Historisk arkiv

Priv. til red.: Stedfortreder for statsministeren

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Statsministerens kontor

Pressemelding

Nr. 100/1999
Dato: 1. juli 1999

Priv. til red.:

Stedfortreder for statsministeren

(Ajourført versjon av pressemelding 14/1998 og 99/1998)

Èn type pressehenvendelser dukker ofte opp når en statsminister er på reise eller ferie: ”hvem er det som styrer landet nå?”, ”hvem er fungerende statsminister?” Sommerversjonen av spørsmålet er mer omfattende: ”hvem er det som vikarierer for hvem når statsministeren og statsrådene nå tar sommerferie?” Svaret er at en norsk statsminister på reise eller ferie - innenlands eller utenlands – i dag knapt nok er utenfor kontakt med sitt kontor og det øvrige regjeringsapparatet.

De svært avgrensede tidsrommene der et annet medlem av regjeringen likevel utfører noen av statsministerens oppgaver, er når en annen enn statsministeren leder regjeringskonferansene mandag og torsdag, og sitter på kongens høyre side i statsråd på Slottet på fredag.

Noen få timer i uken

Uttrykket ”styrer landet” i statsministerens fravær står derfor ikke i forhold til virkeligheten i dagens kommunikasjonssamfunn. Regjeringskonferanser og statsrådsmøte utgjør i gjennomsnitt ikke mer enn 6-7 av ukens timer - om sommeren langt mindre. Statsministeren kan også i disse periodene som oftest kontaktes om det er nødvendig. Likevel vil det være skriftlig nedfelt at statsråd NN den og den dagen har ledet en regjeringskonferanse eller kontrasignert statsrådsdokumentene, og følgelig har vært statsministerens stedfortreder i de aktuelle tidsrommene.

Rangordningen

Hvem det er som i disse avgrensede tidsrommene fungerer i statsministerens rolle, avgjøres av rangordningen i regjeringen. Siden 1905 har det, med to unntak, vært praksis at utenriksministeren er statsministerens faste stedfortreder. Om også utenriksministeren er fraværende, rykker de øvrige statsrådene opp etter hvor lenge de har sittet i regjering. Når to statsråder stiller likt etter slik ansiennitet, avgjør alderen.

Det første unntaket fra denne ordningen var da statsråd Kjell Magne Bondevik i 1985-1986 var utnevnt til statsministerens stedfortreder, og slik hadde rang foran utenriksminister Svenn Stray. I Willoch-regjeringens år som koalisjon (1983-1986) ble det også gjort unntak fra regelen om ansiennitet og alder for statsrådene, ved at de statsrådene som kom fra vervet som parlamentariske ledere, rangerte etter utenriksministeren (fra 1985 etter Bondevik og Stray).

Rekkefølgen i dag

Det andre unntaket fra praksis siden 1905, gjelder fra regjeringsskiftet 17. oktober 1997. Det innebærer at den tidligere lederen i Senterpartiet – statsråd Anne Enger Lahnstein – er utnevnt som statsministerens stedfortreder, mens lederne for de to andre regjeringspartiene – statsrådene Valgerd Svarstad Haugland og Lars Sponheim – er nevnt etter henne ved utnevnelsen. Utenriksministeren, Knut Vollebæk, har dermed rang som nummer fem i regjeringen.

Når statsministeren og statsrådene nå tar sine sommerferier, betyr det at det etter planen er statsråd Sponheim som sitter ved kongens høyre side i statsråd på Slottet fredag 16. juli, mens statsråd Svarstad Haugland har denne rollen fredag 6. august. Ledelse av sommerens regjeringskonferanser vil etter planen veksle mellom statsråd Enger Lahnstein (torsdag 8. juli og torsdag 29. juli), statsråd Svarstad Haugland (torsdag 5. august) og statsråd Sponheim (torsdag 15. juli).

Den videre rekkefølgen i regjeringen er utenriksminister Vollebæk og deretter (etter ansiennitet og alder): statsrådene Peter Angelsen, Gudmund Restad, Kåre Gjønnes, Eldbjørg Løwer, Odd Einar Dørum, Jon Lilletun, Dag Jostein Fjærvoll, Magnhild Meltveit Kleppa, Dagfinn Høybråten, Marit Arnstad, Hilde Frafjord Johnson, Guro Fjellanger, Laila Dåvøy og Odd Roger Enoksen.

Stedfortredere for statsrådene

Det finnes også en stedfortrederordning for den enkelte statsråd, igjen primært for å dekke opp de timene i uken som utgjøres av regjeringskonferanser og statsrådsmøte. Stedfortrederen kan ikke treffe avgjørelser av større betydning i kollegaens departement; det forutsetter fullmakt gitt ved kongelig resolusjon i den konkrete saken.

I regjeringen Bondevik er følgende statsråder nå gjensidige stedfortredere for hverandre: Lahnstein – Arnstad, Svarstad Haugland – Gjønnes, Sponheim – Dørum, Vollebæk – Frafjord Johnson, Angelsen – Fjærvoll, Restad – Enoksen, Løwer – Fjellanger, Lilletun- Dåvøy, Meltveit Kleppa – Høybråten.

Den daglige politiske ledelsen i et departement der statsråden er på reise eller ferie, er det vedkommende statssekretær som står for. Statssekretæren har fullmakt til å fatte avgjørelser på statsrådens vegne.

Lagt inn 2. juli 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen