Sykehusavdelingen (telefaks 22 24 83 79)

	REF.	VÅR REF.	DATO
	99/01102	SAO MB	.06.99

Rundskriv I-34/99

Regionale helseplaner: Nasjonale mål og satsingområder for planperioden / gjennomføringsfasen 2001-2004

Innledning

Formålet med dette rundskrivet er å angi nasjonale mål og satsingsområder for regionale helseplaner for planperioden/gjennomføringsfasen 2001 – 2004 (jf plankalender i rundskriv I-19/99).

I rundskriv I-19/99 er det gitt utfyllende retningslinjer til forskrift om regional helseplan og presentert utkast til mal for planene. Nasjonale mål og satsingsområder som skal inngå i de fireårige regionale helseplanene, skal fastsettes av departementet for hver fireårs periode. Disse skal framlegges av departementet ved innledningen av hver planperiode slik at statlige satsinger og nasjonale mål kan legges inn i regionenes planer.

Departementet har lagt vekt på at de valgte satsingsområdene skal avspeile helsepolitiske mål og allerede vedtatte satsingsområder. Samtidig er det tatt hensyn til at planene skal være handlingsrettet og dokumentene kortfattede.

Departementet har valgt å begrense antall nasjonale satsingsområder til følgende tre hovedområder:

1. Bedre arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene
2. kreftbehandling
3. psykisk helsevern

Nærmere om bakgrunnen for valg av satsingsområder

Departementet har tatt utgangspunkt i St meld nr 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet, som ligger til grunn for formaliseringen av de regionale helseutvalgene og lovfesting av plikten til å utarbeide regionale helseplaner. Hovedkonklusjonen i meldingen er at de samlede ressursene, herunder helsepersonell, utnyttes for dårlig. Det er behov for bedre arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene og bedre skjerming av planlagt virksomhet. Bedre arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene gjennom sterkere samordning av spesialisthelsetjenesten, vil være hovedmålet med det regionale helseplanarbeidet.

Behovet for bedre arbeids- og funksjonsfordeling i sykehussektoren kommer også til uttrykk gjennom foreliggende utbyggingsplaner for sykehusene. En kartlegging av fylkeskommunenes planer for renovering/nybygg av sykehus i tidsrommet 1999-2010 viser at det er planer for investeringer i sykehusbygg for minst 30 milliarder kroner. Av disse gjelder ca 7,5 milliarder kroner prosjekter som er planlagt ferdigstilt i tidsrommet 1999-2001/2002. Utbyggingsplanene for perioden 2002-2010 er foreløpig kostnadsberegnet til ca 23 milliarder kroner, men tallmaterialet er mangelfullt og erfaringsmessig er anslagene satt for lavt. Regionale helseplaner skal være hovedinstrumentet for vurdering av behov for og prioritering av utbyggingsprosjekter, i tillegg til de vurderinger som skjer internt i den enkelte fylkeskommune (jf rundskriv I-20/99 Godkjenning av helseinstitusjoner – midlertidig ordning).

Kreftbehandling og psykisk helsevern er valgt som nasjonale satsingsområder fordi dette er fagområder med behov for omfattende løft. Disse er dessuten allerede vedtatt av Stortinget som satsingsområder. Det vises for øvrig til nærmere omtale i St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og i St prp nr 63 (1997-98) Om Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006.

1. Bedre arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehus – krav til planene

Bedre arbeids- og funksjonsfordeling er overordnet mål og satsingsområde for denne planperioden. Det er en forutsetning at de regionale helseplanene åpner for å vurdere hele spekteret av fylkeskommunale spesialisthelsetjenester, selv om departementet har utpekt kreftbehandling og psykisk helsevern som særskilte satsingsområder i denne planperioden. Flere helseregioner har satt i gang arbeid med å få til en bedre funksjonsfordeling mellom sykehusene. Status for prosjektene varierer fra utredningsstadiet til allerede gjennomført omorganisering innen enkelte fagområder. Regionene har ulike problemer og står ulikt. Departementet legger derfor opp til at helseregionene tar utgangspunkt i eget ståsted som grunnlag for planlagte endringer.

De regionale helseplanene skal i henhold til malen (vedlegg til rundskriv I-19/99) ha et langsiktig perspektiv ( en tidshorisont på 15-20 år) utover planperioden 2001-2004.

De regionale helseplanene skal omfatte følgende:

• Analyse av framtidig behov, senge- og behandlingskapasitet i helseregionen med en tidshorisont fram til 2015/2020 (jf malen – beskrivelse knyttet til del 1).
• Utredning av og anslag for mulig endring i kapasiteten som følge av endret funksjonsfordeling og etablering av samarbeidsordninger mellom sykehusene (jf malen - del 2).
• Strategier og tiltak for å møte framtidig behov i regionen (jf malen - del 2 og 3), herunder planer for sykehusutbygging. Tiltak i kommende planperiode må vektlegges. Det vil her være aktuelt å angi tiltakene på spesifikke fagområder.
• Prioriteringer og tiltak, inkl investerings- og driftskostnader osv skal beskrives (jf malen del 3).

Det langsiktige analyseperspektivet har først og fremst til hensikt å sikre at planene og den framtidige strukturen er fleksibel nok til å ta høyde for nye krav og muligheter i kjølvannet medisinsk utvikling og endringer i teknologi og behandlingsmetoder, samt demografiske endringer. Planer for framtidig struktur må også vurderes i lys av konsekvenser av andre styringsvirkemidler som innsatsstyrt finansiering og fritt sykehusvalg.

Rundskriv I-20/99 Godkjenning av helseinstitusjoner – midlertidig ordning stiller krav om ny vurdering av hvilke oppgaver det enkelte sykehus skal ha, bl.a. i forbindelse med bygging av nytt sykehus eller total renovering av eksisterende bygningsmasse. Fra det tidspunkt regionale helseplaner er vedtatt i 2001, vil departementet ved behandling av søknad om godkjenning av institusjoner og/eller helsetjenester (jf ny lov om spesialisthelsetjenesten) vektlegge at disse inngår i vedtatt regional helseplan.

Regional helseplan vil også være viktig som beslutningsgrunnlag ved fordeling av legespesialister. Departementet skal fastsette årlige rammer for antall nye stillinger og avtalehjemler som kan opprettes innen hver enkelt helseregion, fordelt på medisinske spesialiteter. De regionale helseutvalgene skal fordele stillingene videre til de enkelte institusjoner og avtalehjemler. Det forutsettes at planene for organisering av spesialisthelsetjenesten og regionenes innrapporterte behov for nye stillinger harmoniseres, slik at prioritering og fordeling av kvotene samsvarer med prioriteringene i regional helseplan.

2. Kreftbehandling – krav til planene

En av hovedstrategiene i Nasjonal kreftplan er å styrke kreftomsorgen gjennom regional planlegging og organisering, med vekt på samhandling mellom nivåene i helsetjenesten og funksjonsfordeling mellom sykehusene.

Erfaringene viser at vellykkede behandlingsresultater er avhengig av formålstjenlig samordning og arbeidsdeling mellom sykehusene slik at de som utfører behandlingen har tilstrekkelig kompetanse. Den samlede behandlings-kjeden der primærhelsetjenesten inngår, er viktig i denne sammenhengen. Enkelte kreftformer blir i Norge behandlet på for mange sykehus. Det er behov for en sterkere samling av enkelte behandlingsformer; for eksempel kirurgi. Det vises her til Statens helsetilsyns brev til departementet av 06.11.98 om organisering av primærdiagnostikk og behandling av brystkreft i Norge. (Det som anføres her, har trolig betydning for andre store kreftgrupper slik som tykktarmskreft.) For andre pasientgrupper kan det være aktuelt å spre tilbudene; for eksempel strålebehandling og lindrende tiltak. Lindrende behandling er eksempel på et fagområde der utfordringen er å spre kunnskap fra regionsykehusene til fylkeshelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

De regionale helseplanene skal omfatte følgende:

• Analyse av framtidig behov og behandlingskapasitet innenfor fagområdet kreft (jf malen - del 1).
• Organisering av sammenhengende behandlingskjeder fra primærhelsetjenesten til sentralsykehus og regionsykehus (jf malen - del 2 og 3).
• Strategi og tiltak for å møte nåværende og framtidig behov i regionen (jf malen - del 2 og del 3). Dette skal bl a omfatte

d)samordning av kirurgisk kreftbehandling,

e)strategi for utbygging strålebehandling og lindrende behandling/livshjelp (jf NOU 1999:2),

f)kompetansespredning og etablering av faglig samarbeid i regionen.

Det vises til departementets brev av 08.01.99 hvor det redegjøres for de statlige tilskuddsordningene i Nasjonal kreftplan. Se for øvrig kommentarer side 6 vedr konsekvenser for helseregion Sør og Øst av ny funksjonsfordeling mellom regionsykehusene innen fagområdet kreftbehandling.

3. Psykisk helsevern– krav til planene

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 forutsetter at fylkeskommunene utarbeider planer for omstrukturering og utbygging av det psykiske helsevern for voksne, og for barn og ungdom, som viser hvordan målene i Opptrappingsplanen skal nås i den enkelte fylkeskommune. Hovedpunktene i disse fylkeskommunale planene skal inngå i den regionale helseplanen. Departementet forutsetter at fylkeskommunene samordner planleggingen av psykiatriske helsetjenester i helseregionen.

De regionale helseplanene skal omfatte følgende:

• Analyse av framtidig behov og behandlingskapasitet innenfor psykisk helsevern for voksne og for barn og ungdom (jf over/malen - del 1).
• Strategier og tiltak for å nå målene i Opptrappingsplanen, herunder samordning, nettverkssamarbeid og funksjonsdeling innen tjenestetilbudet (jf malen - del 2 og del 3).
• Oppnevning av avdelinger innen helseregionen som skal være kompetansesenter på bestemte faglige områder for de andre aktørene i det psykiske helsevern i regionen (jf malen del 3).
• Kompetanseoppbygging i regionen, bl.a. spesialistutdanning, videre- og etterutdanning, arbeid for fagutvikling og kvalitetsutvikling (jf malen - del 3).

Gjennom planarbeidet bør det utvikles et fastere faglig samarbeid innen psykiatrisektoren i regionen. Det må legges til rette for nødvendig samordning mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og ungdom, og med nærliggende sektorer som rusomsorg og barnevern. Det vises for øvrig til departementets rundskriv I-24/99 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.

Forholdet til andre helsepolitiske mål

De tre hovedområdene bedre arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene, kreftbehandling og psykisk helsevern skal i særlig grad skal være gjenstand for regional samordning og satsing. Dette skal likevel ikke undergrave eller sette til side arbeidet med andre sentrale helsepolitiske områder. Departementet forventer at de regionale helseutvalgene og fylkeskommunene følger opp vedtak om andre helsepolitiske satsingsområder i tråd med gjeldende lovverk.

Rekruttering av helsepersonell, undervisning, utdanning og forskning er nødvendige elementer for å sikre dagens og framtidas pasienter en tilfredsstillende spesialisthelsetjeneste. Flere regioner arbeider allerede med tiltak for å styrke forskning, utdanning og rekruttering innen helseregionen. Departementet antar derfor at sykehusenes oppgaver slik de er omtalt i § 3-8 i den nye loven om spesialisthelsetjenesten; pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende, blir ivaretatt i regionenes egne prioriteringer av satsingsområder og i regionenes og fylkeskommunenes øvrige arbeid.

På bakgrunn av NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten i Norge og NOU 1998:9 Hvis det haster… Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, tar departementet sikte på å legge fram en stortingsmelding om de akuttmedisinske tjenestene våren 2000.

Nærmere om strategier og tiltak – forholdet til malen

Regional helseplan skal presentere konkrete strategier og tiltak for hvert av målene. Dette gjelder både for de nasjonale satsingsområdene og for de områdene som regionene fremmer som sine egne mål og satsingsområder.

I forbindelse med rundskriv I-19/99 ble det utarbeidet utkast til mal for regional helseplan. Dette er en generell mal og vi har valgt ikke å foreta endringer i denne malen, som i prinsippet kan ligge fast for flere planperioder. De presiseringer som framgår av dette rundskrivet er tenkt å skulle bli ført inn i den tidligere utsendte malen.

De valgte strategier og tiltak skal begrunnes. Det skal framgå konsekvenser for økonomi og personell og hvilken fylkeskommune som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket, når og hvordan dette skal skje.

Helseregion Sør og Øst – oppfølging av ny regioninndeling (fase 2)

Som en oppfølging av Stortingets behandling av St meld nr 37 (1997-98) er det satt i gang en samordning av regionsykehustjenestene for Helseregion Sør og Helseregion Øst (fase 2). Som det går fram av stortingsmeldingen, skal det ikke på kort sikt skje endringer i de etablerte pasientstrømmer til regionsykehusene. Endringer i pasientstrømmene vil skje som følge av de funksjonsfordelingstiltak man kommer fram til i fase 2. De prioriterte fagområder for samordning er ortopedi, kreftbehandling, nevrokirurgi og medisinsk genetikk. Departementet vil komme tilbake med et eget skriv til Helseregion Sør og Helseregion Øst om konsekvenser for den regionale helseplanleggingen som følge av fase 2. Dette vil skje etter at departementet har fattet endelige vedtak i saken.

Tidsfrister og videre prosess

Dette rundskrivet er framskyndet i forhold til plankalenderen som er vedlagt rundskriv I-19/99, der det går fram at orientering om de statlige føringer for planprosessen først skal skje i januar/februar 2000. Etter planen skal det avholdes møter mellom departementet og de regionale helseutvalgene i perioden juli-september 2000, der hovedhensikten er å drøfte forslagene i regional helseplan. Frist for innsending av regional helseplan til departementet er 1. januar 2001.

Statens helsetilsyn er i ferd med å ferdigstille et arbeid med faglige tilrådinger innen flere fagområder. Disse vil bli sendt ut så snart de foreligger.

Med vennlig hilsen Håkon Melsom e.f.

Gerd Vandeskog

Kopi til:
Landets fylkeskommuner
Kommunenes Sentralforbund
Statens helsetilsyn
Landets fylkesleger

---

Sykehusavdelingen (telefaks 22 24 83 79)

Lagt inn 30.juni av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen