Pressemelding

Nr. 97/1999
24. juni 1999

Regjeringen lanserer programmet ”Et enklere Norge”

- Norge står foran et nytt årtusen og samfunnet må være godt rustet til å møte en fremtid hvor endringer vil skje i et stadig raskere tempo. Omstillingsevne blir viktig, og derfor vil regjeringen styrke arbeidet med å utvikle mer brukervennlige tjenester til næringslivet, kommunene og folk flest.

Det sa statsminister Kjell Magne Bondevik da han sammen med statsrådene Laila Dåvøy, Lars Sponheim og Odd Roger Enoksen, lanserte programmet »Et enklere Norge» på en pressekonferanse i Oslo torsdag.

Programmet har tre hovedmål:

Enklere forvaltning

Det skal bli enklere for bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner å ha kontakt med det offentlige. Regjeringen har som mål at det skal brukes mer ressurser på tjenester, framfor administrasjon og kontroll. Brukerens behov skal stå i sentrum for statens tjenester.

Enklere regelverk

Et godt regelverk bidrar til effektivitet og konkurransekraft i næringslivet. Det skal ryddes i lover og forskrifter. Unødvendige detalj- og dobbeltreguleringer skal fjernes.

Enklere for kommunene

Kommunene skal få økt handlefrihet. Statlige styringsvirkemidler skal ikke medføre unødvendig ressursbruk eller hindre effektive lokale løsninger.

Regjeringen inviterer alle til å bidra med forslag til forenklinger.

Prosjektkatalog

Til sammen 105 prosjekter er samlet i en egen katalog, og i programmets første fase vil Regjeringen legge fornyet kraft i den forenklingen som allerede pågår i departementene. Katalogen gir en oversikt som gjør det mulig å samordne bedre det arbeidet som er i gang, som gjør det lettere å se nye områder der det trengs forenklinger, og som bidrar til å gi forenklingsarbeidet det fokus sentrumsregjeringen ønsker det skal ha.

Prosjektene har ulik karakter – noen er viktige for mange, mens andre retter seg mot avgrensede brukergrupper. For eksempel vil arbeidet med en felles inngangsport for all offentlig informasjon på internettet – ”www.norge.no” - ha konsekvenser for store og ulike brukergrupper. Mens forenklingen av forskriftsverket for fiskeoppdrett letter arbeidet for en avgrenset, men svært viktig del av vårt næringsliv. Det er viktig å arbeide parallelt både med store og små forbedringer.

Fram til sommeren 2001 skal prosjektkatalogen oppdateres to ganger i året slik at alle kan sjekke fremdriften, se hvilke nye prosjekter som er satt igang og finne ut hvem som er ansvarlig for de enkelte prosjektene.

Enklere forvaltning

Forenkling av språket

Det er ikke bare mengden offentlig informasjon som skaper problemer. Det er ofte svært vanskelig å forstå hva som faktisk er innholdet i alle regler, rundskriv , skjemaer og brev som produseres. Regjeringen har derfor gitt alle departement, med underliggende etater, i oppdrag å sørge for at språket i dokumenter som heretter sendes fra statsforvaltningen, skal gjøres enklere og lettere å forstå for alle, enten målgruppen er folk flest, næringsliv eller kommunesektor.

Serviceerklæringer

Alle statlige kontorer skal utarbeide service-erklæringer, der de på en forståelig måte viser hvilke tjenester som tilbys. Ved hjelp av slike erklæringer skal brukerne kunne kontrollere om etaten holder hva den lover. Regjeringen tror det vil virke motiverende også for de ansatte i statlige etater å ha klare og konkrete kvalitetsmål å forholde seg til. Overfor kommunene vil regjeringen starte et forprosjekt med tanke på å utvikle tilsvarende service-erklæringer for kommunale etater.

”www.norge.no”– en elektonisk dør til det offentlige

Det skal opprettes én felles elektronisk »dør» til det offentlige. På internett-adressen ”www.norge.no” skal man få tilgang til all elektronisk offentlig informasjon, og på sikt kunne søke på tema på tvers både i stat og kommune. Prosjektet etableres i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, og skal være i drift i løpet av året. Et av målene er at for eksempel studenter, trygdesøkere, småbarnsfamilier, arbeidstakere og arbeidsgivere via nettet skal kunne finne de lover, regler, adresser og andre informasjonssteder de har bruk for ved et enkelt søk.

Offentlige servicekontorer – en dør inn til de offentlige tjenester

Også i fysisk forstand skal det bli én dør inn til offentlige tjenester. En ny type offentlige servicekontorer i kommunene skal kunne yte tjenester som tradisjonelt er blitt gitt av forskjellige statlige og kommunale kontorer. Brukerne av offentlige tjenester vil på slike servicekontorer få en mer helhetlig og samordnet service enn i dag. Hvis man for eksempel skal på utenlandsreise og trenger pass, trygdeblankett E111 og vaksiner, vil det bli mulig å få ordnet dette ved ett fremmøte på servicekontoret, dersom de etatene som har ansvar for disse tjenestene er med i det offentlige servicekontoret på det stedet.

Målet er at de ansatte på et offentlige servicekontor skal ha liggende alle typer offentlige skjema, og kunne gi hjelp til å fylle dem ut. På slike servicekontorer skal man være garantert hjelp, enten direkte eller ved å få veiledning videre til rette instans.

Opprettelse av offentlige servicekontorer skal også demme opp for nedleggelse av statlige kontorer i kommunene, og vil dermed sikre arbeidsplasser. Etatene skal vurdere representasjon i offentlig servicekontor før det kan bli tale om nedleggelse av lokalt kontor. Fra arbeidstakerhold er det også fremholdt at et godt fungerende offentlig servicekontor vil fungere som en motvekt til privatisering av tjenester.

Rapportering til det offentlige

Regjeringen ønsker at all innrapportering til det offentlige skal kunne skje elektronisk. Dette vil gjøre innrapporteringen enklere, og føre til at alle - ikke minst bedriftene - sparer tid. I tillegg skal det bli slik at én og samme opplysning kun skal rapporteres til det offentlige én gang.

Enklere regelverk

Det er satt i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i bestemmelser og forskrifter. I dag finnes det mer enn 12.000 sentrale og lokale forskrifter. Regelverket skal finleses, saneres og organiseres slik at det blir oversiktlig, brukervennlig og enkelt å sette seg inn i.

Regjeringen er klar over hvilken byrde innrapporteringen til det offentlige innebærer. Innrapporteringsrutinene skal samordnes for å gjøre belastningen mindre, slik at både bedriftene og det offentlige kan bruke ressursene på verdiskapning fremfor å administrere skjemaer. I løpet av året vil regjeringen vurdere hvilke innrapporteringsplikter og -skjemaer næringslivet skal slippe å bruke tid på.

Også helsesektoren er pålagt store innrapporteringsplikter. Helsepersonell skal behandle pasienter fremfor å fylle ut unødvendige skjema. Derfor vil regjeringen gjennomgå skjemabelastningen i helsesektoren. Informasjon som allerede er fylt ut en gang, behøver ikke fylles ut en gang til. Det må etableres dataløsninger og samarbeidsrutiner mellom alle som er i kontakt med én og samme pasient.

Informasjonsteknologien gir store muligheter, og i verdensmålestokk er Norge langt fremme når det gjelder bruk av IT og tilkobling til internett. Derfor vil regjeringen gjennomgå alle regler og forskrifter med tanke på å fjerne hindre for elektronisk handel, forretningsdrift og generell kommunikasjon. For eksempel skal det bli mulig å inngå elektroniske avtaler med den samme juridiske holdbarhet som papirbaserte avtaler.

Enklere for kommunesektoren

Regjeringen mener det er viktig å gi kommunene større handlingsrom. I praksis betyr dette at man ønsker å sikre at staten ikke legger unødvendige oppgaver og plikter til kommunene gjennom pålegg og regelverk. Alt regelverk skal gjennomgås med tanke på å ta bort det som er overflødig, eller fjerne pålegg som ikke står i forhold til ressursene det krever. Det kan for eksempel gjelde pålegg om bestemte folkevalgte organer, regler for interndelegasjon i kommuner og fylkeskommuner, faglige kompetansekrav og bemanningsordninger, og krav om spesifikke rapporteringsordninger knyttet til statlige tilskudd.

Regjeringen har nedsatt et utvalg for å vurdere fordelingen av oppgaver og funksjon mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Innen juli år 2000 skal dette utvalget blant annet foreslå tiltak som kan bidra til å rydde opp i arbeidsdelingen mellom fylkesmann og fylkeskommune og skape klarhet i hvem som gjør hva på regionalt og lokalt nivå.

Ledes av statsministeren

Styringsgruppen for prosjektet ”Et enklere Norge” ledes av statsminister Kjell Magne Bondevik. De øvrige medlemmene er av nærings- og handelsminister Lars Sponheim, arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy, kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen og finansminister Gudmund Restad.

Enkeltprosjektene berører likevel de fleste departementene, og hver enkelt fagstatsråd har ansvar for gjennomføringen av sine prosjekter.

Alle kan bidra

Det er brukerne – privatpersoner, bedrifter og kommuner – som vet best hvor skoen trykker. Regjeringen oppfordrer derfor alle til å komme med innspill i denne prosessen via den elektroniske postadressen ”enklere.norge@nhd.dep.telemax.no” eller til Nærings- og handelsdepartementet, postboks 8014 Dep., 0030 Oslo. Prosjektkatalogen for ”Et enklere Norge” ligger på internett-adressen ”www.odin.dep.no/enklere”.

Lagt inn 24. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen