Pressemelding

Nr. 117/1999
Dato: 20. august 1999

Statsministeren svarer byrådsleder Huitfeldt

Statsministeren svarte fredag på et brev som byrådsleder Fritz Huitfeldt i Oslo har sendt ham, om boligsituasjonen i Oslo.

Brevet lyder som følger:

”Byrådsleder Fritz Huitfeldt
Rådhuset
0037 Oslo

Jeg takker for brev av 8. august om boligsituasjonen i Oslo. I brevet pekes på forhold som er under behandling på ulike stadier. Det er derfor vanskelig for meg å gi enkle svar innenfor rammen av dette brev, men nedenfor vil jeg svare på dine hovedspørsmål.

Generelt er det kommunenes ansvar å planlegge og legge til rette for boligbyggingen. Statens rolle er å sikre et hensiktsmessig lovverk og finansielle ordninger for sosial boligbygging. Erfaringene viser at dette i store trekk har gitt en rasjonell arbeidsdeling mellom stat og kommune.

En rekke faktorer synes å virke begrensende inn på byggetakten i Oslo. Tilgangen på areal- og byggeressurser ser ut til å være knapphetsfaktorer med høye tomte- og byggepriser som resultat. Bygging av næringsarealer og også offentlige bygg har tatt mye av byggekapasiteten. Vi må også erkjenne at den sterke veksten i etterspørselen etter boliger i Oslo-området som bl.a. skyldes tilflytning, skaper problemer, ikke minst for grupper med mindre økonomiske ressurser. En mer balansert vekstutvikling for dette området, og en større innsats på tilrettelegging av tomter, vil være de bestemmende faktorer for den langsiktige utviklingen i boligmarkedet.

Regjeringen vil bidra til en mer balansert utvikling. Tilrettelegging for at flere statlige arbeidsplasser kan lokaliseres i distriktene og fortsatt desentralisering av tilbudet om høyere utdanning, kan bidra til å lette etterspørselspresset på boligmarkedet i Osloregionen. Jeg håper vi kan regne med Oslo kommunes samarbeid i slike spørsmål, og vil gjerne utfordre byrådet i Oslo til å engasjere seg sammen med oss for å vurdere og registrere de ubalansene vi opplever mellom vekst i arbeidsplasser, studieplasser, boligtilbud og offentlig service i Oslo. En slik oversiktsanalyse ble foreslått i Stortingsmelding nr. 49 (1997-98) om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Der har også Regjeringen utfordret kommunene til å arbeide med lokale handlingsplaner for boligetablering. Oslo kommune har gjort noen gode opptakter til et slikt arbeid. Det vedtatte sosiale boligprogram og arbeidet med en strategisk plan for arealer til boligformål er viktige ledd i en mer offensiv boligpolitikk i Oslo. Jeg regner med at byrådet følger dette opp med en offensiv tomte- og boligbyggingsstrategi.

Byggeprosessen og plan- og bygningsloven

Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med ”et enklere Norge”. Også forskriftene til plan- og bygningsloven blir vurdert med sikte på forenkling.

Regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal foreslå endringer i planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Utvalget skal bl a se på mulighetene for å samordne konsekvensutredning og planbehandling. La meg understreke at forskriften om konsekvensutredning ikke omfatter boligbygging. Heller ikke utredningsplikten for visse større utviklingsprosjekter i byene har hatt følger for boligprosjekter i Oslo, etter det jeg får opplyst. Men Miljøverndepartementet arbeider med å legge til rette for effektive prosesser og rask framdrift for prosjekter som både skal konsekvensutredes og planbehandles, og samarbeider bl a med Oslo kommune om dette. Ved revisjon av forskriften i mai ble det gjort flere endringer som vil lette praktiseringen i Oslo.

Kommunal- og regionaldepartementet sluttfører for tiden arbeidet med viktige justeringer og forenklinger av reglene for byggesaker. Reduksjon av dokumentasjonsmengden, samt enklere søknadsskjemaer og utvidelse av meldingsordningen som byrådslederen spesielt peker på, er noen av de endringer det arbeides med.

Husbanken skal bidra til å løse utfordringene i Oslo

Husbanken skal bidra til å løse boligbehov i hele landet. Regjeringen fikk økt rammen for Husbanklån med 1 milliard kroner for dette året, og vi vil foreslå en tilsvarende økning for neste år. Dette vil gi rom for økt bygging av nøkterne, men gode boliger, også for unge i etableringsfasen og vanskeligstilte grupper. Regjeringen signaliserte i St. meld. nr 14 (1998-99) om Husbanken at den skal spille en større rolle for boligbyggingen i Oslo. Husbanken følger dette opp, bl a i kontakt med kommunen og boligbyggebransjen.

For at alle grupper skal ha anledning til å skaffe seg en bolig som er funksjonell og sunn med nok plass har Husbanken en minstestandard for nybygging. Likevel er det ikke riktig at Husbanken ikke gir lån til ett-roms leiligheter. Husbanken gir lån til små utleieboliger for ungdom og andre midlertidige husvære. Minstestandarden i Husbanken blir nå også vurdert i lys av erfaringer de siste åra. Husbanken vurderer søknadene etter lokale forhold, og etter det jeg forstår opptrer Husbanken smidig fra sak til sak. For eksempel i strøk der det er lite småboliger kan Husbanken bruke skjønn og gi lån, men i områder der det er konsentrasjon av småboliger er det en fordel at de holder igjen. Det bidrar til å motvirke bydelsvise levekårsforskjeller i hovedstaden. Ellers er problemet i Oslo at det er få lånesøknader. Det blir bygd mest i høye prisklasser og få nøkterne boliger for vanlige husholdninger.

Størrelsen på Husbankens lån

Husbanken har normer som skal hindre for høye kostnader, og det bør den ha. Men opplysninger fra Husbanken viser at det ikke er et generelt problem å finansiere små utleieboliger, og utleieboliger som får husbanktilskudd oppnår fullfinansiering også i Oslo. For vanlige andels- og selveierboliger ble det oftere problemer i Oslomarkedet med kostnads- og lånegrensene i Husbanken. Imidlertid har Husbanken fra i fjor høst endret sitt regelverk slik at en nå i større grad kan ta hensyn til de spesielle forholdene i Oslo og andre storbyer. Husbanken er innstilt på å gi tilstrekkelig låneutmåling til gode prosjekter i Oslo. Husbanken går gjennom sitt generelle regelverk for å gjøre det mer tjenlig i forhold til ulikheter mellom lokale boligmarkeder.

Forpliktelsene i byfornyelsen

Byfornyelse er et kommunalt ansvar, og kommunene har både forpliktelser og virkemidler etter plan- og bygningsloven. Den nye husleieloven og en gradvis opphevelse av husleiereguleringen i Oslo og Trondheim kan gjøre det enklere og mer lønnsomt for private å gjennomføre utbedring av gamle gårder. Gjennom Husbanken bistår staten både med lån og tilskudd til byfornyelse. Statens bidrag er knyttet til målet om å fjerne levekårsforskjeller og dårlige boforhold. Innenfor den rammen forstår jeg at Husbanken og kommunen har et godt samarbeid. Oslo kommune ønsker å bruke Husbankens tilskudd til å dekke 80 prosent av behovet for tilskudd i det enkelte prosjekt. Etter min mening må Oslo kommune vurdere å dekke en større del av tilskuddsbehovet, og om private gårdeiere bør ta en større risiko .

Krav til staten som utbygger i Oslo

Regjeringen ønsker en aktiv dialog med Oslo kommune om statlige byggeoppdrag. Lokalisering og utforming bør samordnes best mulig med kommunal planlegging og mål for levekår og byutvikling. Skal vi få det til må ikke minst kommunen ha gode langsiktige planer med mål og retningslinjer for byutviklingen og planberedskap for å samarbeide. Dersom Oslo kommune ønsker boligbygging på statlig grunn må kommunen fremme sine ønsker både overfor den statlige eieren og med de planredskaper kommunen forvalter.

Staten vil forsøke å fase inn store prosjekter slikt at tyngdepunktet i investeringene kommer når markedet har ledig kapasitet. Dette er forhold som bransjen selv også er opptatt av, slik at de største svingningene i etterspørselen kan dempes noe. Nytt Rikshospital var et kjærkomment prosjekt for byggebransjen ved byggestart våren 1994. Det er ikke startet opp nye statlige prosjekter i 1999.

Statlige prosjekter krever rimeligvis saksbehandlingskapasitet i den kommunen der de skal gjennomføres. Slik jeg forstår det må det i Oslo være byrådets ansvar å sikre at kommunens egen plan- og bygningsetat har tilstrekkelig kapasitet til å behandle saker som ulike tiltakshavere fremmer for behandling. Både kapasiteten og kompetanse må kommunen prinsippielt sikre seg og selv finansiere for å sikre sin uavhengighet i saksbehandlingen. Saksbehandlingsgebyrer finansierer også den service byens byggesaksmyndigheter yter.

Eiendomsforholdene i Oslo havn

Ved behandling av NOU 1999:24 – som for tiden er på høring – vil det bli vurdert om det er hensiktsmessig å inngå et tettere samarbeid mellom havnene i Oslofjordregionen, og om dette vil kunne foranledige omregulering av visse arealer i Oslo havn.

Av havne- og farvannsloven følger det at inntekter fra brukerbetalte havneavgifter og inntekter for bruk og utleie av havnearealer skal bare benyttes til havneformål. Ved behandlingen av St. meld nr. 46 (1996-97) ga Stortinget sin tilslutning til at havnekassens midler bare skal kunne benyttes til havneformål,. Kommunelovens bestemmelser må tilpasses dette.

Det er igangsatt et arbeid der en i samsvar med Stortingets forutsetninger blant annet tar sikte på å klargjøre gjeldende lovgivning med betydning for havnens rettsstilling. På kort sikt vil arealspørsmålene i Oslo havn måtte løses med hjemmel i gjeldende lovgivning, og etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Oslopakke 2

Regjeringen arbeider med å fremme en proposisjon om Oslopakke 2 så snart de nødvendige avklaringer foreligger. Samferdselsdepartementet vil her fremme forslag for Stortinget om bompengeinnkreving , slik at man ikke taper tid i innkrevingen. Saken vil bli behandlet i helhet i forbindelse med Nasjonal transportplan 2002-2011. Jeg vil understreke at det er viktig at Oslo og nabokommunene innleder et konstruktivt samarbeid for å utnytte de nye mulighetene som Oslopakke 2 åpner.

Spesielle storbyproblemer

I St. meld 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga har Regjeringa lagt stor vekt på de bostedsløses situasjon. Regjeringen inviterer storbyene til samarbeid om satsing på dette arbeidet og det varsles bl av økt bruk av boligtilskudd for å hjelpe særlig vanskeligstilte på boligmarkedet. I Utjamningsmeldinga er det også flere andre forslag om konkret innsats for å forbedre situasjonen for vanskeligstilte. I samarbeidet mellom staten og kommunen om Handlingsprogrammet for Oslo indre øst er det også lagt vekt på å utvikle innsatsen for de svake gruppene med størst levekårsproblemer.

Når det spesielt gjelder Oslos ansvar for psykisk helsevern er de berørte departementene i ferd med å se nærmere på kostnadsvariasjonene mellom fylkeskommunenemed sikte på å presentere resultatet av dette arbeidet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Jeg har også registrert at Oslo kommune hittil ikke har søkt om psykiatrimidler til utbygging av rus/psykiatrifeltet.

Flyktninger som flytter til Oslo

Jeg er klar over at mange flyktninger flytter til Oslo og andre større byer fra sin første bostedskommune. Desentralisert bosetting er et mål, og flyktningene blir i dag bosatt over hele landet. Dette forstår jeg at også Oslo kommune ønsker. Når arbeid, utdanning, familie eller slekt trekker flyktninger fra den første bosettingskommunen til mer sentrale kommuner, kan vi derimot ikke stoppe det. Tilflyttingskommunen kan henvise søkere om sosial stønad tilbake til bosettingskommunen dersom vedkommende har et stående bo- og hjelpetilbud der.

Regjeringen har heller ikke planer om å utvide integrerings-tilskuddsperioden utover 5 år, men vil legge vekt på at arbeidet med integrering av flyktningene må sikte på å gjøre dem selvhjulpne så raskt som mulig.

Studentboliger

Flere studentboliger kan være et godt bidrag til å lette presset på boligmarkedet i Oslo.

I år er tilskuddsrammen til studentboliger 96 millioner kroner. Tilskuddsreglene er nå blitt tilpasset kostnadsforholdene i Oslo. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet har igangsatt et arbeid sammen med studentsamskipnadene med å utarbeide en langsiktig handlingsplan for å kartlegge behov og lage en plan for bygging av studentboliger.

Når det gjelder tomter til studentboliger i Oslo har som kjent både Oslo kommune og staten som hovedprinsipp at eiendom skal selges til høystbydende. Saker som fraviker denne hovedregelen bør underlegges politisk behandling. Derfor må Stortinget ta stilling til saker der statlig eiendom foreslås avhendet vederlagsfritt. Dette er imidlertid ikke til hinder for vederlagsfri overdragelse, slik det for eksempel ble gjort i det nye studentboligprosjektet i Gaustadbekkdalen (Vestgrensa).

Med vennlig hilsen
Kjell Magne Bondevik”

Lagt inn 20. august 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen