Med forbehold om endringer

Sentrumsregjeringens forhold til et arbeidsliv i omstilling

Tale ved YS-konferansen

Radisson Plaza Hotel, Oslo, 28. oktober 1997

Kjære forsamling!
Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til denne konferansen. Regjeringen legger opp til et nært samarbeid med partene i arbeidslivet og dette er en fin anledning for meg til å komme i dialog med en av våre viktige arbeidstakerorganisasjoner om det som er en av våre største felles utfordringer fremover, nemlig den omstillingen som skjer i arbeidslivet. Jeg har også allerede vært i kontakt med LOs ledelse om et møte og håper på et godt samarbeid med alle organisasjonene i arbeidslivet. Regjeringen tar for øvrig sikte på et møte i Kontaktutvalget i forbindelse med framleggelsen av tilleggsproposisjonen om budsjettet.

Omstilling i arbeidslivet er ikke er et nytt fenomen, og vi kan heller ikke forvente mindre omstilling i tiden fremover, uavhengig av hvilken regjering som sitter ved makten. Det nye er kanskje at endringene skjer i et hurtigere tempo enn før. Men det meste er relativt. Våre oldeforeldre i begynnelsen av dette århundret opplevde nok også overgangen fra et tilnærmet landbrukssamfunn til industrisamfunnet som en dramatisk omstilling. Men i motsetning til den gang, er vi nå både mer opptatt av, og tar hensyn, til mennesket og de menneskelige behov i slike prosesser.

La meg innledningsvis også understreke at det beste vernet mot en brå og uheldig omstilling vil være en fornuftig økonomisk politikk. Det innebærer en moderat lønnsutvikling og forholdsvis stramme statlige buudsjetter i en medgangskonjunktur for å beskytte oss mot den største omstillingen; den å måtte bygge ned konkurranseutsatt sektor for så å bygge den opp igjen når oljen tar slutt.

Utviklingstrekk - behov for kontinuerlig omstilling

Kontinuerlig omstilling er nødvendig for fortsatt verdiskapning og samfunnsbygging i Norge. Arbeidslivet må forholde seg til de tunge utviklingstrekkene, dersom vi fortsatt skal ha levedyktige arbeidsplasser. La meg nevne noen av de mest markante utviklingstrekkene ved samfunnet og i arbeidslivet, både i Norge og andre deler av verden:

• fremvekst av en rekke nye næringer, spesielt innenfor olje- og offshoreindustri og tjenesteytende sektor
• utvikling av høyteknologi på flere områder, spesielt innenfor IT- og telekommunikasjon
• økt informasjon både m h t omfang og antall medier/kanaler
• internasjonalisering/globalisering med økt internasjonal avhengighet
• desentralisering og delegering av myndighet på mange områder
• fremveksten av et mer flerkulturelt samfunn
• stadig flere kvinner i arbeidslivet og i ulike posisjoner
• økende andel eldre i befolkningen

Omstilling innenfor offentlig virksomhet

Disse endringene i samfunnets og arbeidslivets rammebetingelser har naturlig nok resultert i omstilling i arbeidslivet. Ikke bare innenfor privat virksomhet som tradisjonelt har operert innenfor et marked, men også offentlig forvaltning har måttet gjennomføre relativt omfattende endringer.

Denne regjeringen ønsker en sterk offentlig sektor for å kunne løse våre prioriterte fellesoppgaver i samfunnet. Skal vi klare dette, må vi fortsatt stille store krav til en effektiv og brukerorientert forvaltning. Dette krever at også offentlig forvaltning gjennomfører nødvendige omstillinger.

Mennesket i sentrum

Kontinuerlig omstilling er, som sagt, nødvendig i arbeidslivet, men samtidig må vi i større grad enn hittil søke å motvirke de negative sidene som ofte kan følge med endringer.

Denne regjeringen tar avstand fra et syn som oppfatter mennesker først og fremst som aktører i et marked med ensidig materielle behov. En arbeidstaker må ses som noe mer enn en ressurs for næringslivet. Arbeidslivets betydning for den enkeltes velferd må med andre ord gis større oppmerksomhet. Blant annet vil vi legge vekt på at den enkelte gis bedre mulighet til å ivareta omsorgsoppgaver enn i dag. Dette krever mer fleksible regler som også må være enklere å praktisere. Skal vi få bedre og mer motiverte medarbeidere, må arbeidslivet legge forholdene til rette slik at den enkelte kan utføre de oppgaver og ta det ansvar som ulike omsorgsperioder i livet krever av oss alle.

Samtidig som omstillingsprosessene må ta hensyn til mennesket og de menneskelige behov, er mennesket selv den viktigste ressurs i omstillingsprosessene. Skal omstilling lykkes, er vi avhengige av mennesker preget av medmenneskelighet, solidaritet og sunne normer som ærlighet og rettskaffenhet. Vårt arbeidsliv og økonomiske liv i det hele trenger etiske normer, og vil styrkes dess flere som etterlever disse. Regjeringens varslede kommisjon for samfunnsetisk og verdimessig mobilisering må sees også i dette perspektivet.

YS utga en bok tidligere i høst i forbindelse med sitt 20-årsjubileum. Boka hadde tittelen ”Fagbevegelsen foran et nytt århundre” og så vidt jeg forstår ble boka sendt til alle stortings-representanter eller stortingskandidater som et innspill fra YS under valgkampen.

I denne boka har YS-leder Randi Bjørgen et innledende kapittel under overskriften ”våre utfordringer er også våre muligheter”. I dette kapitlet skriver YS-lederen blant annet: (sitat) ”Utviklingen går fort, og kostnadskutt og effektivitet synes å være både spørsmål og svar. Fremtidspessimistene vil muligens male et bilde av et stadig tøffere og menneskefiendtlig arbeidsmarked. Et arbeidsmarked hvor skjerpede konkurransekrav skviser ut den sosiale samfølelsen blant de ansatte, det gode arbeidsmiljøet og den enkeltes trygghet.

Jeg ser farene (skriver YS-lederen), men selv tilhører jeg ikke disse fremtidspessimistene. Snarere enn dommedagsprofetiene ser jeg konturene av et arbeidsliv hvor hver og en av oss opplever større innflytelse over egen jobb-hverdag, mer samhandling med kolleger og mer motiverende arbeidsoppgaver.” (sitat slutt)

Jeg håper YS-lederen får rett i sin framtidsvisjon. Og vår oppgave som politiske myndigheter må være å legge til rette for at (for å si det litt humoristisk) at YS-lederen får rett. Samtidig påligger det oss som myndigheter selvsagt et ekstra ansvar å ta vare på de som faller gjennom på grunn av den økte konkurransen og å hindre at vi får et stadig mer menneske-fiendtlig arbeidsmarked, som det jo også er mulig å se konturene av.

Et arbeidsliv i omstilling - hvordan møte de negative konsekvensene?

Trygghet i omstillingsarbeidet

Omstillingsprosesser stiller store krav til de virkemidler vi setter inn for å få et vellykket resultat og motvirke uheldige konsekvenser. Det er en forutsetning at man gjennom omstillingsprosessen prøver på best mulig måte å ivareta de menneskelig behov for trygghet og andre sentrale verdier, og ikke alltid bare tenker kostnadseffektive løsninger i snever bedriftsøkonomisk forstand.

Trygghet lar seg ikke vedta, men hvorledes kan man skape mest mulig trygghet i denne utviklingen? Her har både arbeidsgiver, arbeidstakerorganisasjonene og den enkelte et avgjørende ansvar.

Statens ledere søker nå i større grad å skaffe seg kompetanse på endringsledelse m.v. slik at de kan mestre de store personalpolitiske utfordringene de står overfor. Dette er noe av bakgrunnen for at Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) (fra 1. januar 1998 Arbeids- og administrasjonsdepartemntet) som ansvarlig for statens arbeidsgiverpolitikk er opptatt å samle og formidle de viktigste personalpolitiske erfaringene fra omstilling i staten.

Men trygghet kan også handle om at man ikke står alene i en omstillingssituasjon. Nettopp av den grunn kan arbeidstakerorganisasjonenes medvirkning i både planlegging og gjennomføring av omstillingsprosessen vise seg å være en avgjørende faktor for en vellykket prosess. Jeg vil i den sammenheng peke på viktigheten av å videreføre «den såkalte nordiske modellen» som står for et nært og forpliktende samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, noe som også er nedfelt i Hovedavtalen i staten.

Sist, men ikke minst, har den enkelte et avgjørende ansvar for egen situasjon, først og fremst ved å vise vilje til fleksibilitet, omstilling og lære nytt, og være innstilt på å bytte arbeidsplass.

Utvikling av kompetanse

Innenfor ulike deler av et arbeidsliv i stadig endring, ser vi et økende behov for kvalifiserte arbeidstakere. Derfor vil mer satsing på utdanning og kompetanse være en langsiktig investering i mennesker og livskvalitet, og det bedrer vår evne til å møte utfordringer og omstillinger i det neste årtusen. En slik satsing vil også være et viktig bidrag for å bedre konkurransesituasjonen for norsk næringsliv.

Regjeringen vil legge til rette for livslang læring. Utgangspunktet må være den enkeltes ønsker og behov for videreutvikling og arbeidslivets behov for kompetanseutvikling. Både en generell heving av befolkningens kompetanse og en målrettet kompetanseutvikling i arbeidslivet, vil styrke den enkelte og virksomhetens endringsberedskap. Vi vil også arbeide for at etter- og videreutdanning blir et tilbud til alle, uansett alder, yrke, kjønn, bosted eller økonomisk evne. La meg også minne om at et sentralt mål for Buer-utvalgets arbeid var at en etter- og viderutdanningsreform skal legge til rette for en arbeidsstyrke som bedre kan møte omstillinger i arbeidslivet. Regjeringen har i Voksenåsen-dokumentet og i regjeringserklæringen varslet at man vil legge fram en stortingsmelding om etter- og videreutdanning på grunnlag av Buer-utvalgets innstilling.

Distrikts- og regionalpolitikken

Regjeringen vil «ta hele landet i bruk». Derfor må arbeidsplasser, kapital og makt desentraliseres i større grad enn i dag. Det blir viktig for regjeringen å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å søke å unngå at omstillinger i arbeidslivet bidrar til økende sentralisering. I dag er vel hovedtrenden snarere den motsatte: omstilling virker sentraliserende. For å motvirke dette og gradvis snu flyttestrømmen vil sentrumsregjeringen bl a bidra til at:

• kommunene settes i stand til å opprettholde sysselsetting og ivareta grunnleggende velferdsoppgaver og likeverdige tjenestetilbud over hele landet
• den økonomiske politikken og den generelle næringspolitikken legges til rette for utnytting av naturgitte fortrinn og utvikling av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter

Jeg vil understreke at den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien åpner opp for muligheter til å desentralisere arbeidsoppgaver. Det kan imidlertid være en fare for at ekspertise konsentreres, og at det blir en overdreven tro på at utvikling av konkurranseevne best kan skje i tunge sentrale teknologimiljøer. Regjeringen vil derfor møte denne utviklingen offensivt med en politikk der nettopp informasjonsteknologiens muligheter utnyttes for å motvirke sentralisering. Jeg skal nevne noen tiltak:

• Vi vil legge vekt på nettverksbygging og kompetanseutveksling mellom små bedrifter. Bl a vil vi legge til rette for at små bedrifter i ulike deler av landet kan samarbeide om f eks innkjøp og markedsføring. Dette kan være en effektiv form for kompetansebygging for små bedrifter
• Vi vil senke terskelen for at de minste bedriftene kan ta i bruk informasjonsteknologi. Det er avgjørende at småbedriftene klarer å ta i bruk de nye mulighetene for å oppveie tap av arbeidsplasser i industri og tjenesteyting.
• Der er også et mål for regjeringen at det offentlige bidrar til at IT miljøer utvikles over hele landet gjennom kompetansesentra som tar utgangspunkt i etablerte miljøer.
• Det offentlige skal også medvirke til økt bruk av fjernarbeid og telependling, slik at arbeidstakere lettere kan utføre deler av arbeidet fra hjemstedet.

Regjeringen har også vedtatt å samle den strategiske satsingen på IT til ett departement, Nærings- og handelsdepartementet. Vårt mål er at dette skal bidra til større oppmerksomhet, bl.a. om hvordan den nye informasjonsteknologien kan bidra til en desentralisering av arbeidsplasser.

Blant de sektorer som de siste år har vært gjennom den største omstilling er våre post- og teletjenester. Ny teknologi har gjort dette nødvendig og også liberalisering av teletjenestene i det øvrige Europa har ført til at Norge har vært nødt til å oppheve Televerkets (seinere Telenors) eneretter på dette området. Mange ansatte i Posten og Telenor har vært igjennom en smertefull omstillingsprosess.

Sentrumsregjeringen legger til grunn de vedtak som er fattet i Stortinget om organisasjonsform når det gjelder disse statlige virksomhetene. Men vi har samtidig i det politiske grunnlaget for Regjeringen, det såkalte Voksenåsen-dokumentet, varslet en gjennomgang av endringene i post- og teletjenestene. Det må legges til rette for at alle innbyggerne i Norge kan få utført grunnleggende posttjenester i sin egen kommune, og gode telekommunikasjoner er viktig for å sikre alle deler av landet et likeverdig tjenestetilbud.

Likestillingshensyn i et arbeidsliv i omstilling

Vi kan se for oss et framtidsbilde hvor mangel på arbeidskraft med etterspurt kompetanse kan bli det framtredende. Vi kan se tendenser til dette innenfor enkelte sektorer og næringer allerede i dag. I en slik situasjon kan grunnleggende verdier som valgfrihet og likestilling trues. En forutsetning for økt valgfrihet og økt likestilling er bl a at barnefamiliene har økonomi til selv å velge omsorgsform, og at det gis adgang til fleksible arbeidsordninger.

Et annet aspekt innenfor likestillingspolitikken som er viktig for regjeringen, er en bedre integrering av personer med innvandrerbakgrunn i det norske arbeidsliv. Vi vet at ledigheten er særlig stor for personer med bakgrunn fra Afrika, Asia og Øst-Europa. Selv om ledigheten blant personer med innvandrerbakgrunn har gått ned i tråd med den generelle arbeidsledigheten, er nedgangen klart svakere enn for befolkningen ellers. I denne sammenhengen vil jeg understreke den enkeltes rett til arbeid, uavhengig av hudfarge eller opprinnelse. Men det er samtidig viktig å minne om at personer med innvandrerbakgrunn har betydelig og spesifikk kompetanse og kunnskaper å tilføre ulike virksomheter.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg understreke at omstillingene i arbeidslivet stiller store krav både til partene og til regjeringen dersom vi skal få til et vellykket samfunnsmessig resultat. Jeg har stor tillit til at arbeidslivets parter generelt vil bidra aktivt og på en ansvarlig måte i dette arbeidet.

Fra statens siden kan jeg forsikre forsamlingen om at sentrumsregjeringen vil følge nøye med i omstillingene i arbeidslivet. Vi vil prøve å følge opp med tiltak både for å legge til rette for verdiskapningen i samfunnet, og for å motvirke uheldige omstillingseffekter.
Takk for oppmerksomheten!

Lagt inn av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen