Pressemelding

Priv. til Red.:

Nr. 14/1998
11. februar 1998

Stedfortreder for statsministeren

Til tross for det siste tiårets kraftige endringer på kommunikasjonsfeltet, endringer som ikke minst nyhetsredaksjonene ligger i front med å følge, er én type pressehenvendelser svært forutsigbare når en statsminister er på reise: ”hvem er det som styrer landet nå?”, ”hvem er fungerende statsminister?” Juni-versjonen av spørsmålet er forøvrig mer omfattende: ”hvem er det som vikarierer for hvem når statsministeren og statsrådene nå tar sommerferie?”

Skuffelse og håp

Det er som om skuffelsen brer seg i redaksjonen når vi på slike spørsmål må svare at en norsk statsminister på reise i 1990-årene - innenlands eller utenlands - knapt nok er utenfor kontakt med sitt kontor og det øvrige regjeringsapparatet. De samme kommunikasjonsmidlene som redaksjonene bruker, gjør at statsministeren når som helst kan være i kontakt med regjeringsmedlemmer eller kontor.

Når vi så beretter om de svært avgrensede tidsrommene der et annet medlem av regjeringen likevel utfører noen av statsministerens oppgaver, er det som om journalisten tross alt øyner et håp. For, tross all kommunikasjonsteknologi må jo en annen lede regjeringskonferansene mandag og torsdag, og sitte ved Kongens høyre side i statsråd på Slottet på fredag.

Noen få timer i uken

Så da er det likevel en annen som ”styrer landet” når statsministeren er borte fra kontoret? Nei. Når regjeringskonferanser og statsrådsmøte i gjennomsnitt ikke utgjør mer enn 6-7 av ukens timer, og når statsministeren også i disse periodene som oftest kan kontaktes om det er nødvendig – for å gi råd eller for selv å treffe beslutninger, er det tabloide ”styrer landet” ikke dekkende for virkeligheten. På den annen side vil det være skriftlig nedfelt at statsråd NN den og den dagen har ledet en regjeringskonferanse eller kontrasignert statsrådsdokumentene, og følgelig har vært statsministerens stedfortreder i de aktuelle minuttene.

Rangordningen

Hvem det er som i disse avgrensede tidsrommene fungerer i statsministerens rolle, avgjøres av rangordningen i den sittende regjering. Siden 1905 har det, med to unntak, vært fast praksis at utenriksministeren er statsministerens faste stedfortreder. Om også utenriksministeren er fraværende, rykker de øvrige statsrådene opp etter hvor lenge de har sittet i regjering. Når to statsråder stiller likt etter slik ansiennitet, avgjør alderen.

Det første unntaket fra denne ordningen var da statsråd Kjell Magne Bondevik i 1985-1986 var utnevnt til statsministerens stedfortreder, og slik hadde rang foran utenriksminister Svenn Stray. I Willoch-regjerigens år som koalisjon (1983-1986) ble det også gjort unntak fra regelen om ansiennitet og alder for statsrådene, ved at de statsrådene som kom fra vervet som parlamentariske ledere, rangerte etter utenriksministeren (fra 1985 etter Bondevik og Stray).

Rekkefølgen idag

Det andre unntaket fra praksis siden 1905, gjelder fra regjeringsskiftet 17. oktober ifjor. Det innebærer at en av de tre partilederne i regjeringen – statsråd Anne Enger Lahnstein – er utnevnt til statsministerens stedfortreder, mens de to andre – statsrådene Valgerd Svarstad Haugland og Lars Sponheim – er nevnt etter henne ved utnevnelsen. Utenriksministeren, Knut Vollebæk, har dermed rang som nummer fem i regjeringen.

Når statsministeren og hans stedfortreder denne uken er i Japan, betyr det at det var nummer tre på listen - statsråd Svarstad Haugland - som satt ved Kongens høyre side i statsråd på Slottet fredag 6. mars, som ledet regjeringskonferansen mandag 9. og som leder regjeringskonferansen torsdag 12. februar. Det er etter planen Enger Lahnstein som sitter ved Kongens side i statsråd fredag 13. februar. Om både Enger Lahnstein og Svarstad Haugland er forhindret, overtar Sponheim disse oppgavene, deretter Vollebæk.

Den videre rekkefølgen i regjeringen er (etter alder siden ingen har vært statsråder tidligere): statsrådene Peter Angelsen, Gudmund Restad, Ragnhild Queseth Haarstad, Kåre Gjønnes, Aud Inger Aure, Eldbjørg Løwer, Odd Einar Dørum, Jon Lilletun, Dag Jostein Fjærvoll, Magnhild Meltveit Kleppa, Dagfinn Høybråten, Marit Arnstad, Hilde Frafjord Johnson og Guro Fjellanger.

Stedfortredere for statsrådene

En lignende stedfortrederordning finnes også for den enkelte statsråd, igjen primært for å dekke opp de 6-7 timene i uken som utgjøres av regjeringskonferanser og statsrådsmøte. Stedfortrederen kan ikke treffe avgjørelser av større betydning; det forutsetter i så fall fullmakt gitt ved kongelig resolusjon om den konkrete saken.

I den nåværende regjeringen er følgende statsråder gjensidige stedfortredere for hverandre: Lahnstein – Restad, Svarstad Haugland – Gjønnes, Sponheim – Dørum, Vollebæk – Frafjord Johnson, Angelsen – Arnstad, Queseth Haarstad – Fjellanger, Aure – Lilletun, Løwer – Fjærvoll, Meltveit Kleppa – Høybråten.

Lagt inn 11 februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen