Historisk arkiv

- Jagland med vrengebilde av Kristelig folkeparti

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Statsministerens kontor

Pressemelding

Nr. 62/98
20. mars 1998

Statsminister Bondevik i Sogndal:

- Jagland med vrengebilde av Kristelig Folkeparti

- Arbeiderpartiet har nå tydeligvis oppdaget at Kristelig Folkeparti er en farlig konkurrent. Ap har derfor satt i gang et hardkjør mot KrF. Ved å tegne et vrengebilde av KrF som det største regjeringsparti, ønsker Ap og Thorbjørn Jagland å svekke sentrumsregjeringens stilling. Men angrepene er så urimelige at de vil virke mot sin hensikt; samholdet og kampviljen, både innad i regjeringen og i Kristelig Folkeparti, vil øke. Etter mange års Arbeiderparti-styre fikk vi i fjor høst et etterlengtet regjeringsskifte. Det er viktig at den nye regjeringen også får satt sitt preg på utviklingen i tiden framover.

Det var statsminister Kjell Magne Bondevik som sa dette i en tale i Sogndal fredag kveld. Bondevik var med på 50-års-jubileumsfesten for det lokale KrF-laget.

Bondevik sa i sitt foredrag at Arbeiderpartiets hardkjør både har vist seg i debatten om kontantstøtten for småbarnsforeldre og i spørsmålet om søndagsåpne butikker.

- Regjeringen ønsker en familiepolitikk med bl.a. bedre muligheter for småbarnsforeldre for tid til samvær med barna, større valgfrihet i omsorgsform og større rettferdighet i den økonomiske støtten. Det er dette debatten om kontantstøtten egentlig dreier seg om. Arbeiderpartiet står for en politikk med vekt på ensidig institusjons-omsorg og en urettferdighet når det gjelder økonomiske overføringer fra staten til foreldrene, avhengig av om de har eller ikke har barnehageplass. For å kunne fortsette denne ensidige politikken, prøver Arbeiderpartiet å komme med alle mulige motforestillinger mot en kontantstøtteordning. Flere av innvendingene rammer deres eget forslag om utvidet foreldrepermisjon. Det er viktig å holde fast ved hovedsaken: En familiepolitisk reform der kontantstøtte utgjør et sentralt element for å skape større valgfrihet, mer tid til barna og større rettferdighet i overføringsordningene.

I debatten om begrensning av søndagsåpne butikker prøver det vanligvis reguleringsvillige Arbeiderpartiet å fremstille Kristelig Folkeparti og de andre regjeringspartiene som bakstreverske. Men det var Thorbjørn Jaglands egen regjering som selv fremmet forslag om den såkalte ”Brustad-bua”, hvor begrensningen tar utgangspunkt i antall kvadratmeter. På grunn av innvendinger mot denne løsningen, har Senterpartiets saksordfører i Stortinget lansert en forslag om avgrensning i vareutvalget. Dette forslaget har også sine klare svakheter og er neppe en farbar vei. Men Jagland kunne ha spart seg å raljere med dette og å prøve å score billige politiske poeng, noe vi unnlot overfor hans eget forslag. Jeg trodde vi hadde et felles ønske om å verne de ansattes interesser mot omfattende søndagshandel, og å markere skillet mellom søndag og hverdag, slik at ikke søndagen blir som hverdagen når det gjelder vareomsetning. Vi trenger ordninger som markerer forskjellen mellom hverdag og helg og vekslingen mellom arbeid og hvile.

- Når Thorbjørn Jagland, som leder for det vanligvis så reguleringsivrige Arbeiderpartiet, generelt prøver å fremstille KrF som forbudsglad og representant for gledesløsheten, skyter kritikken så langt over mål at den faller på sin egen urimelighet. Jeg hadde ærlig talt ventet et annet debattnivå fra opposisjonslederen når han går til angrep på det største regjeringspartiet.

Bakgrunnen for Jaglands kritikk er nok bl.a. følgende: Kristelig Folkeparti har fremstått som et moderne kristen-demokratisk parti som fører an i en lenge etterlengtet verdidebatt som dreier seg om noe annet enn Arbeiderpartiets ensidige økonomisk-politiske tenkning. Sentrumspartiene er i ferd med å konsolidere seg som et styringsdyktig regjeringsalternativ. Begge disse forhold misliker nok Arbeiderpartiet på det sterkeste. Partiet har så langt opptrådt slik i opposisjon at det har spilt seg utover sidelinjen når det gjelder reell innflytelse på politikkens utforming. Partiet må bestemme seg om det vil søke innflytelse eller ikke, sa Bondevik.

Lagt inn 23 mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen