Statsminister Kjell Magne Bondevik

Åpent folkemøte

Karmøy, 24. august 1998 (med forbehold om endringer)

Takk for invitasjon til folkemøte på Karmøy – det er alltid hyggelig å komme hit – og nå som statsminister.

Jeg har i dag hatt en interessant dag med blant annet besøk på Hydro Aluminiums fabrikk. Jeg har jo visst at Karmøy er et betydelig industristed. Nå har jeg sett det med egne øyne, Europas største produsent av primæraluminium, og en av Norges største eksportbedrifter er lokalisert her. For kommunene er dette en svært viktig arbeidsplass som, etter hva jeg er fortalt, har satset mye for å bedre arbeidsmiljøet. Det er nylig foretatt betydelige investeringer i utvidelser av verket, og jeg vil gi honnør for det arbeid bedriften har nedlagt for å redusere klimagassutslippene.

Det foregår også en betydelig videreforedling av aluminium, og et sentralt forskningssenter finnes også.

Det er nyttig og inspirerende å komme ut og møte andres hverdagsutfordringer.

Det er ikke første gang jeg er på Karmøy. Det har alltid vært hyggelig å komme til et så solild og godt KrF-lag. Dere er landets største, med nesten 1100 medlemmer. Dere har i mange år drevet et meget godt organisasjonsarbeid, med aktive grendelag. Karmøy KrF har gjennom flere perioder hatt ordføreren. Nå er KrF også det største partiet i kommunen. Takk til hver av dere som står på. Det er i lokalmiljøet vi møter velgerne, vår troverdighet blir satt på prøve her. Det er ikke alltid like lett å skulle være skyteskive for andres handlinger. Mange av dere har opplevd å bli nettopp det, for å forklare og forsvare det vi gjør sentralt. Takk for utholdenhet.

KrF har medlemmer som er trofaste, men som også vet å si ifra når de har noe på hjertet. Takk for det. Jeg takker dere for ris og ros – regjeringen har fortjent begge deler – men jeg er nå frimodig nok til å mene at vi fortjener mest av det siste.

I forrige uke hadde jeg besøk av lederne fra regjeringspartienes ungdomspartier. De har mange fornuftige råd å gi til landets statsminister.

Jeg takker dem for engasjement og utfordrer flere unge til å aktivisere seg i politisk arbeid. Jeg lytter med glede og interesse til hva de har å si. I en kommentar i Dagsrevyen tirsdag 18.august, syntes jeg KrfU -leder Øivin Håbrekkes uttalelse er vel verdt å bli sitert: ”Vi har en regjering som har forandret den politiske dagsorden til at debatten dreier seg om familie, verdier, internasjonal solidaritet og menneskeverd. Det har vi sett det siste året. Det viser at det er verdt at Regjeringen sitter.”

Listen over viktige saker som er fremlagt, og som har fått tilslutning, er så lang at vi har grunn til å være godt fornøyd med resultatet. La meg bare nevne følgende stikkord:

• · innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre,
• · økt minstepensjon på 1 000 kr. i måneden,
• · etablering av verdikommisjonen
• · omfattende helsesatsing ,ved opptrappingsplan for psykiatrien, kreftomsorgen og utstyrsanskaffelse for sykehusene
• · oppmyking av flyktninge- og asylpolitikken og omgjøring av flere saker til søkernes fordel
• · plan for sanering av u-lands-gjeld som bidrag til en økonomisk og sosial utvikling i de fattigste landene.
• · opplegg for norsk ratifisering av konvensjonen om forbud mot anti-personell-miner
• · økning av studiestipendandelen fra 28 til 30%

Dagens økonomiske situasjon

Som dere alle har fått med dere står vi foran en krevende situasjon når det gjelder den økonomiske politikken. Budsjettbehandlingen vil være på den politiske dagsorden store deler av høsten. Budsjettet er kanskje det viktigste styringsvirkemiddelet vi har. Der avgjøres hva det offentlige skal bruke penger til og hva vi ikke kan ta oss råd til nå. Dette kjenner enhver igjen fra sitt eget husholdningsbudsjett eller fra de årlige debattene i kommunestyret om kommunebudsjettet. Disse diskusjonene dreier seg rimelig nok om å tilpasse utgiftene til inntektene.

Men framleggelsen av et statsbudsjett har i tillegg til dette en annen dimensjon: Statsbudsjettet er den viktigste faktoren i hele den økonomiske politikken. Og den økonomiske politikken dreier seg om noe langt mer enn å tilpasse utgiftene til inntektene i det enkelte år.

Innenlands kan vi glede oss over at sysselsettingen er høyere enn noen gang. I løpet av de siste 5 årene har sysselsettingen økt med 235 000 personer. Det er et formidabelt tall - det er som folketallet i Stavanger, Sandnes, Sola, Haugesund og Karmøy -- til sammen. Arbeidsledigheten har gått kraftig ned – bare det siste året er den redusert med over 20 000 personer. Og dette gjelder heldigvis i alle deler av landet. I Rogaland er ledigheten nå nede på 2,1%. Dette skal vi glede oss over. Det har gitt grunnlaget for økte inntekter i familiene, og det offentlige tilbudet av velferdstjenester er bygget ut.

Men en slik vekst i økonomien kan ikke fortsette. Rett og slett fordi vi ikke har ikke lenger så store arbeidskraftreserver å ta av. Flere og flere bedrifter melder nå at de ikke får den arbeidskraft de trenger. Det har oppstått en kamp om arbeidskrafta og et press i økonomien. Presset kom særlig til uttrykk i vårens lønnsoppgjør, som innebar et klart brudd på den moderate linje som ble fulgt tidligere på 90-tallet. Fortsetter en slik utvikling der kostnadene til norsk næringsliv stiger raskere enn i andre land, vil det konkurranseutsatte næringslivet nokså fort tape markedsandeler og en nedbygging, med tap av arbeidsplasser blir resultatet. Det vil vi unngå! Vi ser dette presset også på andre områder: Kredittveksten er høy, boligprisene har vist sterk vekst, det private forbruket stiger og sentraliseringa tiltar.

På samme tid ser vi uro internasjonalt. Vi er vitne til en økonomisk krise i Asia. Denne krisen er en viktig faktor bak fallet i oljepriser og i andre råvarepriser på verdensmarkedet. Det sterke fallet i oljepriser er for mange industriland en fordel. Olje og oljeprodukter er en innsatsvare for annen produksjon. Som en stor oljeeksportør og leverandør av andre råvarer er dette for Norge en stor ulempe. Jagland-regjeringa budsjetterte med 125 kr pr fat oljefat i 1999. I disse dager har vi priser på ca 90 kr, og vi har i visse perioder i sommer vært enda lavere. Tommelregelen er at 1 krone i lavere oljepris betyr 1 milliard mindre i statsinntekter pr år. De har forstummet de som før jul mente at Norge har vunnet i Lotto da oljeprisen en tid var høy, og at Lottogevinsten måtte brukes opp. Heldigvis har vi innrettet oss slik at vi ikke år for år bruker alle oljeinntektene, men avsetter store deler til oljefondet. Vi vil ikke å la vårt innenlandske forbruk svinge opp og ned i takt med oljeprisen. Men om en slik oljepris skulle vare ved over lang tid vil det selvfølgelig gi oss et dårligere grunnlag for å løse framtidas velferdsoppgaver.

På den politiske arena vet alle at vi har en mindretallsregjering, og at tenkelige alternativer også er mindretallsregjeringer.

Dette helhetsbildet som jeg her har presentert, er det bildet internasjonale aktører ser når de bedømmer norsk økonomi. Uroen på internasjonale børser gir også en grunnleggende utrygghet i markedene, og mange har en tendens til å holde seg i det de oppfatter som ”trygge” valutaer. Resultatet er blitt en svekket krone. Å ha en stabil kronekurs er et viktig element i den økonomiske politikken. Det har vært en av hjørnesteinene i solidaritetsalternativet, slik at bedriftene har forutsigbarhet. For å holde stabil kronekurs har Norges bank som oppgave å regulere rentene. Det har medført de renteøkningene vi har sett.

Dette er en situasjon ingen av oss ønsker. Det påhviler oss alle i det politiske miljø et ansvar for å opptre slik at det ikke skapes unødig uro om den politiske og økonomiske situasjonen.

Regjeringen tar sitt ansvar i denne situasjonen. Som Regjeringen pekte på i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er det behov for en innstramming i finanspolitikken også i 1999. De urolige forholdene vi nå ser i den internasjonale økonomien har ikke redusert dette behovet. På kort sikt må vi dempe presset i norsk økonomi for å skaffe en bedre balanse på arbeidsmarkedet. På lang sikt er vi også avhengig av at budsjettpolitikken bidrar til å jevne ut konjunktursvingningene. Bare slik kan vi holde en jevn, høy sysselsetting og dermed kunne beholde og bygge videre ut velferdssamfunnet i tiårene som kommer. Vi må sørge for å opprettholde en konkurranseutsatt sektor – det er den beste ”forsikring” også mot svingende oljepriser.

Vi kommer ikke utenom at en innstramming i finanspolitikken på kort sikt virker ubehagelig, og at det ikke er noe en i øyeblikket blir populær av.

Regjeringen tar ansvaret for helheten og vil legge fram et budsjett som er tilpasset den økonomiske situasjonen. Men vi er avhengig av samarbeid med andre partier for å skaffe flertall for løsninger som på kort sikt kan være ubehagelige og vanskelige. Ingen kan i en slik situasjon få alt slik en selv kunne ønske seg det.

Det vil være en styrke for stabiliteten i norsk økonomi at flest mulig partier kan stille seg bak slike tiltak.

Andre saker

Budsjettet er nødvendigvis den saken som vil få mest oppmerksomhet og kreve mest av oss – men selv om økonomi er viktig - og budsjettdebatten overdøver det meste for tiden – er politikk atskillig mer enn penger.

Men det er ikke like lett å få spalteplass i aviser eller oppslag på Dagsrevyen for saker som vi synes er viktige, der de ideologiske diskusjonene om menneskesyn og menneskeverd er sentrale. La meg nevne noen eksempler:

· Abortdebatten - er menneskefosteret, det ufødte barnet i mors liv, bare en celleklump og en del av morens kropp, eller er det et selvstendig liv som har krav på beskyttelse? Dere kjenner KrFs syn. Nå er det for tiden ikke politisk grunnlag for å endre loven. Da må vi velge andre virkemidler.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med en handlingsplan for svangerskaps- og abortforebyggende tiltak.

· Debatten om aktiv dødshjelp - bør leger alltid beskytte liv, eller bør pasienter og pårørende ha rett til å be legen avslutte et liv av en eller annen årsak?

Regjeringen ønsker å fokusere på livshjelp – ikke dødshjelp.

Regjeringen har nedsatt et utvalg til å arbeid med spørsmål knyttet til pleie og omsorg ved livets slutt.

· Debattene om fremmedfrykt, rasisme, bruk av vold og våpen, - alt dette har med vårt syn på menneskeverd og likeverd å gjøre.

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot rasisme og fremmedfrykt i statlige etater, og vil presentere nye tiltak i kampen mot den økende vold.

· Debatten om hvordan vi fremmer respekt for menneskerettigheter og demokrati.

Regjeringens nye rådgivningsorgan for menneskerettigheter og norsk økonomi i utlandet – KOMPAKT – er etablert. Foruten myndighetene, omfatter organet representanter for næringslivets organisasjoner, fagbevegelsen, menneskerettighetsorganisasjoner, bistands- og solidaritetsorganisasjoner og relevante forskningsmiljøer.

Sentrale saker i dette organet, som skal møtes 6 – 8 ganger i året, er et seminar om sanksjoner i menneskerettspolitikken, Norges politikk overfor Iran, og etiske retningslinjer for petroleumsfondet, for å nevne noen.

Det er en overordnet oppgave å forsvare menneskeverdet. Det skal også alltid være et kjennetegn på KrF-politikk.

Så over til lokale forhold

Mange kommuner i Norge oppleverer at folketallet går ned, til dels kraftig ned. Rundt 160 kommuner har de siste par årene hatt befolkningsnedgang. Regjeringen frykter at denne situasjonen i de neste 10 - 15 årene kan forsterkes.

Situasjonen her i Karmøy og på Haugalandet er på mange måter motsatt. Her er det ikke antall arbeidsplasser som er et problem, men å få tak i de fagfolkene dere trenger. En her tilstedeværende Stortingsrepresentant sa til meg at jeg nå er i Norges viktigste næringsområde. Han er ikke hvem som helst, vår parlamentariske leder, Einar Stensnæs. Tillat meg å si: Han gjør godt arbeid. Takk for at dere ga oss Einar på Tinget!

I en situasjon med lav arbeidsledighet, god økonomi osv. vil ikke minst et godt kulturtilbud i regjeringen være viktig for å tiltrekke seg arbeidskraft. Haugesund er kjent for ulike kulturfestivaler.

Men det er også viktig at det kulturtilbudet som videreutvikles her i kommunen og i regionen ikke blir en blek kopi på det urbane, men kombinere det tradisjonelle og særegne med det moderne og tidsmessige, på egne premisser og på basis av lokale krefter.

Karmøy har lange tradisjoner i fiske og denne næringen er svært viktig også idag. Selv om dette fylket, som kysten ellers, har en differensiert flåte som driver et mangesidig fiske på kyst og hav, så forbindes Rogaland først og fremst med nordsjøtrålfisket. Det er positivt å registrere at denne viktige flåtegruppen har hatt gode fangstmuligheter i de senere år. Det har resultert i optimisme og rekruttering av unge krefter inn i næringen.

En av de vanskeligste oppgavene for myndighetene er å fordele ressursene mellom flåtegruppene. Her er det mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. For regjeringen er det viktig at alle fiskere får et levelig driftsgrunnlag, og at det samtidig blir distriktsmessig rettferdig fordeling. Det er vanskelig å finne ut hva som er rettferdig fordeling til enhver tid. Men regjeringen er opptatt av å finne mulige løsninger hvor vi også vil tilgodese Nordsjøtrålerne som jeg vet er viktig for Karmøy.

Når fiskeriene og havbruk har gode driftsbetingelser så slår det positivt ut for foredlingsindustrien.

Jeg har merket meg at Rogaland har en vel utbygd fiskeindustri som gjør det godt. Utbygging av Karmsund Fiskerihavn er et veldig viktig bidrag for ytterligere å styrke industrien og å styrke verdiskapingen i næringen.

Jeg er også imponert over hva dere har fått til gjennom godt interkommunalt samarbeid,

som også går over fylkesgrensene. Det er forbilledlig.

Skips- og sjøfart er uløselig forbundet til Karmøy kommune. Dere er opptatt av rammevilkårene for næringen. Når Regjeringen fant å måtte redusere noe på refusjonsordningen for sjøfolk var det både ut fra hensynet til å fordele ressurser til næringsvirksomheten på en best mulig måte, men også fordi næringen er i sterk vekst og etter hvert bør klare seg med mindre offentlig støtte. Nå ser vi at den positive rekrutteringen av norske sjøfolk om bord på norske skip fortsatt viser en positiv utvikling til tross for denne reduksjonen. Det er godt.

Norge er et energiland. Men hensynet til miljøet må sette rammer for energipolitikk. Regjeringen skal legge fram en melding om energipolitikken, der både miljø og verdiskaping vil stå sentralt.

Hydros planer for Hydro-kraft bringer inn en ny dimensjon i energidiskusjonen. Planene om å bygge det store kraftverket på Karmøy åpner også nye perspektiv for kommunen.

Jeg kunne sagt mer om utvikling og utfordringer for Karmøy og distriktet her. Men jeg tror dere har mye til felles med hva som sies om sunnmøringen. Han ser mulighetene – ikke problemene.

Til slutt: Vi trenger hverandre. Sammen skal vi gjøre et godt samfunn enda bedre.

Theodore Roosevelt sa ved en anledning:”La oss ikke be om en lett byrde, men om en sterk rygg.”

Takk for oppmuntringer og omsorg i ei turbulent tid.

Lagt inn 25. august 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen