Historisk arkiv

- Betydelige resultater. Nye oppgaver skal løses

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Statsministerens kontor

Pressemelding

113/1998
22. juli 1998

Statsminister Bondevik om Regjeringens arbeid:

- Betydelige resultater. Nye oppgaver skal løses

- Sentrumsregjeringen har fått gjennom betydelige saker som økt minstepensjon, kontantstøtte for småbarnsforeldre, etablering av Verdikommisjonen, og tre store helsepolitiske reformer innenfor kreftomsorg, psykiatri og utstyrsanskaffelse.

Det sa statsminister Kjell Magne Bondevik på et sommertreff med pressen i Stavern onsdag. Bondevik sa at Regjeringen vil følge opp disse reformene. – Men i tillegg vil vi legge økt vekt på viktige områder som distriktspolitikk, rettferdig fordeling, miljø og internasjonalt samarbeid, sa statsministeren.

Viktige oppgaver i høst

Høsten står alltid i statsbudsjettets tegn, men i tillegg framhevet Bondevik flere saksområder som også vil stå i fokus i høst.

Barne- og familiepolitikken: En milepel blir nådd 1. august, når kontantstøtten trer i kraft. Regjeringen arbeider også med en stortingsmelding som gir en grundig gjennomgang av barnehagetilbudet.

Skolepolitikken: Reform 94 skal nå vurderes, og det vil dessuten bli utarbeidet en stortingsmelding om et nasjonalt vurderingssystem for å sikre et likeverdig skoletilbud over hele landet. Hovedvekten vil ligge på utvikling av kvalitet, ikke kontroll.

Rettferdig fordeling: Den økte minstepensjonen er et viktig løft for en vanskeligstilt gruppe, og fordelingsspørsmål vil dessuten bli tatt opp i statsbudsjettet og drøftet på bred basis i en egen stortingsmelding om forskjells-Norge.

Distriktspolitikk: Regjeringen vil fortsette arbeidet for å styrke distriktene. Blant annet arbeider Regjeringen med å styrke finansmiljøer utenfor Oslo og Landbruksdepartementet har satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken.

Miljøvern: Miljøverndepartementet vil legge fram flere stortingsmeldinger til høsten, bl.a. om avfallspolitikken og om kystverneplanen.

Helsereformene: Oppfølgingen av reformplanene innen helsesektoren vil bli fulgt opp i fire lovforslag: en ny lov om pasientrettigheter og en lov om helsepersonell foruten revisjoner av lov om spesialisthelsetjenesten(den gamle sykehusloven) og psykiatriloven.

Samferdselspolitikken: Regjeringen vil i høst påbegynne arbeidet med en helhetlig plan for samferdselssektoren – herunder både vegtransport og jernbane, luftfart og skipsfart.

Bistandspolitikken: Regjeringen vil i statsbudsjettet legge fram gjeldsplanen for utviklingslandene, og legge fram nye strategier både for næringsutvikling i u-land og for den humanitære bistanden.

Menneskerettspolitikken: Det vil bli utarbeidet retningslinjer for menneskerettighets-politikken innen bistanden og fremmet forslag til lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Asyl- og flyktningepolitikken: Lovproposisjon om ny utlendingsnemnd vil bli lagt fram i høst.

Sykdomstegn i vår kultur

- Avsløringen av barnepornografi, bl.a. på Internett, er klare tegn på sykdomstrekk i vår kultur, sa statsministeren. - Det at noen finner å ville utnytte barn på denne måten og produsere den slags søppel, representerer et forkvaklet syn både på menneskeverdet og seksuallivet. Det er tragisk at det også finnes marked for den slags, sa han.

  • Fordi dette, på grunn av moderne kommunikasjonsteknologi, stadig oftere finner veien over landegrensene, er det nødvendig med et internasjonalt samarbeid for å bekjempe slik ukultur, sa Bondevik. - Både restriksjoner og tiltak for å avsløre ansvarlige som kan straffes for det som er ulovlig, må utprøves. Men samtidig må vi erkjenne at moderne kommunikasjonsteknologi begrenser våre muligheter til å styre ved hjelp av lover og regler. Derfor er det desto mer nødvendig å reise en ansvarsbevisst holdning, ikke minst hos barn og unge, ut fra sunne moralske normer og etiske verdier. Det trengs en ansvarsmobilisering både i vårt og i andre land for å hindre at vår kultur blir undergravd av spekulative og profittmotiverte krefter, sa statsministeren.
  • I dette perspektivet er det interessant at etableringen av den norske verdikommisjon har påkalt interesse i flere andre land, noe jeg også personlig har erfart, sa statsministeren.

Menneskerettighetsorgan i gang

Statsministeren sa at Regjeringens nye rådgivningsorgan for menneskerettigheter og norsk økonomi i utlandet – KOMPAKT – nå er kommet i gang. Foruten myndighetene, omfatter organet representanter for næringslivets organisasjoner, fagbevegelsen, menneskerettighetsorganisasjoner, bistands- og solidaritetsorganisasjoner og relevante forskningsmiljøer.

- Sentrale saker i dette organet nå utover høsten er et seminar om sanksjoner i menneskerettspolitikken, Norges politikk overfor Iran, og etiske retningslinjer for petroleumsfondet, sa statsministeren.

KOMPAKT skal møtes seks til åtte ganger i året. Det erstatter den forrige regjerings ”Møteplassen”, som hadde snevrere mandat og deltagelse.

Likestillingsloven skal revideres - debatt om mannsrollen viktig

Statsministeren sa at det er behov for en fornyelse av mannsrolledebatten. Dette må bli en debatt der mennene i større grad enn tidligere bidrar til å påvirke premissene i et likestillingsprosjekt hvor også menn kan finne seg til rette, sa Bondevik.

Statsministeren sa at Regjeringen vil ta initiativ til en konferanse om mannsrollen, der både fagfolk og politikere kan bidra til at det tas nye skritt fremover på dette området.

- Skal vi komme videre, må også menn delta og finne sin plass i arbeidet for likestilling. Størst virkning får vi når mennene selv videreutvikler sin identitet og sin rolle i forhold til målet om et samfunn med likestiling og likeverd, sa statsministeren.

- Når menn har både mest makt og mest penger, vet vi at dette ikke har bare en positiv side. Dette gir større eller mindre tap på andre livsområder, og trenger ikke gi den beste uttellingen på den verdiskalaen man bruker ved livets slutt, sa statsministeren.

Bondevik understreket at barna ikke må bli taperne i det store likestillingsprosjektet. - Har mannen kompensert der kvinnen har omprioritert i forhold til omsorgsfunksjonen i hjemmet, eller har resultatet i stedet blitt større offentlig omsorgsovertagelse enn vi egentlig ønsker? spurte han.

Lagt inn 22. juli 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen