Helseavdelingen

Rundskriv I-1/98

HA-JS

DATO: 01.98

Statsbudsjettet 1998: tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern i fylkeskommunene (BUDSJ. KAP. 743 POST 63, 64 og 65)

1. Innledning

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 ( St.prp. nr. 1 (1997-98) Sosial- og helsedepartementet, og budsjett innst.S nr. 11 - 1997-98) bevilget i alt 638 mill. kroner til psykisk helsevern i fylkeskommunene over kap 743. Dette er en økning i øremerkede tilskudd til psykisk helsevern på 229 mill. kr i 1998 i forhold til Budsjett-innst. S. nr. III (1996-97) (Stortingets vedtak av 1997 budsjettet (St. prp. nr. 1) var i tråd med denne). Av denne økningen er 11 mill. kroner en økning av det generelle øremerkede tilskuddet til fylkeskommunene (kap 743 post 63), 98 mill. kroner er et nyopprettet øremerket tilskudd til omstrukturering og utbygging av voksenpsykiatrien (kap 743 post 64) og 120 mill. kroner er videreføring og økning av det øremerkede tilskuddet til barne- og ungdomspsykiatrien (kap 743 post 65), som ble bevilget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 1997.

I dette rundskrivet vil det bli gitt en orientering om hovedmål, fordeling og resultatrapportering for fylkeskommunenes bruk av det generelle øremerkede tilskuddet. Tilskuddene til omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne, og til utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom vil bli omtalt kort. Nærmere omtale av disse tilskuddene vil bli gitt i ett eget rundskriv som vil bli sendt ut i nær framtid.

2. Hovedmål 1998

Psykiatrien vil være et av hovedsatsingsområdene i helsevesenet i årene som kommer. Ved behandlingen av St. meld. nr. 25 (1996-97), ba Stortinget Regjeringen snarest å fremme forslag om en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, herunder en økonomisk forpliktende opptrappingsplan. Departementet arbeider nå med en opptrappingsplan for psykiatrien. Denne skal legges frem for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai 1998. Økningen i de øremerkede tilskuddene til fylkeskommunene i 1998 inngår som en del av den satsingen som vil bli foreslått i opptrappingsplanen.

For det generelle øremerkede tilskuddet vil målsetningene for 1997 bli videreført, jfr. St. prp. nr. 1 (1997-98). Disse målsetningene er gjengitt nedenfor.

Fylkeskommuner må ved disponeringen av de generelle øremerkede midlene i 1998 ha vurdert:

• dimensjoneringen og eventuelt styrking av de ulike deler av behandlingstilbudet i institusjon. Det er viktig at kapasiteten i de ulike ledd i behandlingskjeden tilpasses slik at man sikrer tilgjengelighet og forsvarlig oppfølging av pasientene. Sosialkomiteen sa i sin innstilling til Stortinget (Innst. S. nr. 258 (1996-97)) at det inntil videre er helt nødvendig å opprettholde eksisterende institusjonsplasser. Videre har Stortinget i eget romertallsvedtak til innstillingen bedt regjeringen om “på kort sikt prioritere å øke sengekapasiteten ved de intermediære psykiatriske avdelingene samt øke antall senger på regionnivå innen barne- og ungdomspsykiatrien”. Departementet ber om at dette følges opp.
• egne tiltak for unge schizofrene. Behandlingen av unge schizofrene er krevende og vanskelig å gjennomføre poliklinisk. I de fleste tilfeller vil det være ønskelig eller nødvendig å tilby et fast organisert opplegg med opphold i døgn- eller daginstitusjon. Et slikt tilbud kan f.eks organiseres i egen avdeling eller det kan integreres i bredere avdelingsopplegg.
• behandlingskapasiteten innen barne- og ungdomspsykiatrien, særlig behov for døgnplasser for ungdom.
• Informasjonsmateriell til brukere og pårørende. Det vises til omtale i rundskriv I-4/97, hvor det ble bedt om at noe av de øremerkede tilskuddene fylkeskommunene mottar brukes til informasjonsspredning. I 1997 ble fylkeskommunene bedt om å fokusere på informasjon til pårørende. Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) utarbeidet en mal, som departementet sendte ut sammen med rundskriv I-37/97. I tillegg til å videreføre arbeidet med informasjon til pårørende, vil departementet at fylkeskommunene i 1998 spesielt sikrer informasjonsmateriale til brukere.

Innenfor de forutsetninger som er gitt nedenfor er det opp til hvert enkelt fylke å avgjøre hvordan de øremerkede bevilgninger kan nyttes best mulig. Det må understrekes at fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for planlegging, utbygging, finansiering og drift av tjenestene. Statlige øremerkede tilskudd endrer ikke dette forholdet. De statlige øremerkede tilskuddene skal komme i tillegg til fylkeskommunenes egen innsats, ikke erstatte denne.

Behovet for styrking av disse områdene vil variere fra fylkeskommune til fylkeskommune. Det er imidlertid en forutsetning at tilskuddet skal benyttes til å etablere nye og/eller videreføre evt. styrke tiltak/tjenester som er satt igang med øremerkede tilskudd fra 1995 og 1996. Dersom fylkeskommunene anser behovet på de prioriterte områdene som er beskrevet ovenfor for dekket og dokumenterer dette, jfr. pkt. 6 nedenfor, kan deler av tilskuddet benyttes til å styrke øvrige tjenester fylkeskommunen har ansvar for innen psykisk helsevern.

3. Særskilt forutsetning for tildeling av midler til fylkeskommunene

Departementet stiller som vilkår for tildeling av det generelle øremerkede tilskudd for 1998 at det nyttes på en måte som bidrar til at den enkelte fylkeskommune minst opprettholder dagens aktivitetsnivå. Implisitt stilles det dermed krav om at fylkeskommunen minst opprettholder egen finansiering av psykisk helsevern.

Forutsatt at aktivitetsnivået i 1997 ikke er lavere enn hva det var i 1996 vil 1997 være det utgangspunktet som departementet vil forholde seg til. Dersom fylkeskommunen må redusere sitt driftsbudsjett, stilles det som krav at psykisk helsevern ikke får større kutt enn andre sektorer, og at fylkeskommunen dokumenterer dette på en enkel måte.

Rapportene fra fylkeskommunene for 1996 viste at det ble overført totalt 107,9 millioner kroner til 1997. Midler avsatt til investeringer utgjør størstedelen av de overførte midlene. Intensjonen med bevilgningen er at den skal nyttes det året den er bevilget for. Med innføringen av egne tilskudd til utbygging og omstrukturering av den psykiatriske spesialisthelsetjenesten, vil departementet stille strengere krav om at det generelle øremerkede tilskuddet skal nyttes i bevilgningsåret. Dersom noen fylkeskommuner overfører store deler av bevilgningen i 1998 til 1999, kan det bli aktuelt å kreve tilsvarende eller lavere beløp tilbakebetalt.

Midler kan også kreves tilbakebetalt ved mangelfull rapportering eller andre brudd på forutsetningene for tildeling av midler.

Midlene for 1998 vil ikke bli utbetalt før rapportene fra fylkeskommunene for bruk av de øremerkede midlene for 1997 er mottatt og gjennomgått av departementet. Departementet vil derfor understreke viktigheten av at de frister som vil bli gitt for innsending av rapport blir overholdt.

4. Planlegging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser - Samarbeid med og veiledning til kommunene

I St. meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, er samarbeidet med brukere viet stor oppmerksomhet. I meldingen understrekes det bl.a. at tjenester må planlegges og organiseres bedre med sikte på å legge forholdene til rette for brukermedvirkning. Videre er det viktig at planlegging skjer i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Planlegging er et av områdene som er prioritert i kommunenes arbeid med styrking av tilbudet. Det er viktig at dette tilbudet ses i nær sammenheng med de fylkeskommunale tjenestene. Til veiledning i dette arbeidet har departementet satt i gang prosjektet “Helhetlig psykiatriplanlegging” ved SINTEF NIS i Trondheim. Det foreligger et veiledningsmateriale som er sendt kommunene og fylkeskommunene i ett eksemplar. Ytterligere eksemplarer kan kjøpes hos SINTEF UNIMED NIS. Materialet omfatter

• veiledning om gjennomføringen av planprosessen
• skjema for informasjonsinnhenting fra pasienter
• skjema for informasjonsinnhenting fra fagpersonale
• skjema for vurdering av tjenestebehov
• mal for virksomhetsplan

Departementet understreker at den enkelte kommune og fylkeskommune selv avgjør i hvilken utstrekning materialet skal nyttes og eventuelle lokale tilpasninger i opplegget.

Som foreslått i St. meld. nr. 25 vil det bli opprettet et særskilt sekretariat som skal behandle søknader fra fylkeskommunene om midler til omstrukturering/utbygging av voksenpsykiatrien og utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien. Dette sekretariatet vil også bistå fylkeskommunene i å utarbeide planer og søknader. Planene for fylkene i hver helseregion samordnes ved behandling i det regionale helseutvalget. I den forbindelse vises det rundskriv I-49/97 pkt. 2.6, om tilskudd til “Helseregionale og andre samarbeidstiltak”. Midlene er ikke øremerket somatisk spesialisthelsetjeneste, men kan også brukes til planarbeid knyttet til psykiatri.

Videre vises det til at Kommuneforlaget har utarbeidet en håndbok i kommunal planlegging på dette feltet; “Snu på flisa !”. Håndboka gjennomgår det generelle grunnlaget for planarbeidet og gir forslag til organisering av og metode for arbeidet. I boka inngår også konkrete forslag til saksframlegg m.v. som kan være nyttige i arbeidet.

Departementet vil også understreke behovet for samarbeid med og veiledning til kommunene. Personer som har behov for tjenester både fra kommune og fylkeskommune, kan ofte oppleve hjelpeapparatet som uoversiktlig og vanskelig å finne frem i. Dette stiller store krav til samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Ved behandlingen av stortingsmeldingen pekte Stortinget på nødvendigheten av at ansatte på alle nivåer viser fleksibilitet og samarbeidsvilje. Utgangspunktet skal være at tjenestene og tilbudene skal være til det beste for pasientene og på pasientenes premisser. Stortinget understreket videre at kommuner og fylkeskommuner må samarbeide allerede på planstadiet slik at tjenestetilbudene kan tilpasses hverandre.

En del kommuner og fylkeskommuner har etablert faste samarbeidsrutiner om felles pasienter. Erfaringene her er overbevisende gode. Samarbeidet baserer seg på en erkjennelse av at gjensidig forpliktende samarbeid fremmer pasientens interesser og letter arbeidet med å løse vanskelige situasjoner som kan oppstå. Tilbakemeldinger fra kommuner viser at et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten skaper trygghet og nødvendig fleksibilitet hos personalet både i kommune og fylkeskommune, enten det dreier seg om behov for konsultasjon om en pasient som bor hjemme - evt. etter utskrivning fra institusjon, eller i forbindelse med (re)innleggelse. For mennesker med psykiske lidelser er det særlig viktig at de ulike delene av tjenesteapparatet, uansett forvaltningsnivå, utgjør et sammenhengende behandlingsnettverk. Tilbakeføring av psykiatriske langtidspasienter til kommunene vil også medføre økte behov for veiledning fra spesialisthelsetjenesten.

Departementet har ved tildeling av øremerkede midler til kommunene bedt de prioritere kompetansehevende tiltak, og ansette personell med spesiell kompetanse om mennesker med psykiske lidelser. I mange kommuner er det kun en ansatt med særskilt relevant utdanning. Det kan være ønskelig at fylkeskommunene bistår i å etablere faglige nettverk, både gjennom utdanningstiltak og fagsamarbeid.

5. Fordelingen av det generelle øremerkede tilskudd på totalt 420 mill. kroner til psykisk helsevern i fylkeskommunene.

For 1997 ble det etter søknad fordelt 26.713.000 kroner til økt antall plasser ved fylkeskommunale sikkerhetsavdelinger. Disse midlene videreføres med 13.357.000 kroner i 1998, mens 13.356.000 kroner legges inn i det generelle øremerkede tilskuddet. Fordelingen av midlene til fylkeskommunale sikkerhetsavdelinger fremgår av tabell 1 til slutt i dette rundskrivet. Fylkeskommunene er også orientert om denne fordelingen i tidligere korrespondanse.

