Pressemelding

102/1998
24. juni 1998

Statsminister Kjell Magne Bondevik oppsummerer:

Sentrumsregjeringen har etablert seg.

Betydelige resultater etter første arbeidsår.

- Spådommene om at en sentrumsregjering ville være ”dødfødt” og ”luftslott”, er gjort ettertrykkelig til skamme. Etter det første politiske arbeidsår med en sentrumsregjering, kan vi slå fast at Regjeringen har etablert seg, overlevd harde angrep og levert betydelige politiske resultater. Sentrum har for alvor etablert seg som et tredje tyngdepunkt i politikken, og det har skjedd et ettertrykkelig brudd med den gamle to-blokk-tenkningen.

Det var statsminister Kjell Magne Bondevik som sa dette på den tradisjonelle halvårlige pressekonferansen, som ble avholdt i Oslo onsdag 24. juni. På pressekonferansen oppsummerte også Bondevik resultatene av Regjeringens arbeid og den politiske situasjon etter det første stortingsåret i denne valgperioden, og med en sentrumsregjering.

- For et år siden, fikk vi høre at all tale om en mulig sentrumsregjering var ”tankespinn”. Hvis den ble etablert, ville den knapt overleve de første ukene. Men nå er regjeringen etablert, den har overlevd det første stortings-året i denne valgperioden, og den har fremmet og fått tilslutning til en rekke store saker.

Dette irriterer selvsagt våre politiske motstandere og de kommentatorer som mente en sentrumsregjering var en dødfødt tanke. Mange av disse forsøker derfor nå å tegne et bilde av at Regjeringen ikke får gjennomslag for sine saker, og at blokkuavhengigheten er illusorisk. Men begge deler er feil.

Gjennomslag for viktige saker.

- Regjeringen har arbeidet systematisk med å følge opp Voksenåsen-erklæringen. Dette dokumentet er en programerklæring for hele fireårs-perioden, men allerede etter et arbeidsår kan vi levere betydelige resultater, sa Bondevik.

Statsministeren offentliggjorde på pressekonferansen – som ble holdt på Voksenåsen - et dokument som viste Regjeringens oppfølging av en rekke punkter i Voksenåsen-erklæringen, og også oppfølging av andre saker.

- Jeg innrømmer gjerne at Regjeringen også har hatt problemer med gjennomslag for en del av sine forslag. Slik vil det være for enhver regjering, og særlig for en mindretalls-regjering. Men listen over viktige saker som er fremlagt, og som har fått tilslutning, er så lang at vi har grunn til å være godt fornøyd med resultatet. La meg bare nevne følgende stikkord:

• innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre, som gir valgfrihet og rettferdighet.
• økt minstepensjon på 1 000 kr. i måneden, et velfortjent løft for en svakstilt gruppe (nå var det bred enighet i Stortinget om dette, i fjor voldsom kritikk).
• etablering av verdikommisjonen som er godt igang med sitt arbeid og som allerede har utløst en omfattende debatt
• opplegg for den bredeste og største helsesatsing noensinne, ved opptrappingsplan for psykiatrien, kreftomsorgen og utstyrsanskaffelse for sykehusene
• oppmyking av flyktninge- og asylpolitikken om omgjøring av flere saker til søkernes fordel
• økonomisk ”opprydding” i forbindelse med Gardermobanen
• plan for sanering av u-lands-gjeld som bidrag til en økonomisk og sosial utvikling i de fattigste landene.
• opplegg for norsk ratifisering av konvensjonen om forbud mot anti-personell-miner
• økning av studiestipendandelen fra 28 til 30%
• utsettelse av petroleumsinvesteringen for å dempe presset i norsk økonomi
• økte rammer for kommuneøkonomien neste år, kommunesektoren skal få reell vekst i inntektene på mellom 1 og 1 ¼% fra 1998 til 1999 og det legges opp til en vekst også i frie inntekter som kan bli inntil ¼%.
• avtale med begge bondeorganisasjonene om jordbruksoppgjøret, det beste oppgjør på mange år
• en ny og samlet opplæringslov som grunnlag for styrket kunnskaps-og verdiformidling

- Det hører også med i bildet at det så langt ikke er igangsatt bygging av gasskraftverk, og at Høyre og Fremskrittspartiet ikke fikk flertall for en merknad om slik bygging i innstillingen om klima-meldingen.

- I forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst og Revidert Nasjonalbudsjett i vår, har Regjeringen lagt vekt på å vise samarbeidsvilje. Vi har akseptert en del endringer i Regjeringens opplegg, men likevel innenfor rammer vi kan forsvare. Selv om Høyres og Fremskrittspartiets opplegg i økonomiske størrelser lå lengre fra Regjeringens enn Arbeiderpartiets gjorde, valgte de ved begge tilfeller subsidiært å slutte seg til et justert sentrums-opplegg. Disse partiene skal ha honnør for ryddig opptreden i så måte.

Blokkuavhengighet

- Selv om Høyre og Fremskrittspartiet har gitt subsidiær tilslutning til budsjettopplegget for 1998, innebærer ikke dette at vi er tilbake i gammel to-blokkdeling i norsk politikk. Selv om økonomi er viktig, er ikke all politikk bare budsjett. I flere saker har Regjeringen fått tilslutning fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Jeg er klar over at både Arbeiderpartiet og Høyre svært gjerne vil tilbake til det forenklede bilde av to blokker i norsk politikk. De blir tydelig forvirret når deres ”forenklede politiske verdensbilde” er knust, og kritikken tiltar i styrke på denne bakgrunn. Men jeg tror alle nå gjør klokt i å ta inn over seg at den politiske virkelighet er mer nyansert enn at partiene kan deles i to strengt adskilte blokker.

Den beste illustrasjon på blokk-uavhengighet er at Arbeiderpartiet beskylder Regjeringen for å gå for langt til høyre, mens Høyre kritiserer oss for å gå for langt til venstre. Jaglands ”krav” om at vi må ”velge side” er helt i strid med hans egen praksis der Arbeiderpartiet i regjering dels samarbeidet med sentrum, dels med høyre-siden.

Regjeringen vil også til høsten være åpen for et samarbeid om neste års statsbudsjett med ulike partier. Budsjettbehandlingen blir krevende, og krever vilje til fleksibilitet, samarbeid og ansvar fra alle partier på Stortinget. Norsk økonomi er god, og vi har mange fordeler og velferdsgoder som vi må ta vare på. Derfor trengs en nedkjøling av økonomien. Da er det ikke bare stramhet i budsjettene som er viktig, men også en nedbremsning av den høye investeringstakten. Det siste har åpenbart Arbeiderpartiet ikke erkjent, siden partiet ikke forsto poenget med konjunkturavgiften på investeringer.

Stramheten i budsjettet kan ikke oppnås ved ensidig enten å øke skatter og avgifter, eller bare å satse på budsjettkutt. Det er nødvendig med tiltak både på budsjettets inntektsside og utgiftsside. Det vil Regjeringen legge til grunn for sitt arbeid, sa statsministeren.

- Den internasjonale økonomiske situasjon skaper også økt usikkerhet for norsk økonomi. Den økonomiske krise i Asia og synkende oljepriser kan få betydelige konsekvenser for vår økonomiske situasjon. Dette krever varsomhet i den økonomiske politikken.

Styrket samhold i Sentrum

- Regjeringssamarbeidet har ført de tre sentrumspartiene enda nærmere hverandre. Kritikken fra de øvrige partiene på Stortinget har bare styrket samholdet. Alle tre regjeringspartier melder at de er godt fornøyd med samarbeidet og resultatene av Regjeringens arbeid så langt. Men vi har fortsatt mye ugjort. Regjeringen arbeider derfor ut fra et langsiktig perspektiv, samtidig som vi er klar over at vi som mindretallsregjering ikke har noen garanti for et langt liv.

Men vi kan konstatere at de mange dystre spådommene som ble sentrumsalternativet til del for ett år siden, nå er gjort til skamme. Det var få utenom sentrumspartiene selv som den gang trodde at vi sommeren 1998 ville sitte med en sentrumsregjering, som kan ta fatt på et nytt arbeidsår. Det er med glede jeg som statsminister for denne Regjering kan konstaterer at vi slik allerede har forandret det politiske landskap, sa statsminister Bondevik på sin pressekonferanse.