Del I

Del I

Veiledning om bestemmelser i forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. fra 1. januar 1998:

Krav til internkontroll / internkontrollsystem

Virksomheter som omfattes av forskriften skal fra 1. januar 1998 føre internkontroll og etablere et internkontrollsystem, jf forskriftens § 6. Dette innebærer at den enkelte virksomhet selv har ansvaret for å påse at de krav som er fastsatt i eller i medhold av lov overholdes.

Virksomhetene skal etablere systematiske tiltak og dokumentere disse for å sikre at forskriftens krav etterleves. De fleste virksomheter vil allerede være underlagt internkontrollplikt etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996. Forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder har et selvstendig internkontrollkrav, men det anbefales at virksomheter som allerede har innarbeidet internkontroll utvider sin dokumentasjon, slik at man får et samlet system som ivaretar kravene fra de forskjellige regelverkene, herunder kravene i forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder. Rettledninger og veiledere som er utarbeidet til internkontrollforskriften av 1996 kan benyttes som rettesnor i forhold til hva internkontrollplikten etter denne forskriften går ut på.

Krav til lokalene

• Tobakksrøyking tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet. Røykesonene skal være plassert slik at publikum slipper å gå gjennom disse for å komme til røykeforbudsonene. Både røykesonene og røykeforbudsonene skal være tydelig merket.
• Forskriften setter krav til virksomhetens ventilasjon. Virksomheter som omfattes av forskriften skal etablere ordninger som motvirker at tobakksrøyk overføres til røykeforbudsoner eller til områder som skal være røykfrie etter tobakksskadeloven § 6, f.eks. arbeidslokaler.
• Det er ikke tillatt å røyke ved disk hvor det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke med mindre det er innrettet særskilt ventilasjon som motvirker at tobakksrøyk fra publikumslokalet trenger inn i området bak disken.

I merknadene til forskriften er det foreslått hvordan man i praksis kan oppfylle forskriftens krav til ventilasjon. Merknadene til forskriften er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning. Det er opp til de enkelte virksomheter selv å avgjøre hvordan kravene skal etterleves. Forskrift og veiledning bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Kravene vil bl a være oppfylt dersom :

• ventilasjonen i lokalet er mekanisk balansert med like mye tilførsel som avtrekk av luft,
• ventilasjonen er innrettet slik at uteluft tilføres røykeforbudsonen og trekkes ut fra røykesonen og
• det ikke foretas resirkulering av inneluft, omluft.

For å redusere de ansattes problemer med luftkvaliteten i røykesonen, bør det plasseres et ventilasjonsanlegg med avtrekk i tak over røykesonen med en effekt som tilsvarer minst 20 liter luft pr sekund pr person. Dyser for tilførsel av frisk luft bør legges til de faste arbeidsstasjoner. Røykesonen bør forøvrig legges så langt vekk som mulig fra de faste arbeidsstasjonene.

Det særskilte kravet til ventilasjon ved disk hvor det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke vil være oppfylt dersom luft tilføres med lav hastighet over en vesentlig del av takflaten bak disken. En vertikal lufthastighet i oppholdssonen på 0,15 - 0,2 m/s som tilsvarer opp til 200 l/s pr kvadratmeter, vil kunne tilfredsstille dette. Avtrekket bør plasseres i tak utenfor disken slik at luften strømmer ut i publikumslokalet og dermed danner en sperre mot tobakksrøyk.

Veiledende norm for luftkvalitet

Forskriften med merknader gir anvisning på ønsket grense for nikotin i omgivelsesluft i røykeforbudsonene på serveringsstedene. Som veiledende norm til luftkvalitet i virksomhetene gjelder at røykeforbudsonene ikke bør inneholde mer enn 1 mikrogram nikotin pr kubikkmeter luft. Av helsemessige hensyn bør virksomhetene tilstrebe å etterleve denne normen. Av praktiske hensyn innføres det inntil videre en aksjonsgrense på 10 mikrogram nikotin pr kubikkmeter luft. Dette innebærer at det først vil være aktuelt for tilsynsmyndighetene å gripe inn når nikotinnivået overstiger denne grensen. Grensen er ikke absolutt, men vil være en indikasjon på om forskriftens krav etterleves.

I del II i dette rundskrivet gis det veiledning om måling av nikotin i inneluft på restauranter og andre serveringssteder til bruk for den enkelte virksomhet og for tilsynsmyndighetene. Forøvrig vises til selve forskriften og merknadene til de enkelte bestemmelsene i forskriften.

Tilsyn

Arbeidsdeling

Etter forskriftens § 10 er tilsynsmyndigheten delt mellom kommunestyret og Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet utøver tilsyn med at bestemmelsene overholdes i arbeidslokaler, mens den kommunale myndighet skal utøve tilsyn med at forskriftens bestemmelser overholdes ovenfor andre enn arbeidstakerne.

I deler av serveringslokalene vil tilsynet kunne bli overlappende. Kommunal myndighet skal føre tilsyn med at luftkvaliteten i røykeforbudsonen er tilfredsstillende og at røykeforbudsone / røykesone er i overensstemmelse med forskriftens krav til størrelse, merking, plassering og adkomst. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at luftkvalitet og ventilasjon i røykesoner er tilfredsstillende av hensyn til arbeidstakerne, og at røykesoner er plassert eller innrettet slik at de ikke skaper problemer i forhold til faste arbeidsstasjoner. Videre fører Arbeidstilsynet tilsyn med forholdene på faste arbeidsstasjoner (kasser, barer m.v.). Arbeidsmiljøloven er grunnlag for Arbeidstilsynets tilsyn i tillegg til tobakksskadeloven.

Tilsynsansvar :

Skjematisk fremstilling av arbeidsdelingen med tilsyn på et serveringssted

Kontrollundersøkelser av nikotin i luft etter metoden som beskrives i rundskrivets del II er i hovedsak aktuelt i røykeforbudsonen som del av den kommunale myndighets tilsyn.

Rutiner for praktisk samarbeid om tilsyn bør utvikles lokalt. Samarbeidet bør også omfatte varsling tilsynsmyndighetene imellom ved mistanke om forhold som kommer inn under annen myndighets tilsyn, ikke er tilfredsstillende ivaretatt.

Tilsynsmyndighetens virkemidler

Tilsynsmyndighetene bør være innstilt på at det for enkelte virksomheter fortsatt kan ta noe tid å tilpasse seg kravene i forskriften. Der hvor kravene f.eks. nødvendiggjør større utbedringer av ventilasjonsanlegg o.l., bør det tas hensyn til om virksomheten har tatt initiativ til omstilling før virkemidler etter forskriften benyttes. Herunder bør det legges vekt på om virksomheten har en tidfestet fremdriftsplan for gjennomføring av tiltak. Tidsfrister for gjennomføring av tiltak kan fastsettes av tilsynsmyndighetene, jf bestemmelsen om retting i kommunehelsetjenesteloven.

Forskriftens § 11 viser til kommunehelsetjenesteloven (khl) §§ 4a-7 om granskning, 4a-8 om retting og 4a-9 om tvangsmulkt.

· Granskning
Dersom målinger ikke er foretatt av virksomheten selv og innlemmet i internkontrollsystemet, kan tilsynsmyndigheten foreta målinger som beskrevet i dette rundskrivets del II for virksomhetens regning etter khl § 4a-7. Tilsvarende gjelder ved mistanke om at foretatte målinger ikke er riktig utført og dermed ikke gir et riktig bilde av situasjonen.

· Retting
Tilsynsmyndigheten kan pålegge forholdet rettet dersom forskriftens krav ikke etterleves, jf khl § 4a-8. Hva som skal til for å tilfredsstille kravene, vil bero på en konkret vurdering og være avhengig av forholdene på stedet. Eksempelvis vil utbedring av lokalets ventilasjon, innredning og renhold, flytting av røykesoner o.l. kunne avhjelpe forholdet.

· Tvangsmulkt
Etter khl § 4a-9 kan tilsynsmyndigheten ilegge virksomheten tvangsmulkt dersom et pålegg om retting ikke overholdes innen en fastsatt frist.

Det som er sagt ovenfor om kommunestyret som tilsynsmyndighet, gjelder tilsvarende for Oljedirektoratet, sjøfartsmyndighetene og Sysselmannen på Svalbard som tilsynsmyndigheter etter forskriftens §§ 14 og 15.

Dispensasjon

Etter § 12 i forskriften har tilsynsmyndigheten i særlige tilfelle adgang til å dispensere fra bestemmelsene i forskriften. Dispensasjonsadgangen retter seg først og fremst mot små virksomheter (med inntil 40-50 sitteplasser) der det kan være særskilt vanskelig å etterleve forskriftens bestemmelser. For større virksomheter skal dispensasjon i alminnelighet ikke gis.

Tilbake til første side