Videre er det av de 420 mill. kroner satt av 2 mill. kroner til oppfølging av regionale sikkerhetsavdelinger.

De øvrige midlene (404.643.000 kr.) fordeles etter samme metode som i 1995, 1996 og 1997. Dette innebærer at 60 pst., eller 242.784.000 kroner, fordeles etter de aldersrelaterte kriteriene, mens 40 pst., eller 161.857.000 kroner, fordeles etter antall barn og unge 0-18 år. Fordelingen av midler til den enkelte fylkeskommune er vist i tabell 1.

6. Øremerket tilskudd til omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne og øremerket tilskudd til utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom

Det er for 1998 bevilget 98 mill. kroner til omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne over kap. 743 post 64, og 120 mill. kroner til utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom over kap. 743 post 65. Midlene vil bli fordelt etter søknader fra fylkeskommunene.

Som nevnt tidligere i dette rundskrivet vil vi komme nærmere tilbake til søknadsfrister, prosedyre for søknadsbehandling og tildeling, og krav til rapportering for disse tilskuddene i et eget rundskriv. Vi vil i dette rundskrivet bare gi en kort informasjon, slik at fylkeskommunene allerede nå kan komme i gang med å utforme søknader.

Et statlig tilskudd må ses som en stimulans til videre fylkeskommunal utbygging og nødvendig omstrukturering av tilbudet, ikke statlig fullfinansiering. Stortingets behandling av den bebudede opptrappingsplanen vil gi viktige signaler vedrørende omfanget av øremerkede tilskudd i årene fremover. Midlene kan benyttes både til investeringer og drift. For begge tilskuddene vil de signaler/føringer som er gitt i St. meld. nr. 25 (1996-97), Innst. S. nr. 258 (1996-97) og St. prp. nr. 1 (1997-98) bli lagt til grunn for tildeling av midler.

Tilskuddet til omstrukturering og utbygging voksenpsykiatrien vil bli fordelt til omstrukturering og utbygging av tjenester som fylkeskommunene gjennom søknad dokumenterer at det er mangel på i fylkene. Midlene skal kunne delfinansiere både investeringer og drift i en oppstartingsperiode. Vurderingen av fylkeskommunale planer og tildelingen av midler til omstrukturering og kapasitetsoppbygging vil skje etter felles overordnede retningslinjer. Blant annet vil følgende retningslinjer vil bli lagt til grunn ved behandling av søknadene:

1. Det er viktig å bygge opp kompetanse og tilbud nærmest mulig brukerne. Spesialisthelsetjenesten må ivareta viktige støttefunksjoner for de kommunale helse- og sosialtjenestene, slik at disse blir i stand til å yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Departementet ønsker særlig å stimulere fylkeskommunene til å bygge lett tilgjengelige distriktspsykiatriske tjenester videre ut. Disse må disponere lavterskeltilbud som kan gi tilbud i krisesituasjoner, om nødvendig i form av døgnopphold, for i størst mulig grad å bidra til at lidelser ikke forverres slik at innleggelser med tvang i sentrale institusjoner blir nødvendig.
2. Tjenestetilbudene og institusjonene må være tilstrekkelig differensiert til å yte hjelp som er i overensstemmelse med de ulike brukergruppenes behov. Det må utvikles målrettede behandlingsprogrammer basert på dokumentert kunnskap om hva som er virksom behandling og rehabilitering.
3. Det kan ytes støtte til oppbygging av nye institusjonsplasser når det kan dokumenteres at det er mangel på bestemte typer plasser. Når omfang og typer av institusjonsplasser planlegges må det tas hensyn til at hele behandlingsnettverket skal fungere sammenhengende, slik at pasientene ikke må være for lenge innlagt i institusjon fordi andre tilbud mangler, og heller ikke må skrives ut for tidlig.

For tilskuddet til utbygging av barne- og ungdomspsykiatri legges det opp til tilsvarende søknadsprosedyre som ved tildeling av midler i 1997, jfr. rundskriv I-26/97. Fordelingen av midler i 1997 er vist i tabell 2.

7. Resultatoppfølging og rapportering

Departementet vil komme tilbake med et rapporteringsskjema om bruken av det generelle øremerkede tilskuddet for 1998.

Rapporteringsskjemaer for 1998-bruken av midlene vil i hovedsak bygge på det rapporteringsskjemaet som fylkeskommunene fylte ut for bruken av tilskuddet for 1996, og rapporteringsskjemaet for bruken av midler i 1997 (som vil bli sendt fylkeskommunene i nær framtid).

Etter bevilgningsreglementets § 17 har forvaltningen (Departementet og fylkeslegen) og Riksrevisjonen adgang til å føre kontroll med at tilskuddet nyttes etter forutsetningene. Statlige myndigheter, herunder fylkeslegen, skal kunne innhente opplysninger som anses nødvendige.

Det er et vilkår for tildelingen av midler at fylkeskommunen sørger for tilfredsstillende rapportering når det gjelder bruk og evt. mindreforbruk av midler.

Med hilsen
Harald E. Hauge e.f.
		Jørn Sollid

Vedlegg:		Fordeling av midlene til den enkelte fylkeskommune
Gjenpart:		Kommunal- og arbeidsdepartementet Fylkesrevisjonen Statens helsetilsyn Landets fylkesmenn Landets fylkesleger Landets kommuner Kommunenes Sentralforbund Mental Helse Norge Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri AURORA Rådet for psykisk helse Voksne for barn

Tabell 1. Fordeling av generelt øremerket tilskudd 1998

Bevilgning		420.000.000
- Til sikkerhetsplasser		13.357.000
- Regionale sikkerhetsavd.		2.000.000
- Til innb. 0-18 år		161.857.200
- Til alle innb. vekttall		242.785.800

Fylkesnavn	Fordelt etter aldersrelaterte kriterier	Fordelt etter befolkningen 0 - 18 år	Til sikkerhets-plasser	Sum tilskudd
ØSTFOLD	13.884.000	8.321.000	0	22.205.000
AKERSHUS	22.326.000	17.170.000	867.000	40.363.000
OSLO	28.470.000	14.897.000	3.060.000	46.427.000
HEDMARK	11.363.000	6.207.000	213000	17.783.000
OPPLAND	10.960.000	6.157.000	0	17.117.000
BUSKERUD	13.101.000	8.102.000	0	21.203.000
VESTFOLD	11.620.000	7.463.000	867.000	19.950.000
TELEMARK	9.674.000	5.783.000	800.000	16.257.000
AUST-AGDER	5.536.000	3.901.000	0	9.437.000
VEST-AGDER	8.143.000	6.133.000	0	14.276.000
ROGALAND	18.178.000	15.287.000	1.287.000	34.752.000
HORDALAND	23.147.000	16.683.000	2.430.000	42.260.000
SOGN- OG FJORDANE	6.208.000	4.277.000	433.000	10.918.000
MØRE OG ROMSDAL	13.686.000	9.327.000	467.000	23.480.000
SØR-TRØNDELAG	14.194.000	9.509.000	1.233.000	24.936.000
NORD-TRØNDELAG	7.191.000	4.938.000	233.000	12.362.000
NORDLAND	13.457.000	9.080.000	667.000	23.204.000
TROMS	7.892.000	5.715.000	800.000	14.407.000
FINNMARK	3.754.000	2.907.000	0	6.661.000
SUM	242.784.000	161.857.000	13.357.000	417.998.000

Tabell 2. Fordeling av øremerket tilskudd til utbygging av barne- og ungdomspsykiatri i 1997

Fylkesnavn	Tilskudd 1997
ØSTFOLD	1.000.000
AKERSHUS	2.000.000
OSLO	3.364.000
HEDMARK	3.649.000
OPPLAND	5.000.000
BUSKERUD	3.980.000
VESTFOLD	15.500.000
TELEMARK	1.581.500
AUST-AGDER	4.500.000
VEST-AGDER	5.262.000
ROGALAND	6.850.000
HORDALAND	2.330.000
SOGN- OG FJORDANE	375.000
MØRE OG ROMSDAL	10.000.000
SØR-TRØNDELAG	2.170.000
NORD-TRØNDELAG	3.700.000
NORDLAND	7.500.000
TROMS	12.200.000
FINNMARK	200.000
SUM	91.161.500

Lagt inn 20 februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen