- og helsedepartementet og gjorde rede for fylkeskommunens rammevilkår, de behov som fantes og tiltak som kunne iverksettes ved Sentralsykehuset i Akershus sett i relasjon til de uheldige forhold som ble påpekt i Helsetilsynets varsel om påbud.

I sitt svar av 27. juni, viste departementet til at Helsetilsynet først måtte behandle saken som første instans, jfr. Sykehusloven §18 og Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten §5.

I perioden frem til det endelige påbudet fra Helsetilsynet 22 desember 1997, var det en omfattende korrespondanse mellom Helsetilsynet og Akershus fylkeskommune. Helsetilsynet fant imidlertid ikke at de svartiltak fylkeskommunen iverksatte, tilsa at situasjonen var betryggende for pasientene.

Helsetilsynet tok også opp øyeblikkelig hjelp situasjonen på SiA. Dette er forhold som ikke var berørt i brevet 23. mai 1997. Akershus fylkeskommune fikk varsel om påbud også for disse forhold i brev fra Statens helsetilsyn av 19. desember. Fylkeskommunen redegjorde i brev av 20. desember 1997 hvordan øyeblikkelig hjelp-plikten og journalføringsplikten ville bli ivaretatt.

Ved brev 22. desember 1997 fra Helsetilsynet til Akershus fylkeskommune, fikk fylkeskommunen påbud om umiddelbart å treffe tiltak for å utbedre forholdene og sørge for at driften ved medisinsk avdeling ble i samsvar med kravet om forsvarlig sykehusvirksomhet. Dette gjaldt imidlertid ikke øyeblikkelig hjelp-plikten og journalføringsplikten, ettersom SiAs tiltak her ble vurdert som tilfredsstillende.

Fylkeskommunen ble anmodet om å holde Fylkeslegen i Akershus løpende orientert om de tiltak som ble iverksatt. 3. februar 1998 konstaterte Helsetilsynet at de endringene Akershus fylkeskommune gjennomførte, sikret forsvarlige forhold ved sykehuset, det vil si at påbudet var etterkommet.

(SiA-spesielt)

Før jeg går nærmere inn på tiltakene som er iverksatt fra Akershus fylkeskommunes side, vil jeg si noe om situasjonen for Akershus fylkeskommune og SiA. Situasjonsbeskrivelsen bygger på informasjon som er innhentet gjennom dialog med sykehuseier (Akershus fylkeskommune), opplysninger fra Statens helsetilsyn, Norsk institutt for sykehusforskning (NIS) og Forskningsstiftelsen ved Sentralsykehuset i Akershus (Heltef). Jeg har også bedt Statens helsetilsyn spesielt om å vurdere situasjonen ved SiA sammenlignet med andre sykehus.

Om sentralsykehuset kan følgende slås fast:

En stor andel av pasientene ved SiA behandles som øyeblikkelig hjelp. Ser en bort fra fødeavdelingen er andelen vel 80 prosent. Sammenlignbare tall fra andre sentralsykehus viser en gjennomsnittlig øyeblikkelig hjelp andel på 71 prosent. Høy øyeblikkelig hjelp andel kan være en indikator på at sykehuset er presset. Videre kan dette indikere at sykehusets kapasitet til å behandle planlagte pasienter er lav.

Sykehuset har lav gjennomsnittlig liggetid og et høyt gjennomsnittlig belegg. Antall sykehusopphold ved SiA økte med ca. tre prosent fra 1995 til 96.

Tall fra Norsk institutt for sykehusforskning tyder på høy produktivitet ved SiA.

Undersøkelse av SiA-pasientenes tilfredshet, utført av Stiftelsen for helsetjenesteforskning, viser at pasientene der er mindre tilfredse enn på landsbasis, og at tilliten til sykehuset har avtatt de siste 2 årene.

Helsetilsynet konkluderer med at SiA ut fra gjennomsnittsbetraktninger i dag har for liten sengekapasitet både for indremedisin og kirurgi. Tilsynet fremhever også at antall intensivplasser i Akershus er lavere enn i sammenlignbare fylker. Kapasiteten i Akershus er 1,8 senger pr. 1 000 innbygger. I sammenlignbare fylker er kapasiteten 3,6 senger.

