Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Full deltakelse og likestilling, hva gjør regjeringen?

FFOs Kongress og representantskapsmøte, Hamar 26.11.99 - 28.11.99

(Kontrolleres mot fremføring!)

Jeg vil takke for at jeg er blitt invitert til å holde hilsningstale på vegne av regjeringen. I helgen skal dere behandle mange saker som er viktig for FFOs medlemmer og FFOs organisasjon i framtiden.

• FFO er for oss en viktig samhandlingspartner. For å kunne gjennomføre Regjeringens politikk for funksjonshemmede treng vi et nært og godt samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner.
• Voksenåsenerklæringen: Regjeringen sitt menneskesyn; alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd. Regjeringen skal arbeide for å styrke funksjonshemmedes levekår og rettigheter, og for at alle, ut fra egne forutsetninger, må få samme muligheter til å delta i aktiviteter i samfunnet.
• Hva har vi så langt gjort for å fylle de lovnader som er gitt i Voksenåsenerklæringen? viktige planer og meldinger vi arbeider med. hvordan dette arbeidet har betydning for FFOs medlemmer i hverdagen.

Stortingsmelding nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga

• Målsetting: Det norske velferdssamfunnet skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår. Målet om likeverdige levekår og fordeling er et verdivalg i samfunnsutviklingen. Regjeringen arbeider for et solidarisk og humant samfunn. Alle skal ha rett til grunnleggende inntektssikring og velferdstjenester fra det offentlige. Mennesket og de menneskelige behov skal stå i sentrum for samfunnsbygging og institusjonene i samfunnet.
• Undersøkelser viser at funksjonshemmede ikke har tatt del i den positive levekårsutvikling vi har sett i landet de siste årene.
• For å nå målene vil regjeringen blant annet arbeide for:
  • En rettferdig og effektiv skattlegging. Det varsles derfor i meldingen at Regjeringen vil arbeide for skatteregler som gir en bedre fordeling mellom høye og lave inntekter.
  • ”En mykere arbeidslinje”, der flere får plass i arbeidslivet, bl.a gjennom lønnssubsidium av lengre varighet for personer med variabel yteevne, mulighet for uførepensjon med 30 pst uføregrad, og mulighet for uførepensjonister å tjene 1G skattefritt.
  • ”Bedre offentlige tjenester”, der helse- og sosialtjenestene blir målrettet bedre mot brukere med størst behov.
  • ”En mer sosial boligpolitikk, bl.a. forbedringer i bostøtten for unge uføre.
  • -”Et mer finmasket sikkerhetsnett”, der det bl.a. vurderes å målrette grunnstønaden til drift av bil, slik at funksjonshemmede med svak økonomi kan få en bedre dekning av faktiske utgifter.

Stortingsmelding nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001

• Hovedmålet for regjeringens politikk for funksjonshemmede: Full deltaking og likestilling. Dette er i samsvar med FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming.
• Mennesker med funksjonshemming har de samme grunnleggende behov som alle andre. Det er ikke behovene, men løsningene som er annerledes.
• Fokus: å gjøre samfunnet mer tilgjengelig, sett i en større sammenheng. I tillegg til tilgjengelighet til fysisk miljø omhandler planen også tilgjengelighet til offentlig informasjon, ny teknologi, kultur, arbeidsmarked, osv.
• For personer med kognitive funksjonshemminger som psykisk utviklingshemming er det viktig med tilrettelegging av offentlig informasjon (lettlestinformasjon), bedre merking i offentlige rom og universell utforming av teknologisk utstyr.
• Stortingsmeldingen omfatter 161 tiltak fordelt på 10 departementers ansvarsområder. Planen har som kjent fire hovedsatsingsområder:

1. Et tilgjengelig samfunn
2. Planlegging og brukermedvirkning
3. Funksjonshemmedes rettigheter
4. Handlingsplan for økt sysselsetting

• Regjeringens statusgjennomgang for oppfølging av handlingsplanen, rundskriv I – 44/99, viser at de aller fleste prosjektene i planen er påbegynt.
• Sentralt i gjennomføringen av handlingsplanen står sektoransvarsprinsippet; alle, både funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede får dekket sine behov fra samme instans. Disse instanser skal supplere med særskilte ordninger for funksjonshemmede dersom de ordinære ordninger ikke er tilstrekkelige.
• Regjeringen har satt ned et eget utvalg som skal se på funksjonshemmedes rettigheter i en større sammenheng. Her skal ulike strategier og virkemiddel vurderes for å fremme målet om full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Utvalget, som er ledet av Sigurd Manneråk, skal levere sin innstilling 1. oktober 2000.
• Et treårig prosjekt blir nå utviklet for å styrke brukerveiledningen noen steder i landet. Departementet er inne i drøftinger med FFO og NHF for å avklare rammene. Hovedmålet er å framskaffe mer systematisk informasjon om rettstilstanden i praksis for funksjonshemmede.
  
  Begge disse to tiltakene vil samlet gi regjeringen et godt grunnlag for å vurdere behovet for endringer for å sikre funksjonshemmedes rettigheter og muligheter for deltakelse og likestilling i det norske samfunn.

Stortingsmelding nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring

• "Rehabiliteringsmeldinga", inneholder strategier for et mer systematisk og effektivt rehabiliterings- og habiliteringsarbeid på brukernes premisser. Tiltak for individet er her viktigst.

Omsorg 2000

• Jeg arbeider nå med en ny stortingsmelding som skal legges frem ved årsskiftet. Her er fokus på innhold i og kvalitet på tjenestene. Meldingen drøfter hva verdier omsorgstjenestene skal bygge på i årene framover, og de holdningsmessige og etiske spørsmål som tjenestene på alle nivå står overfor. Dette er viktige problemstillinger som berører alle brukere av pleie- og omsorgstjenester.

Veiledende retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede

• Det er nylig kommet ut nye veiledende retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd. Retningslinjene tar for seg blant annet rådens formål, organisering og arbeidsoppgaver. Rådene er viktige bindeledd mellom brukere, politikere og administrasjon. Statens råd for funksjonshemmede har utarbeidet et eget idehefte for råd for funksjonshemmede.

Rådene er og vil bli en sentral arena for brukermedvirkning i tiden framover. Jeg oppfordrer derfor FFOs medlemmer til å bruke rådene, samt å være pådriver for å få opprettet råd i de kommuner som ennå ikke har råd for funksjonshemmede.

Gode nyheter om unge funksjonshemmede ut av sykehjem.

• Det var en glede for meg at departementet hittil i år har mottatt søknader om utflyttingstilskudd for 70 yngre funksjonshemmede fra kommunene. Alle disse personene vil i løpet av neste år flytte ut fra aldersinstitusjonen de bor på. I vår arbeidet jeg målbevisst for å få utflyttingstilskuddet til kommunene økt fra kr 600 000 til 1 million. Vi ser nå resultatene. Søknadsmengden er nesten fordoblet fra i fjor. Det gleder meg at det nytter!
• Målet er at alle yngre funksjonshemmede som ønsker det skal få tilbud om egen bolig. Jeg vil derfor nøye følge utviklingen framover.
• Flere av de yngre funksjonshemmede som fortsatt bor på alders- og sykehjem er avhengig av både rehabiliterings- og botreningstilbud før faktisk utflytting kan skje. Jeg tok derfor initiativ til kontakt med 7 rehabiliteringsinstitusjoner for å få tilbud på bo- og treningsopplegg som tar sikte på å gjøre overgangen til egen bolig lettest mulig. Vi satser her på et prosjekt med regionale tilbud. Prosjektet har ei ramme på to år, og vil bli fullfinansiert av departementet i prosjektperioden.
• Vi har økt tilskuddet til kommunene til brukerstyrte personlige assistenter fra 9,6 mill. kroner i 1997 til 45 mill. kroner i 2000. Dette har medført en betydelig økning i antall funksjonshemmede som nå nyttegjør seg denne ordning. Vi har også fremmet forslag til Stortinget om endring i sosialtjenesteloven som vil innebære at alle kommuner får plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistent.

Mange utfordringer gjenstår før funksjonshemmede er sikret full deltaking og likestilling, men vi er på vei!
Lykke til med kongressen!