Vedlegg

Vedlegg

Forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v.

Fastsatt ved kgl. res. av 15. desember 1995 med hjemmel i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader § 6 åttende ledd og lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-1 annet ledd.

Kapittel I Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Formålet med denne forskriften er å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører.

Forskriften skal særlig gi vern mot passiv røyking.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder for kafeer, restauranter og andre serveringssteder der servering av mat og/eller drikke er stedets hovedvirksomhet, samt for barer, diskoteker og lignende steder, der nevnte steder ikke er åpne ut mot lokaler som brukes til annet formål.

Servering av mat og/eller drikke er stedets hovedvirksomhet når hovedformålet med virksomheten er servering av mat og/eller drikke eller mer enn 50 % av omsetningen skriver seg fra denne.

§ 3 Geografisk virkeområde

Forskriften gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

§ 4 Definisjoner

I denne forskrift forstås med:

Røykeforbudsone: Lokale eller del av lokale der det ikke er tillatt å

røyke.

Røykesone: Lokale eller del av lokale der det er tillatt å røyke.

Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.

Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer.

Kapittel II
Bestemmelser om internkontroll, røykesone, ventilasjon m.v.

§ 5 Ansvar

Eier eller den som disponerer lokalene, plikter å sørge for at bestemmelsene i forskriften overholdes.

§ 6 Plikt til internkontrollsystem

For å sikre at forskriften etterleves skal virksomheter som omfattes av forskriften, fra 1. januar 1998, føre internkontroll og etablere internkontrollsystem. Internkontrollsystemet skal kunne dokumenteres overfortilsynsmyndigheten.

Eier eller den som disponerer lokalene, har ansvaret for at internkontrollsystemet fungerer.

§ 7 Bortvisning

Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som disponerer lokalene, overtrer bestemmelsene i forskriften, kan bortvises.

§ 8 Røykesone mv

Eieren eller den som disponerer lokale, nevnt i § 2, kan tillate tobakksrøyking ved inntil 2/3 av bordene og sitteplassene i lokalet frem til 1. januar 1998. Fra dette tidspunkt kan tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet. Røykesonen skal i begge tilfeller være plassert slik at publikum ikke må gå igjennom denne for å komme til røykeforbudsonen. Begge sonene skal være tydelig skiltet eller tydelig markert på annen måte.

Fra samme tidspunkt er det ikke tillatt å røyke ved disk der det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke med mindre kravene til ventilasjon i § 9 annet ledd er oppfylt.

§ 9 Ventilasjon og luftkvalitet

Fra 1. januar 1998 skal lokaler nevnt i § 2 ha tilførsel og avtrekk av luft på en måte som motvirker at tobakksrøyk overføres til røykeforbudsone eller til områder som skal være røykfrie, jf tobakksskadeloven § 6.

Fra samme tidspunkt skal det der det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke ved disk innrettes særskilt ventilasjon som motvirker at tobakksrøyk fra publikumslokalet trenger inn i området bak disken.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om luftkvaliteten i lokalets røykesone og røykeforbudsone, herunder egnede kontrollparametre som markør for luftkvalitet.

Kapittel III
Administrative bestemmelser

§ 10 Tilsyn

Kommunestyret fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes i arbeidslokaler.

Når kommunestyret fatter vedtak innenfor sitt tilsynsområde, skal Arbeidstilsynet informeres, og omvendt. Kommunestyret avgjør i tvilstilfelle hvem som er myndighetsorgan. Før slikt vedtak fattes, bør kommunestyret innhente uttalelse fra Arbeidstilsynet.

§ 11 Tilsynsmyndighetens virkemidler

Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-7, 4a-8, 4a-9 og 4a-12 og arbeidsmiljøloven §§ 77-82 gjelder ved tilsyn etter forskriften her.

§ 12 Dispensasjon

Dersom det i særlige tilfelle vil virke urimelig å følge bestemmelsene i denne forskrift, kan tilsynsmyndigheten, jf §§ 10,14 og 15 etter søknad gi dispensasjon.

Ved vurderingen av hva som vil virke urimelig, skal det blant annet legges vekt på om økonomiske eller tekniske grunner gjør det særskilt vanskelig å etterleve forskriften.

Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for dispensasjonen. Dersom vilkårene ikke etterleves, kan dispensasjonen falle bort.

§ 13 Dispensasjonssøknad

Den som eier eller disponerer lokale som nevnt i § 2, kan søke om dispensasjon etter § 12.

På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg (AMU) skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten AMU skal uttalelse fra verneombudet legges ved søknaden.

Dispensasjonssøknaden rettes til tilsynsmyndigheten.

§ 14 Tilsyn med skip, herunder ferjer samt fartøyer og innretninger i petroleumsvirksomhet

Oljedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften her overholdes innen det ansvarsområdet Oljedirektoratet har på norsk kontinentalsokkel i henhold til arbeidsmiljøloven.

Sjøfartsmyndighetene fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes på skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. På passasjerferjer i innenriksfart registrert i kommunen er også kommunestyret tilsynsmyndighet, jf kommunehelsetjenesteloven § 4a-2.

I sin tilsynsmyndighet kan Oljedirektoratet og sjøfartsmyndighetene bruke tilsvarende virkemidler som de har etter gjeldende regler om helseforhold og arbeidsmiljø på skip og innretninger innen petroleumsvirksomheten.

§ 15 Tilsyn på Svalbard

Sysselmannen fører tilsyn med at bestemmelsen i forskriften her overholdes på Svalbard.

§ 16 Klage

Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunestyret. Før vedtak i klagesak treffes, skal det innhentes uttalelse fra fylkeslegen.

Direktoratet for arbeidstilsynet avgjør klager over vedtak truffet av det lokale arbeidstilsyn.

§ 17 Straff

Den ansvarlige, jf § 5 som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet forseelse.

§ 18 Ikrafttredelse

Forskriften trer ikraft 1. januar 1996. Fra samme dag oppheves forskrift fastsatt ved kgl. res. av 8. juli 1988, med hjemmel i tobakksskadeloven § 6 åttende ledd.

Merknader til enkelte paragrafer i forskriften

Til § 1

Forskriften her har samme formål som tobakksskadeloven; å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører. Forskriften skal særlig gi vern mot passiv røyking.

Til § 2

§ 2 har bestemmelser om virkeområdet for forskriften.

For barer, diskoteker og lignende steder er det ikke et krav om at servering av mat og/eller drikke skal være stedets hovedvirksomhet eller at mer enn 50 % av omsetningen skal skrive seg fra denne for å anvende bestemmelsen.

Det fremgår av bestemmelsen at den ikke gjelder for restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler, som brukes til annet formål, f.eks. åpne kafeer i kjøpesentra, ventehaller, vestibyler o.l. For slike steder vil tobakksskadeloven § 6 annet ledd, fjerde punktum, om totalt røykeforbud gjelde.

Andre eksempler på steder der forskriften ikke vil gjelde er:

• konditorier, bakerier og kiosker der stedets hovedvirksomhet ikke er servering av mat og/eller drikke eller når mindre enn 50% av omsetningen skriver seg fra denne.
• spiserom og kantiner på arbeidsplassen
• bingoer, foajeer i teatre, kino
• hoteller og andre overnattingssteder.

For disse steder gjelder tobakksskadeloven § 6 første og annet ledd. For hoteller og andre overnattingssteder innebærer dette at minst halvparten av rommene skal være røykfrie fom 1. januar 1996

Til § 4

Forskriften definerer lokale eller del av lokale der det ikke er tillatt å røyke som røykeforbudsone, og ikke røykfri sone. I tobakksskadeloven § 6 stilles det krav til at røyk ikke skal trenge over til den røykfrie sonen. Dette innebærer i praksis at det stilles krav til heldekkende vegger mellom røykesonen og den røykfrie sonen for å kunne oppfylle lovens krav.

For virksomheter som nevnt i forskriften § 2 stilles det imidlertid ikke krav til fysiske skiller mellom sonene. Av den grunn har en valgt å benytte betegnelsen røykeforbudsone.

Til § 5

Bestemmelsen sier at eieren eller den som disponerer lokaler, jf forskriften § 2, har ansvaret for at forskriftens bestemmelser etterleves. Dersom den/de som disponerer lokalene er noen andre enn eieren, er det disposisjonstageren(e) som har ansvaret.

Personer som på tross av advarsel fra eieren eller den som disponerer lokalene fortsatt røyker, kan bortvises.

Eieren eller den som disponerer lokalene, må gjøre oppmerksom på at det bare er tillatt å røyke der det særskilt er markert, og at vedkommende bortvises hvis vedkommende ikke avstår fra å røyke.

Til § 6

Begrepene internkontroll og internkontrollsystem er definert i forskriften § 4. Disse er likt utformet som definisjonene inntatt i forskrift om internkontroll fastsatt ved kgl. res. 22. mars 1991 (Helse, Miljø, Sikkerhet). Virksomhetene nevnt i § 2 vil samtidig være omfattet av denne "HMS-forskriften". Det legges opp til et tilsvarende tilsynssystem. Generell veiledning m.v. som er utarbeidet om internkontroll i helse-, miljø- og sikkerhetssammenheng, vil dermed kunne være til hjelp i forbindelse med innføring av internkontroll og internkontrollsystem i restauranter og andre serveringssteder. Det kan være hensiktsmessig at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens internkontrollsystem skjer i samarbeid med de ansatte.

Internkontrollplikten vil ikke omfatte målinger som foretas for å påvise mengde nikotininnhold i luften i røykeforbudsonen i medhold av § 9.

Til § 8 første ledd

Bestemmelsen sier at eieren eller den som disponerer lokalene, kan tillate tobakksrøyking ved inntil 2/3 av bordene og sitteplassene frem til 1. januar 1998. Fra dette tidspunkt kan det kun tillates tobakksrøyking ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene. Dette er minimumskrav. Det er ikke noe i veien for at eieren eller den som disponerer lokalene bestemmer at røykeforbudsonen skal være større, noe som særlig anbefales i perioden frem til 1. januar 1998. Røykesonen skal i alle tilfeller være plassert slik at publikum ikke må gå igjennom denne for å komme til røykeforbudsonen. Røykesonen skal ligge så langt fra faste arbeidsstasjoner, selvbetjenings- og kasseområder som mulig. Røykeforbudsonen skal ha like god standard som røykesonen.

Det stilles krav til at begge soner skal være tydelig markert med skilt eller på annen måte. Der hvor røykesonen ikke er skiltet eller markert er det ikke tillatt å røyke.

Til § 8 annet ledd

Fra 1. januar 1998 er det heller ikke som utgangspunkt tillatt å røyke ved disk der det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke. Røyking ved slik disk tillates imidlertid dersom de særskilte krav til ventilasjon jf § 9 annet ledd er oppfylt.

Til § 9 første ledd

Bestemmelsens krav til ventilasjon som gjelder fra 1. januar 1998 vil være oppfylt dersom:

• ventilasjonen i lokalet er mekanisk balansert med like mye tilførsel som avtrekk av luft,
• ventilasjonen er innrettet slik at uteluft tilføres røykeforbudsonen og trekkes ut fra røykesonen og
• det ikke foretas resirkulering av inneluft, omluft.

For å redusere de ansattes problemer med luftkvaliteten i røykesonen, bør det plasseres et ventilasjonsanlegg med avtrekk i tak over røykesonen med en effekt som tilsvarer minst 20 liter luft pr sekund pr person. Dyser for tilførsel av frisk luft bør legges til de faste arbeidsstasjoner. Røykesonen bør forøvrig legges så langt vekk som mulig fra de faste arbeidsstasjonene.

Som veiledende norm til luftkvalitet i virksomheter som er omfattet av forskriften gjelder følgende:

Røykeforbudsonen bør ikke inneholde mer enn 1 mikrogram nikotin pr kubikkmeter luft.

Statens institutt for folkehelse kan foreta målinger av nikotininnholdet i luften etter forespørsel og for oppdragsgivers kostnad. Kommunestyret kan forøvrig, jf lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 § 4a-7 beslutte at det skal foretas granskning av virksomhet hvor omkostninger betales av den ansvarlige for virksomheten.

Den veiledende normen vil bli benyttet fra 1. januar 1998. Fra samme tidspunkt trer bestemmelsen om at tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet ikraft.

Til § 9 annet ledd

Bestemmelsen som gjelder fra 1. januar 1998 stiller egne krav til ventilasjon ved disk hvor det foregår kjøp/salg/utlevering av mat og/eller drikke. Begrunnelsen for dette er å gi arbeidstakere som arbeider bak disken et vern mot passiv røyking.

Kravet til ventilasjon på slike steder vil være oppfylt dersom luft tilføres med lav hastighet over en vesentlig del av takflaten bak disken. En vertikal lufthastighet i oppholdssonen på 0,15 - 0,2 m/s som tilsvarer opp til 200 l/s pr kvadratmeter, vil kunne tilfredsstille dette. Avtrekket bør plasseres i tak utenfor disken slik at luften strømmer ut i publikumslokalet og dermed danner en sperre mot tobakksrøyk.

Til § 10

Myndighet og gjøremål som i denne forskriften er lagt til kommunestyret, kan delegeres etter reglene i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107.

Det vanlige er at kommunestyret delegerer oppfølgningen av tobakksskadeloven med forskrifter til et utvalg med ansvar for helse- og sosialsaker o.l. Tilsynsarbeidet kan utøves av kommunelegen.

Til § 11

Et vedtak om granskning, retting, eller tvangsmulkt er enkeltvedtak og kan påklages etter § 16 i forskriften her.

Til § 12

Bestemmelsen sier at tilsynsmyndigheten i særlige tilfelle etter søknad kan gi dispensasjon fra forskriften dersom det vil virke urimelig å følge bestemmelsene.

Tilsynsmyndighet vil etter omstendighetene være kommunestyret eller Arbeidstilsynet, jf forskriften § 10, Oljedirektoratet eller sjøfartsmyndighetene, jf § 14 eller sysselmannen på Svalbard, jf § 15.

Når kommunestyret er tilsynsmyndighet, skal uttalelse fra Arbeidstilsynet og kommunelege foreligge før en eventuell dispensasjon gis.

Bestemmelsen om dispensasjonsadgang er først og fremst aktuell for små virksomheter (med inntil 40-50 sitteplasser), der det kan være særskilt vanskelig å etterleve forskriftens bestemmelser. For større virksomheter skal dispensasjon i alminnelighet ikke gis.

Til § 13

Søknaden skal inneholde opplysninger om hvilke vanskeligheter virksomheten har med å etterleve forskriften, samt opplysninger om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å tilfredsstille forskriftens krav. Tilsynsmyndigheten bør inngå dialog med søker og sette vilkår for dispensasjonen. Dersom vilkårene ikke etterleves, kan dispensasjonen falle bort.

Vedtak i dispensasjonssaker er enkeltvedtak og kan påklages etter § 16 i forskriften her.

Til § 14 annet ledd

Her fremgår det at sjøfartsmyndighetene fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes på ferjer, skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. På passasjerferjer i innenriksfart registrert i kommunen er også kommunestyret tilsynsmyndighet. Her bør sjøfartsmyndighetene og kommunestyret samarbeide om tilsynet. Før kommunestyret fatter vedtak, innenfor områder hvor sjøfartsmyndighetene også er tilsynsmyndighet, bør kommunestyret innhente uttalelse fra sjøfartsmyndighetene, og omvendt.

Til § 16

Forvaltningslovens bestemmelser om klage og omgjøring gjelder for øvrig for vedtak etter forskriften her, jf forvaltningsloven § 28 flg.

Til § 17

Eiere eller de som disponerer lokalene har plikt til å sørge for at bestemmelsene i forskriften overholdes. De har ansvar for at det tydelig blir markert med skilt om det er tillatt å røyke eller ikke. Begge soner skal i henhold til forskriftens § 8 være merket. Ved overtredelse av bestemmelsene kan forskriftens straffebestemmelse komme til anvendelse.

Enhver enkeltperson plikter å overholde bestemmelsene. Enkeltpersoner har ikke adgang til å tenne sigarett, sigar eller pipe på steder under forskriftens virkeområde, der det ikke er markert med skilt at røyking er tillatt. Overtrer en enkeltperson forskriftens bestemmelser kan vedkommende bortvises fra lokalet. Straffeansvaret i forskriften omfatter imidlertid kun eieren eller den som disponerer lokalet.

Tilbake til første side