Tilsynet ved SiA avdekker et behov for ressurstilførsel, spesielt i forhold til bygninger og utstyr.

Både rapporten fra NIS og Helsetilsynet indikerer at antall senger er en begrensende faktor ved SiA.

(Utfordringer i tiden fremover)

Framskrivning av folkemengden i Norge, viser at Akershus er blant de fylkene som vil få den største befolkningstilveksten. Veksten i antall eldre over 75 år, er i følge Akershus' egne tall estimert til 3,2 % pr. år i perioden 1998-2001. En økende andel eldre vil i framtiden øke presset på sykehussenger i Akershus. I følge Helsetilsynet er det allerede i dag en underdekning svarende til ca. 100 medisinske senger.

La meg oppsummere hvilke tiltak fylkeskommunen har informert om at de vil sette inn i forhold til sentralsykehuset, på kort og lang sikt:

(Akershus egne tiltak for å bedre forholdene på SiA)

I et i brev til Statens helsetilsyn den 15. januar 1998, sluttet Akershus fylkeskommune seg til den oppfatningen om forsvarlig sykehusvirksomhet som fremkom i påbudet. Fylkeskommunen viste til vedtaket i fylkesutvalget 16. desember 1997, der fylkesutvalget forutsatte at bruk av korridorsenger ved SiA opphørte snarest, i samsvar med fylkestingets vedtak.

30. januar redegjorde Akershus fylkeskommune overfor Helsetilsynet om tiltak som ville bli iverksatt for å etterkomme påbudet. Videre har også Akershus fylkeskommune, ved fylkesordfører Ragnar Kristoffersen, orientert meg om situasjonen i Akershus, blant annet i møte den 19. desember (og 10. februar). Likeledes ble det den 9. januar avholdt et orienterende møte mellom kommunalministeren og fylkesordføreren.

I Akershus fylkeskommunes brev til Helsetilsynet av 30. januar, er det skissert en rekke tiltak for å etterkomme påbud fra Helsetilsynet. De viktigste er:

Maksimalbelegg ved medisinsk avdeling settes til 147 pasienter. Dette tilsvarer normert sengetall. Hensikten med tiltaket var en bedret behandling og omsorg for pasientene samtidig med at det skulle redusere belastningen på de ansatte. For å avhjelpe situasjonen ved overbelegg, ble det etablert en avtale mellom de medisinske avdelinger ved Bærum, Ski og Stensby sykehus. Videre ble Oslo kommune tilskrevet og anmodet om å være støttesykehus ved belastningstopper. Både Aker sykehus og Diakonhjemmet har ved flere anledninger tidligere påtatt seg denne oppgaven.

Rikshospitalet hadde som regionsykehus et nært samarbeid med SiA. Det var allerede etablert et samarbeid omkring intensiv og respiratortrengende pasienter der Rikshospitalet har overtatt pasienter når sentralsykehuset hadde kapasitetsproblemer. Også Rikshospitalet ble tilskrevet med spørsmål om medisinske avdelinger kunne inngå en tilsvarende avtale. Endelig ble det tatt kontakt med fylkeshelsesjefen i Hedmark for å etablere en tilsvarende avtale som kunne utnyttes i kritiske situasjoner. Akershus fylkeskommune hadde allerede avtale med Østfold om innleggelse av øyeblikkelig hjelp-pasienter ved Moss sykehus.

Fylkeskommunen har understreket at man ikke skal gjøre økonomiske vurderinger når nevnte tiltak iverksettes. Akershus fylkeskommune påtar seg de økonomiske forpliktelser som er nødvendige for å dekke de utgifter som oppstår.

For å øke sengekapasiteten innen eget fylke, skisserer Akershus følgende tiltak:

Opprettelse av slagenhet med åtte senger ved nevrologisk avdeling, SiA. Slagpasienter ved SiA innlegges pr. i dag ved medisinsk avdeling, slik at tiltaket vil innebære en avlastning av denne avdelingen. Åtte nye senger skal være i full drift senest 01.09.98. Videre vil ytterligere 23 nye senger være i drift ved kirurgisk avdeling 01.01.99. Dette vil etter Akershus vurdering gi en betydelig lettelse i driftssituasjonen.

I brevet til Helsetilsynet fremkommer det også at Akershus fylkeskommune fører drøftinger med et privat sykehus om muligheter for å få stilt til disposisjon inntil 20 sykehussenger for etablering av satellitt for SiA. Det tas sikte på å realisere dette tiltaket f.o.m. 01.05.98. Akershus fremhever imidlertid at de pr. dato ikke har en endelig bekreftelse på om dette tiltak lar seg realisere. Dette er hovedinnholdet i fylkets og sykehusets tiltak i forhold til påbudet.

Statens helsetilsyn har i brev av 3. februar 1998 funnet de foreslåtte tiltakene forsvarlige på kort sikt, og funnet at påbudet av 22. desember 1997, er etterkommet. Helsetilsynet legger opp til en tett oppfølging, og har bedt om bekreftelse med frist 15. mai 1998 på at de tiltakene som skal iverksettes innen 1. mai 1998, har den ønskede effekt. Akershus fylkeskommune er ytterligere bedt om tilbakemelding, henholdsvis 15. september 1998 og 15. januar 1999.

(Andre tiltak i Akershus fylkeskommune)

Bevilget ytterligere vel 80 mill. kr. for å styrke sykehusdriften ved budsjettbehandlingen for 1998.

Fylkeskommunen har skissert en plan for ombygginger som i løpet av relativ kort tid kan øke antall sykehussenger. Disse tiltakene vil resultere i økt sengekapasitet allerede fra inneværende år. Her kan det blant annet nevnes at 12 nye intensiv- og overvåkningsplasser realiseres umiddelbart.

Fylkeskommunen har i desember 97 bevilget til sammen 35 mill. kr. til innkjøp av nytt utstyr.

Det er iverksatt snarlige tiltak for å rekruttere og beholde personale. Det kan her nevnes at det satses aktivt på å rekruttere utenlandsk pleiepersonell.

Fylkeskommunen vil også vurdere eventuell bruk av frigjorte lokaler ved innflytting i nytt Rikshospital.

Videre har Akershus fylkeskommune skissert en plan for videre sykehusutbygging i fylket. I denne planen er det tatt utgangspunkt i at det frem mot år 2010 er behov for ca. 400 nye sykehussenger. De foreløpige planene tilsier et investeringsbehov på omkring 3 milliarder kroner. Det kan i den anledning nevnes at det i fylkeskommunens økonomiplan for perioden 1998 til 2001, er avsatt 583 mill. kroner til ombygging av SiA. Videre er det avsatt 104 mill. kroner til den videre planleggingen av nytt sykehus i Follo.

(Helseministerens egne vurderinger og tiltak)

Når det gjelder statens rolle i forhold til Akershus fylkeskommune i denne saken, vil jeg understreke følgende:

Regjeringen og departementet har, innen de rammer som gis fra Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet, det overordnede ansvar for sykehusvesenet i Norge. I dette ligger et ansvar for at fylkeskommunenes totale økonomiske rammevilkår er slik at det er mulig å oppfylle plikten til forsvarlig sykehusdrift.

Ansvaret for selve sykehusdriften i Norge er stort sett lagt til fylkeskommunen. Det følger av sykehusloven § 2 at ansvaret innebærer at fylkeskommunen har en plikt til å sørge for planlegging, utbygging og drift av sykehusene.

Sykehuset har plikt til å drive forsvarlig. Dette følger av legelovens bestemmelser om forsvarlighet, og følger indirekte av sykehusloven og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, samt ut fra det alminnelig forsvarlighetsprinsipp som gjelder i helsevesenet som på alle andre samfunnsområder.

Helsetilsynet har etter tilsynsloven § 1 det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet, og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg fra departementet. Hvis virksomhet innen helsetjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Helsetilsynet gi pålegg om å rette forholdene (§5).

Situasjonen ved SiA har vist berettigelsen av et aktivt, kompetent og uavhengig tilsyn. Denne saken er det første eksemplet på et påbud fra Helsetilsynet. Om tilsynsmyndigheten bør få utvidede sanksjonsmuligheter, vurderes i departementet, og jeg vil komme med min konklusjon på dette i forslag til ny lov om spesialisthelsetjeneste.

Jeg vil understreke at jeg har tatt og tar situasjonen ved SiA svært alvorlig. Jeg er tilfreds med at situasjonen nå på kort sikt er brakt under kontroll og at Helsetilsynet har lagt opp til en tett oppfølging. På den bakgrunn har det ikke vært aktuelt å gå inn med noen særskilt statlig ”krisepakke” til SiA.

Situasjonen ved SiA må vurderes i sammenheng med de samlede statlige overføringene til våre sykehus. Likevel vil jeg fremheve enkelte tiltak som SiA vil få del i, og som jeg mener vil være viktige for en god utvikling for sykehuset fremover.

Utstyrssituasjonen ved SiA er spesielt fremhevet av Helsetilsynet. Regjeringen har varslet at det i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, vil bli fremlagt en plan for utstyrssatsing ved norske sykehus.

Det er min oppfatning at de fleste sykehusene i Norge har potensiale for vesentlige forbedringer når det gjelder ledelse og organisering. Det er derfor tilfredsstillende å registrere at Akershus fylkeskommune og ledelsen ved SiA er av samme oppfatning, og at fylkeskommunen og sykehuset vil prioritere utviklingstiltak på disse områdene. Det nylig etablerte forum for organisasjonsutvikling i sykehus (Steineutvalget II), vil gjennomføre samarbeidsprosjekt med SiA. Det vil være en viktig del av forumets arbeidsform å samarbeide om utviklingstiltak som gjennomføres i sykehusene.

For tiden er det over 900 norske studenter som studerer medisin i utlandet. Knapphet på leger gjør at det er viktig at flest mulig av disse vender tilbake til Norge. Derfor vil regjeringen utrede om SiA igjen skal få universitetsfunksjon for å drive med klinisk utdanning av medisinerstudenter, slik sykehuset hadde på 80-tallet. En slik eventuell gjenoppretting vil kunne være et viktig initiativ for å øke tilgangen på leger, og ha betydning for sykehuses faglige nivå.

En eventuell universitetsfunksjon vil også øke den faglige statusen og lette sykehusets rekruttering av høykompetent personell i konkurranse med Oslo-sykehusene. Jeg tror dette kan bidra til å skape en positiv bedrifts- og ledelseskultur, noe sykehuset sårt trenger.

Fylkeskommunens ønske om mulig leie av statlige lokaler er under avklaring i departementet.

Dette dreier seg om de lokalene Rikshospitalet benytter i dag ved Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus, og bygningsmassen ved Carl Berners plass, Kronprinsesse Märthas Institutt og Sophies Minde.

Som nevnt tidligere i redegjørelsen, har Akershus fylkeskommune planer for flere større bygningsmessige tiltak for å utvide behandlingskapasiteten, herunder sengekapasiteten i fylket. De viktigste her er en opprusting og utbygging av SiA. I tillegg har fylkeskommunen planer for et nytt sykehus i Follo-regionen, som først må avklares i helseregional sammenheng. Akershus fylkeskommune har selv anslått kapitalbehovet i forbindelse med byggingen til 300 mill. kroner pr. år over en tiårsperiode.

Staten dekker i henhold til sykehuslovens paragraf 10, 37,5 prosent av byggekostnadene (inkl. renter) ved bygging av somatiske sykehusbygg. Videre dekkes 50 prosent av utstyrsomkostningene (ekslusive renter) i forbindelse med nybygg. Endelig har det vært vanlig at skjønnsmidler har vært tildelt fylkeskommuner med større utbygginger.

På det tidspunktet det foreligger en endelig plan for sykehusutbyggingen i Akershus vil Kommunal- og regionaldepartementet vurdere tildeling av skjønnsmidler til sykehusutbyggingen i Akershus.

Del IV

I forlengelsen av denne saken, reises naturlig nok spørsmålet om situasjonen ved andre sykehus, har jeg bedt Helsetilsynet undersøke dette.

Jeg har fått en foreløpig rapport fra Statens helsetilsyn, datert 15. januar 1998. I denne rapporten gir Helsetilsynet en summarisk vurdering av situasjonen ved sammenlignbare sykehus, basert på informasjon fra ulike tilsyn fylkeslegene har foretatt de siste tre årene. I følge disse tilsynsrapportene synes flere sykehus å ha for liten sengekapasitet innen indremedisin. Dette betyr lange perioder med uakseptabelt overbelegg. Tilsyn ved SiA, Sentralsykehuset i Rogaland (SiR), Buskerud Sentralsykehus (BSS), Østfold Sentralsykehus (ØSS), Sentralsykehuset i Møre og Romsdal (SSMR), Nordland Sentralsykehus (NSS), Regionsykehuset i Trondheim (RiT) og Haukeland sykehus har avdekket det Helsetilsynet betegner som en meget presset driftssituasjon.

I denne sammenhengen påpeker også Helsetilsynet at standarden på medisinsk tekniske utstyr og behov for utskiftninger, modernisering og kapasitetsøkning, er stor ved mange norske sykehus. Langsiktig planlegging og budsjettering er derfor nødvendig for å sikre forsvarlighet og kapasitet i pasientbehandlingen.

Sentralsykehuset i Akershus er det første sykehuset som har fått påbud fra Helsetilsynet. Varsel om påbud er imidlertid gitt tidligere:

I juli 1997 ga Helsetilsynet varsel om påbud begrunnet i overbelegg ved onkologisk og medisinsk avdeling på Haukeland sykehus. Fylkeskommunen bebudet i august-97 flere kortsiktige og langsiktige tiltak. Haukelands sykehus' tiltaksplan er nå godkjent, og varselet om påbud opphevet, med unntak av krav til jorunalføring i onkologisk avdeling. Foreløpige tilbakemeldinger innebærer at også dette varselet kan trekkes tilbake.

23. oktober 1997 fikk Regionsykehuset i Trondheim (RiT) varsel om påbud begrunnet i urimelig lange ventelister for stråleterapi. Fylkeslegen og Helsetilsynet fant at fylkeskommunenes handlingsplan av 18. november var tilfredsstillende, slik at varselet om påbud ble opphevet.

I de tilsynsbesøkene som er fortatt ved landets øvrige sykehus, fremkommer det av Helsetilsynets foreløpige rapport at det ikke er gitt varsel om påbud. Tilsynsmyndigheten følger imidlertid situasjonen nøye, og Helsetilsynet og fylkeslegene planlegger en større undersøkelse av forholdene ved flere av landets sykehus i løpet av inneværende år. Inntil denne undersøkelsen er gjennomført er det ikke mulig for meg å si noe mer detaljert om forholdene.

Oppsummering

La meg kort oppsummere:

1. Ut fra Helsetilsynets foreløpige orientering mener jeg at det er et forsvarlig tilbud ved innleggelse og behandling i norske sykehus.
2. Saken med pasienten som døde 25. september 1997 er nå under politietterforskning og behandles som en tilsynssak av Helsetilsynet. Ingen av disse instansene er ferdig med sin behandling. Foreløpig rapport fra Helsetilsynet tyder på at det kan ha vært visse uklarheter i forbindelse med innleggelsesprosedyren.

Helsetilsynet mener nå at ansvarsforholdene i spesialisthelsetjenestens akuttilbud, er ivaretatt på en hensiktsmessig måte i Oslo-regionen. De uklarheter som saken har avdekket, vil bli ivaretatt gjennom forbedring av rutiner.

Helsetilsynet har i brev av 3. februar konkluderte med at de tiltakene som Akershus fylkeskommune vil iverksette, er vurdert som tilstrekkelige. Påbudet er dermed etterkommet.

For min egen del, konstaterer jeg:
At Akershus fylkeskommune har tatt sitt ansvar i saken og vært med å besørge at forholdene ved SiA er bedret.
At det har skjedd en bedring av forholdene ved Sentralsykehuset i Akershus. Pasienter som sokner til SiA får nå et forsvarlig behandlingstilbud.

Situasjonen ved SiA og i Akershus fylkeskommune har vist betydningen av et aktivt tilsyn. Jeg varsler at Helsetilsynets sanksjonsmuligheter vil bli vurdert.

La meg avslutningsvis fastslå at norsk helsevesen har store utfordringer når det gjelder utstyr, personell og kapasitet.

I løpet av våren vil Stortinget få seg forelagt planer for utvikling av utstyr, kreftbehandling og psykiatri. For øvrig vil utvikling og produksjon ved sykehusene bli vurdert som en del av det kommunaløkonomiske opplegget.

Merk: Ikke stenografisk referat