Tale i forbindelse med overrekkelse av røykfriprisen 1998 til Thor Heyerdahl
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Sosial- og helsedepartementet
Tale/innlegg | Dato: 30.04.1999
Statsråd Dagfinn Høybråten
Tale i forbindelse med overrekkelse av røykfriprisen 1998 til Thor Heyerdahl
Nationalteateret, 30. april 1999
Tobakk er i dag et av de største helseproblemene i verden. Ifølge beregninger fra WHO dør ca 3, 5 millioner mennesker av tobakksrelaterte skader hvert år. I 2030 er tallene forventet til å stige til ca 10 millioner dødsfall pr år på verdensbasis. Årlig dør det omtrent 7 500 mennesker i Norge av sykdommer som er påført som følge av røykingen. I tillegg er passiv røyking også årsak til flere hundre dødsfall hvert år. Det dør mer enn dobbelt
så mange mennesker av tobakk enn det gjør av aids, narkotika, mord, bilulykker, branner, selvmord og alkohol tilsammen. Hver andre røyker kommer til å dø av tobakksrelaterte skader.
I Norge røyker fortsatt ca 33 % av den norske befolkningen daglig. Dette er altfor høye tall som vi ikke kan være bekjent av. Trenden må snus – og vi må satse offensivt både internasjonalt og ikke minst nasjonalt. WHO`s satsing med ”The tobacco free initiative” er svært viktig for tobakkskadeforebygging globalt, og Norge bør være en pådriver i dette arbeidet. Her hjemme setter jeg forebygging av tobakksskader høyt på den politiske dagsorden. Dette fordi jeg er av den oppfatning at bruk av tobakk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død som kan forebygges. Vi arbeider i disse dager med å utvikle en ny strategiplan for å få ned røyketallene i Norge. I denne forbindelse vil nye tiltak og strategier bli vurdert. Målsetningen er å få ned tobakksbruken i Norge, både for dagligrøykere og av- og til røykere, gjøre barn og unge røykfrie og verne oss mot passiv røyking.
Tradisjonelt sett har vi brukt fire virkemidler i det tobakksforebyggende arbeidet. Dette er pristiltak, informasjon- og opplysningstiltak, hjelp til røykeavvenning og restriktive tiltak gjennom lov og forskrift. Dette er jo vel og bra, men et viktig forhold som jeg tror lett kan bli undervurdert er betydningen av voksne som rollemodeller. Voksne er rollemodeller og forbilder for barn og unge. Dette gjelder alle voksne, ikke bare som foreldre og nærmeste familie. Det gjelder skolepersonale, kjendiser, politikere, venner osv. Barn og unge ser på hva de voksne gjør i samfunnet og når voksne røyker blir dette en del av det ”voksenbildet” barn og unge får. Å røyke det er noe de voksne gjør og det er derfor voksent å røyke. På denne måten er vi voksne med på å legitimere tobakksrøyking. Flere røykfrie voksne gir røykfrie barn og unge. En av de største utfordringene er etter min mening å nå den voksne befolkningen og bevisstgjøre dem på deres funksjon som rollemodeller og ikke minst motivere dem til å slutte å røyke. Målet er at ikke røyking skal bli normen for barn og unge.
I er dag har jeg æren av å dele ut Røykfriprisen for 1998. Prisen deles ut for 5 gang og det er Røykfritt Miljø Norge og Landslaget mot tobakksskadene som står bak prisutdelingen. Utdeling av Røykfriprisen er en fin og viktig markering som setter fokus på en viktig sak. Å være røykfri er positivt og det gir mange helseeffekter. Kjente personer som støtter opp om det tobakkskadeforebyggende arbeidet er viktige budbærere i denne sammenheng. Vi er også avhengig av et konstruktivt og nært samarbeid med frivillige organisasjoner som gjør og har gjort en flott innsats på dette området.
Og så til dagens prisvinner. Prisvinneren for 1998 er en høyt respektert og ansett person så vel internasjonalt som nasjonalt. Han har seilt over mange hav og det i ulike farkoster og har vært en pioner på mange områder. Han har i sitt arbeid og sine ekspedisjoner flyttet grenser og kan vel populært sagt karakteriseres som en ”risk taker”. I forbindelse med en kampanje rettet mot tobakksrøyking på 70-tallet er han avbildet i en forholdsvis dramatisk situasjon til sjøs og han uttaler ” I am prepared to take a risk, but not the risk of smoking” – ”Jeg er ikke redd for sjanser, men jeg tar ikke sjansen på å røyke”. Plakatene som ble laget for godt og vel tjue år siden var blant de første som ble laget i sitt slag, og kampanjen var vellykket. Materialet ble senere også benyttet på 80-tallet.
Prisvinneren har i en årrekke hatt et bevisst forhold til tobakksrøyking og de helseskader som dette medfører. Han har ved sin innstilling til tobakk og ved sin adferd i ulike fora støttet opp om det tobakkskadeforebyggende arbeidet og har vært og er et godt forbilde i kampen mot tobakk.
Jeg har den glede å introdusere Thor Heyerdahl.
Lagt inn 3. mai 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen