Statsminister Kjell Magne Bondevik

15 års jubileet Norsk-fransk stiftelse

Kgl. Norske Ambassade, Paris, 8. oktober 1998 (med forbehold om endringer)

Ambassadør, President i Norsk-fransk stiftelse, Pierre Jacquard

Ministre, Eksellenser, Mine damer og herrer !

For fire timer siden reiste jeg og min delegasjon som noen av de første passasjerer i rutetrafikk fra Oslos nye hovedflyplass – Gardermoen. Senest i går hadde jeg gleden av å være til stede da HM Kongen foretok den høytidelige åpningen av Norges nye vindu mot Europa og verden.

I morgen vil jeg og min franske kollega, Lionel Jospin, i Dunkerque foreta den høytidelige åpning av NORFRA, verdens lengste undersjøiske gassledning. Fra våre produksjonsanlegg i Nordsjøen vil den i mange år bringe miljøvennlig energi til Frankrikes industri og husholdninger.

Disse begivenheter har én ting til felles: De er talende eksempler på hva avansert teknologi, målrettet innsats og menneskelig skaperkraft kan frembringe.

Derfor illustrerer de også den grunnleggende idéen bak det initiativ som vi er samlet for å markere her i kveld – betydningen av samarbeid over landegrensene om forskning og utvikling. Nettopp dette var det som motiverte de personer som for 15 år siden gikk i bresjen for opprettelsen av Norsk-fransk stiftelse. Stiftelsens fulle navn – Norsk – fransk stiftelse for vitenskapelig og teknisk forskning og industriell utvikling – bærer klart bud om dette.

Norge er en ung nasjon. Da vi gjenvant vår selvstendighet ved begynnelsen av dette århundret, var Norge et av Europas fattigste land med en beskjeden industri. I dag fremstår Norge som en moderne europeisk industrinasjon og et velferdssamfunn. Når vi har nådd dit, skyldes det mange faktorer - menneskelige og naturlige ressurser, effektive undervisnings- og forskningsinstitusjoner og et økonomisk system som stimulerer til nyskaping og vekst.

Men så er det en ting til vi aldri må glemme: Skal vi sprenge nye grenser, utvide vår erkjennelse og sikre utviklingen av vår industri og vårt næringsliv – selve grunnlaget for våre samfunn slik vi kjenner dem – kan det bare skje gjennom en bredest og friest mulig utveksling av tanker og kunnskap mellom personer, forskningsmiljøer, bedrifter og myndigheter.

Frankrike har gjennom århundrene ytet vesentlige bidrag til å gi frihetsbegrepet mening og innhold. Mest kjent er dette på det politiske område. Men selv om vi ikke reflekterer over det til daglig, er det den samme tankens frihet og muligheten til å dele erfaring og kunnskap med andre, som skaper det teknologiske fremskrittet. Det er i denne tradisjon Norsk – fransk stiftelse i siste instans står. Og det er i dette større perspektiv vi legger så stor vekt på å delta i EUREKA og forskningssamarbeidet med EU innen rammen av EØS-avtalen.

Som et av verdens fremste industriland, og en nær venn og alliert, er Frankrike en av Norges viktigste samarbeidspartnere. Ikke minst ser vi dette på energisektoren. Franske selskap har vært med og spilt en pionerrolle i utviklingen av energiressursene på vår sokkel. I Frankrike har våre forskere og ingeniører kunnet hente innsikt og inspirasjon og utvikle nye prosjekter i samarbeid med franske kolleger. Personlig opplevde jeg dette på nært hold da jeg i juni i år besøkte Tolouse, et av de ledende teknologi- og industrisentra i Frankrike, og – tror jeg vi kan legge til – i verden. Der møtte jeg norske og franske industriledere som drøftet felles oppgaver og utfordringer. Og der møtte jeg et hundretall norske studenter som gjennom et norsk – fransk samarbeidsprogram utdanner seg ved noen av Frankrikes fremste universiteter og høyskoler. Deres entusiasme over å ta del i dette fransk – norske samspillet var til å ta og føle på.

(La meg legge til at når jeg besøkte Frankrike i slutten av juni i år, hadde det flere grunner. En av dem het Le Mondial, og når vi først snakker om hva Norge og Frankrike har til felles, nevner jeg i all enkelthet at vi nøkternt kan konstatere at våre lag var de eneste som slo Brasil. Jeg skynder meg å legge til at vi selvsagt er klar over at det ikke er uten betydning når man gjør det – i finalen, som Frankrike, eller i kvalifiseringsrundene, slik Norge gjorde det. Men likevel… om noen ut fra dette vil hevde at her har vi nok et bevis på at - ”Norge og Frankrike - sammen er vi dynamitt!” - finner jeg det vanskelig å motsi dem !)

Jeg gratulerer Norsk-fransk stiftelse med årsdagen. Det er gjort en imponerende innsats for å virkeliggjøre intensjonene til ”the founding fathers”. Jeg er glad for at flere av dem er her. De skal vite at den norske Regjeringen ser det arbeid som er nedlagt, som svært betydningsfullt. Og det er med forventning vi ser fram til fortsettelsen. Med den ønsker vi dere alle lykke til !