Historisk arkiv

I-20/99

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Godkjenning av helseinstitusjoner - midlertidig ordning

Rundskriv I-20/99

De regionale helseutvalgene
Landets fylkeskommuner
Landets sykehus
Landets fylkesleger

Godkjenning av helseinstitusjoner - midlertidig ordning

Dette rundskrivet gjelder godkjenning av sykehus og andre helseinstitusjoner som inngår i regional helseplan i henhold til lov om sykehus § 2a og lov om psykisk helsevern § 2a.

Etablering av helseinstitusjoner som omfattes av sykehuslovens § 1 og lov om psykisk helsevern § 1 og vesentlige bygningsmessige eller funksjonsmessige endringer av godkjent virksomhet, skal godkjennes med hjemmel i lov om sykehus § 3 første ledd og lov om psykisk helsevern § 2 femte ledd.

Nybygging av helseinstitusjoner eller vesentlige bygningsmessige eller funksjonsmessige endringer av virksomheten, krevde tidligere endring av godkjent fylkeskommunal helseplan. Fra 1. januar 1999 har sykehusloven og lov om psykisk helsevern fått en ny § 2 a som formaliserer det regionale samarbeidet og pålegger fylkeskommunene som utgjør en helseregion å utarbeide regionale helseplaner linkdoc040005-050005#doc(Ot prp nr 48 (1997-98)). Denne lovendringen innebærer at tidligere praksis med godkjenning av fylkeskommunale planer blir erstattet med at departementet vedtar regionale helseplaner. Regionale helseplaner etter den nye loven blir utarbeidet i 2000, Sosial- og helse-departementet skal vedta disse i 2001.

I forslaget til ny lov om spesialisthelsetjenesten linkdoc030005-050023#doc( Ot prp nr 10 (1998-99)) er det foreslått hjemmel for departementet til å utarbeide forskrifter om godkjenning av institusjoner eller helsetjenester. Gjeldende godkjenningsordninger vil bli vurdert i forbindelse med forskriftsarbeidet til denne loven.

I og med overgangen mellom gammelt og nytt lovverk, er det behov for en midlertidig ordning. Retningslinjene i dette rundskrivet baserer seg på gjeldende sykehuslov og vil gjelde fram til det tidspunkt regionale helseplaner er vedtatt av departementet.

1. Godkjenning av den enkelte institusjon

I Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-31/98 ble det orientert om at delegasjonen av myndigheten til å godkjenne somatiske og psykiatriske sykehus var trukket tilbake fra Statens helsetilsyn. Myndigheten til å godkjenne plan for etablering av, eller vesentlige bygningsmessige eller funksjonsmessige endringer av virksomheten ved det enkelte somatiske- eller psykiatriske sykehus, ligger nå i Sosial- og helsedepartementet. Som psykiatrisk sykehusavdeling forstås også distriktspsykiatrisk senter som er en del av somatisk eller psykiatrisk sykehus.

Plan for etablering av andre helseinstitusjoner og vesentlige bygningsmessige eller funksjonsmessige endringer av virksomheten ved slik institusjon skal fortsatt godkjennes av helsedirektøren, eventuelt fylkeslegen hvis godkjenningsmyndigheten er delegert han.

2. Hvilke tilfeller krever godkjenning

I tråd med det som framgår av rundskriv I-31/98, vil etablering og vesentlige endringer i godkjent virksomhet, utløse krav om godkjenning av Sosial- og helsedepartementet. Det stilles krav om godkjenning bl.a. i følgende tilfeller:

  • Nyetablering av sykehus
  • Ombygging og/eller utbygging av avdelinger/poster for å endre eller etablere nye funksjoner
  • Ombygging og/eller utbygging av avdelinger/poster for å øke behandlings-kapasiteten innenfor etablerte funksjoner, enten
  • v/ å øke sengekapasiteten med ti senger eller flere, eller
  • øke bemanningen for betydelig opprusting av dagbehandling og/eller poliklinisk aktivitet
  • Byggeprosjekt der kostnadsrammen er på 30 millioner kroner eller mer.

3. Krav om forankring i helseregionen

I de tilfeller det stilles krav om godkjenning av Sosial- og helsedepartementet (jf kriteriene over), skal planene for etablering eller endring utredes og vurderes i et regionalt perspektiv. Når saken oversendes departementet for godkjenning, skal hovedelementene i funksjonsprogrammet (se pkt 4) ha vært forelagt for det regionale helseutvalget, eventuelt som et ledd i behandlingen av fylkeskommunale handlingsplaner, for eksempel innen psykiatri. Uttalelsen fra det regionale helseutvalget skal følge saken og det skal være gitt en beskrivelse av hvordan det enkelte tiltak er relatert til eventuelt foreliggende regional plan.

Ved utbyggings- og ombyggingsprosjekter som i vesentlig grad berører fylkeskommunens totale kapasitet og struktur (for eksempel bygging av nytt sykehus eller total renovering av eksisterende sykehusbygg), skal følgende områder utredes med tanke på å gi en fullstendig vurdering av planene for utbygging/ombygging:

  • En behovsanalyse for senge- og behandlingskapasiteten i helseregionen, eventuelt begrenset til prosjektets vertsfylke og berørte nabofylker (avhengig av prosjektets størrelse og de geografiske forhold til regionen).
  • En analyse av eksisterende kapasitet i hele helseregionen, eventuelt begrenset til prosjektets vertsfylke og berørte nabofylker (avhengig av prosjektets størrelse og de geografiske forhold til regionen).
  • En utredning med anslag av mulig kapasitetsøkning i eksisterende sykehusbygg som følge av funksjonsfordelinger etter prinsipper som er gitt i foreliggende (regionale- og nasjonale-) utredninger.
  • En analyse av økonomisk situasjon og økonomisk bæreevne for den ansvarlige fylkeskommunen.

4. Departementets godkjenning av utbyggings-/ombyggingssaker skal baseres på funksjonsprogram

Departementets godkjenning av utbygging/ombygging av sykehus skal baseres på hovedfunksjonsprogram. En veileder med definisjoner for hovedfunksjons-program er under utarbeidelse av ”Kompetansenettverket for sykehus-planlegging”.

Hovedelementene i et funksjonsprogram omfatter følgende:

  • Plasserer prosjektet i forhold til regional helseplan, inkludert avgrensing til andre tjenester og sykehus.
  • Angir dimensjonerende geografiske forutsetninger med folketall for region-, sentral- og lokalsykehusoppgaver i planperioden.
  • Beskriver funksjoner, spesialiteter og organisering.
  • Gir informasjon om forventede aktivitets- og produksjonsdata som grunnlag for dimensjonering og rom.
  • Fastsetter arealrammene for hovedfunksjonene og dimensjonering av kapasitet i prosjektet, inkl. beregning av bruttoareal. Hovedfunksjonene er kategorisert i grupper slik at summen av funksjonene utgjør sykehuset som helhet.

De elementer av funksjonsprogrammet som legges fram for godkjenning, skal ledsages av et anslag for investeringskostnader for bygg og utstyr/inventar. Dette danner grunnlaget for seinere behandling av søknad om kapitalrefusjon. Det skal også legges fram anslag for personalbehov og forventet innvirkning på driftsutgifter.

5. Kapitalrefusjon

Det følger av sykehuslovens § 10 annet ledd og forskrift om refusjon av godkjente kostnader til amortisering og renter av 21.februar 1986 at staten etter søknad yter delvis refusjon av kapitalutgifter. Det ytes også refusjon for byggearbeider som ikke utløser krav om godkjenning etter sykehuslovens § 3; jf ovenfor pkt. 2. Fra 1.1.99 er kapitalrefusjonsordningen utvidet til også å gjelde psykiatriske sykehusbygg.

Godkjente kostnader til amortisering ved nybygg og/eller ombygging og kostnader til utstyr og inventar i forbindelse med nybygging eller ombygging, gir grunnlag for refusjon. Godkjente byggekostnader omfatter alle kostnader inkludert prosjektstyring, men eksklusiv råtomtpris og kunstnerisk utsmykning. Faktiske byggelånsrenter er inkludert. Utstyrskostnadene er en del av anleggskostnadene som omfatter innkjøp av løst utstyr og inventar. Naglefast utstyr tilhører bygget.

Det kreves at det skal legges fram byggeregnskap. Departementet vil presisere at planer som er godkjent av Statens helsetilsyn/fylkeslegen før 7. juli 1998 også gir grunnlag for refusjon av kapitalutgifter.

6. Byggearbeider ved sykehus som ikke krever godkjenning

Saker som ikke omfattes av de nevnte kriterier for godkjenning av departementet, behandles og vedtas av den enkelte fylkeskommune. Det påligger den enkelte fylkeskommune som utbygger å innhente nødvendig faglig bistand for å sikre at tiltaket er bygningsteknisk- og medisinsk forsvarlig.

I disse sakene vil det ved søknad om kapitalrefusjon bli stilt krav om at fylkestingets vedtak om gjennomføring av prosjektet er vedlagt søknaden. Byggeregnskapet vil bli lagt til grunn for beregning av refusjonsbeløpet.

Med vennlig hilsen

Håkon Melsom Andreas Disen

Kopi til: Statens helsetilsyn

Lagt inn 16. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen