Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Utdrag fra sosialministerens innlegg under lanseringen av idébanken

27. januar 2000

Kontroller mot framføring

Gratulerer med dagen!

• Etter en nedgang av sykefravær på begynnelsen av 90-tallet økende sykefravær siden 1994. Seks prosent av arbeidstakerne står for rundt 80 % av fraværet dekket av folketrygden. Høy sykefravær finner vi bla innen helse- og sosialsektoren, kommuneadministrasjon, renovasjon, vaskeri og rens, handelsnæringen og div. yrkesgrupper innen privat tjenesteyting.

Et høyt sykefravær forteller om mange enkeltpersoner i dette landet som sliter mellom sykdom og arbeid. Det forteller også om store utfordringer for mange bedriftsledere, viljen til kreativ tenkning, til varierte arbeidsoppgaver og vektlegging av et inkluderende arbeidsmiljø blir satt på prøve.

I dag er ca 15% av befolkningen i yrkesaktiv alder mer eller mindre permanent ute av eller på vei ut av arbeidslivet pga. helseproblemer. Det utgjør ialt ca 400.000 personer, som mottar sykepenger (utover 16 dager), rehabilitering, attføring eller uførepensjon. I tillegg kommer de sykmeldte innenfor arbeidsgiverperioden, og de arbeidsløse. Samtidig vet vi at ca 6 prosent av arbeidstakerne står for 80 % av langtidsfraværet. Sykefraværet alene kostet folketrygden ca 15 mrd i 1999 og ca 15 mrd for arbeidsgiverne.

Jeg møtte kostnadene med sykefraværet fra første stund i Sosial- og helsedepartementet. Det er ingen tvil om at økende utgifter bidrar til en økning på folketrygdens budsjett som gjør at andre gode tiltak må vike.

Gjennom møter med partene i arbeidslivet oppdaget jeg raskt og med glede hvor opptatt dere er av sykefraværsarbeid. Det foregår mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og arbeid for å forebygge sykefravær i bedriftene. Det er likevel ikke tilstrekkelig at enkelte bedrifter får det til. Det er heller ikke nødvendig å oppfinne kruttet hver gang på nytt. Eksisterende kunnskap bør spres og tas i bruk av flere bedrifter.

Selv hadde jeg i løpet av et par måneder en bunke klipp som fortalt om gode eksempler. Flere enn lokalavisenes lesere måtte få del i dem!Dette var bakgrunnen for at jeg ba en arbeidsgruppe bestående av partene i arbeidslivet og enkelte sentrale myndigheter til å utarbeide en prosjektskisse til en idébank for sykefraværsarbeid. Det arbeidet var utgangspunkt for opprettelsen av idébanken, og på budsjettet for 1999 ble det bevilget midler til et 4-årig prosjekt.

Ideébanken er et samarbeidsprosjekt mellom sentrale myndigheter og partene i arbeidslivet, og er forankret i ”Paraplyen for samarbeid for et arbeidsmiljø som fremmer helsen”.

La meg benytte anledningen til å nevne flere initiativ:

• Sandman –utvalget:

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal kartlegge årsaker til og foreslå tiltak for å redusere sykefravær og ny tilgang av uførepensjonister. Utvalget skal analysere og utrede tiltak på bedriftsnivå, behandlings-, rehabiliterings- og attføringsnivå og vil legge frem sin rapport innen 1. juni 2000. Utvalget ledes av fylkesrådmann Matz Sandman og har medlemmer fra de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, statlige myndigheter, brukerorganisasjoner.

• Forsøk i staten:

Regjeringen har også tatt initiativ overfor arbeidsgivere i kommunal og statlig sektor for å sette fokus på sykefraværsarbeid. Det har vært satt i gang systematiske tiltak innenfor HMS arbeidet i fem statlige virksomheter i 1998 og 1999 ( Posten, NSB, Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Rikshospitalet). Evalueringsrapport for forsøksvirksomheten kommer til høsten 2000.

• Aktiv sykmelding:

Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven hovedansvaret for attføring av egne ansatte. Det gjelder både tilrettelegging av arbeidsoppgavene under aktiv sykmelding og ved behov for mer varige tiltak. Dersom trygdekontoret ber om det, plikter arbeidsgiveren å redegjøre for muligheter for tilrettelegging slik at en sykmeldt arbeidstaker kan komme tilbake i jobb. Arbeidsmiljøtiltak bør rette seg mot det generelle arbeidsmiljøet, tiltak mot risikogrupper for tidlig å kunne oppdage sykdom og sette i gang tiltak for å forhindre utvikling til arbeidsuførhet, og tiltak rettet mot de som allerede er langtidssykmeldt.

Å bedre det fysiske arbeidsmiljøet er viktig, men også bedring av det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning.Et godt forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vil også lette samarbeidet om tiltak i sykefraværsarbeidet. Spesielt er arbeidstakerens forhold til nærmeste leder viktig. Et godt arbeidsmiljø vil også gjøre det lettere med tidlig intervensjon, uten at noen behøver å føle seg mistenkeliggjort.

Aktiv sykmelding er et viktig virkemiddel for å prøve ut den sykmeldtes arbeidskapasitet og forberede vedkommende på tilbakevending til arbeid. Ofte har man en restarbeidsevne igjen selv om man er syk. Aktiv sykmelding kan brukes fra første sykmeldingsdag, eller etter en stund. Man kan ha aktiv sykmelding på sin ordinære arbeidsplass, eller i en helt annen jobbsituasjon. Aktiv sykmelding kan også benyttes i rehabiliteringspengeperioden. Dersom arbeidstakeren trenger en annen type jobb, er det lettere for store bedrifter å finne et tiltak som passer. For små bedrifter kan det være vanskelig å finne et arbeid som kan passe. Regjeringen har nå fått tilslutning til at man kan få rehabiliteringspenger ved arbeidstrening hos annen arbeidsgiver.

2 % av de langtidssykmeldte benyttet aktiv sykmelding i 1997. I 1998 var tallet 4 %. I september 1999 var andelen steget til 5,3 %. Her er altså fremdeles et stort potensiale!

Utjamningsmeldinga

• En mykere arbeidslinje:

Noen personer klarer ikke å delta med full arbeidsinnsats, men har ikke så nedsatt arbeidsevne at de har krav på uførepensjon. I stedet har mange av dem vandret mellom forskjellige korttidsstønader og likevel endt opp med uførepensjon etter en stund. For denne gruppen har Regjeringen i utjamningsmeldinga foreslått noen varige tiltak:

• forsøk med mer varig lønnstilskott til personer med kroniske og variable helseproblem.
• forsøk med uførepensjon når arbeidsevnen er satt ned med mindre enn 50 prosent ned til 30 %, tre fylker og tre år.
• forsøk med kommunalt ansvar for formidling av vanskeligstilte arbeidssøkere

Formål med idébanken

• Idébanken skal være et virkemiddel for partene i arbeidslivet i arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet ved å formidle ideer og resultater fra prosjekter og forskning som bedriftene kan dra nytte av i sitt eget arbeid med å bedre arbeidsmiljø, oppdage risikogrupper og bedre oppfølging av deres egne sykmeldte. Også sentrale myndigheter vil kunne dra nytte av den kunnskapsbasen som skapes gjennom idébanken i sin politikkutforming.

For at dette formålet skal kunne nås må partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og sentrale myndigheter bidra inn til idébanken med den kunnskap de sitter inne med.

Forventninger til idébanken

• Idébanken skal innhente, systematisere, kvalitetssikre og formidle informasjon, kunnskap og erfaringer fra tiltak i arbeidslivet, forsøksvirksomhet og forskningsprosjekter. Den skal også bidra til å initiere nye tiltak og prosjekter Fra idébanken skal bedriftene kunne hente informasjon og kunnskap om effektive tiltak, men også være leverandør av egne erfaringer som kan deles med andre.
• Idébanken skal gjøre kunnskap tilgjengelig gjennom ulike kanaler og skape møteplasser for kunnskapsutveksling. Innsatsen for å redusere sykefraværet må imidlertid gjøres i bedriftene.
• Om idébanken kommer til å lykkes, vil i stor grad avhenge av hvor nyttig og lett tilgjengelig den blir vurdert av arbeidslivet og myndighetene. Dette blir idébankens store utfordring.

Lykke til!