Statsminister Kjell Magne Bondevik

Åpning av studieåret 1998/99 ved Høgskolen i Molde

Molde kino, 19. august 1998 (med forbehold om endringer)

Studenter og ansatte ved Høgskolen i Molde.

Takk for invitasjonen til åpningen av et nytt studieår her ved høgskolen.

Det er nesten underlig å være i disse fine lokalene akkurat her, fordi i disse traktene lekte jeg som barn. Mye har skjedd siden den gang. Molde har fått sin høgskole, og den er anerkjent. Derfor er det en glede å åpne det nye studieåret.

George Bernard Shaw har sagt:

”Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, og ikke kunnskapen på jakt etter barnet.”

Slik bør det være, også innenfor høgre utdanning. God og effektiv læring forutsetter at det ligger en personlig interesse og motivasjon i bunnen. Det er Stortingets og Regjeringens oppgave å legge til rette slik at flest mulig av de som ønsker høgre utdanning, får det.

Dere skal være klar over følgende: Aldri før har vi kunnet tilby studieplass ved våre høgre læresteder til en større andel av den totale søkermassen. Da det sentrale opptaket til universitet og høgskolen var avsluttet sto det bare ca 4 000 søkere igjen uten studieplass. Imidlertid har en rekke institusjoner ledig kapasitet innenfor visse fagområder. Mange uten studieplass har skaffet seg en plass, gjennom Restetorget. Kanskje noen av dere ?

Det har vært sterk vekst i tallet på utdanningssøkende til høgre utdanning. Dette har vært møtt med tilsvarende utbygging av studietilbudet. Søkningen til høgre utdanning har nå stagnert, dels på grunn av mindre ungdomskull og dels på grunn av et godt, ja noen steder stramt arbeidsmarked. I dagens situasjonen vil derfor en fortsatt utbygging av det totale antall studieplasser vanskelig kunne forsvares.

Samtidig har vi en betydelig utfordring for å dekke det nasjonale behovet for kandidater innenfor enkelte fagområder. I tiden fremover vil derfor utfordringen være å balansere de samfunnsmessige behovene for høgt utdannet fagpersonell på gitte fagområde, med den enkelte students studieønsker.

Regjeringen har lagt frem for Stortinget en egen stortingsmelding om dimensjonering av ulike studium innenfor høgre utdanning. I denne meldingen er Stortinget nettopp invitert til å drøfte hvilke faktorer som skal legges til grunn for dimensjonering av høgre utdanning, forholdet mellom individuelle ønsker og de behov samfunnet har, regionalpolitiske aspekt osv.

I en situasjon der studentveksten er stoppet og faktisk gått noe ned, er det viktig at de høgre utdanningsinstitusjonene satser på å styrke kvaliteten ved de utdanningstilbudene som gis. Universitet og høgskoler har stor grad av selvstendighet, og er stort sett selv ansvarlige for å sikre høy kvalitet. I arbeidet med nytenkning og faglig utvikling er studentene en uvurderlig ressurs, og det er viktig at studenter trekkes aktivt med i en kontinuerlig dialog.

På dette området har høgskolen allerede gjort et betydelig arbeid, og Høgskolen i Molde er kjent for å ha satset på kvalitet. Jeg ønsker skolens studenter og ansatte lykke til videre i arbeidet med å videreutvikle institusjonen.

For å kunne videreføre vårt velferdssamfunn er vi avhengig av et arbeids og næringsliv som er i stand til å fornye seg. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, samtidig som norsk arbeids- og næringsliv i stadig større grad internasjonaliseres. Høy endringstakt stiller store krav til kunnskap. Samtidig gis store muligheter for et arbeids- og næringsliv med høy kompetanse og stor omstillingsevne.

Satsing på utdanning og kompetanse er ikke minst viktig ut fra et rent personlig synspunkt. Individets investering i kompetanse kan bidra til bedre livsutfoldelse og personlig utvikling.

Utdanning og kompetanse blir også stadig mer viktig for et velfungerende demokrati. De problemstillingene som befolkningen må ta stilling til blir stadig mer komplekse, og kompetanse er viktig for å ta del i samfunnsdebatten.

Gjennom utdanning skjer en viktig samfunnsmessig sosialisering og formidling av normer. Regjeringen er opptatt av at kompetanseutvikling skal være verdimessig forankret. Det er viktig at vi av og til setter oss ned og stiller de nødvendige moralske og etiske spørsmålene.

Jeg ser det som viktig at de høgre utdanningsinstitusjonene i stadig større grad tar verdispørsmålene på alvor og at dette får gjennomsyre utdanning og forskning. De høgre statlige utdanningsinstitusjonenes faglige frihet er forankret i universitets- og høyskoleloven. Dette innebærer at institusjonene på egen hånd, dvs. uten at Storting eller Regjering kan gripe inn, må fungere som verdikritiske samfunnsinstitusjoner. Det bør forplikte å være høgskole i Møre og Romsdal.

Jeg mener det bør være en viktig oppgave for utdanningsinstitusjonene å gi studentene hjelp til reflektert yrkesetikk og rolleforståelse. Likeledes har studentene rett og plikt til å ta opp etiske og moralske spørsmål. Tenk bare på hvor mange verdispørsmål en vil bli stilt overfor, enten en vil arbeide innenfor helsevesen, utdanningssystemet eller innenfor teknologisk virksomhet, bare for å nevne noen sektorer.

Norgesnett-tenkingen er en sentral forutsetning for utdanningspolitikken.. De to hovedprinsippene for Norgesnettet - arbeidsdeling og samarbeid - skal sikre at de samlede ressursene blir utnyttet på best mulig måte.

Norgesnettet må stimulere til samarbeid mellom institusjonene i høgskolesektoren og mellom høgskoler og universitet. Bare på denne måten vil en kunne sikre høy faglig kvalitet i undervisning og forskning. Institusjonene tildeles knutepunktfunksjoner, der institusjonene gis et nasjonalt ansvar for å gi studietilbud på bestemte områder, og å være pådriver for forskning og faglig utvikling. Høgskolen i Molde har nasjonalt knutepunktsansvar innenfor utdanning og forskning i transportøkonomi. Jeg er kjent med at høgskolen ønsker å utvide dette knutepunktet til også å omfatte logistikk – noe så vidt jeg vet Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser positivt på. Utdanningsdepartementet er nå inne i en avsluttende fase av saksbehandlingen knyttet til fordelingen av nasjonale knutepunktfunksjoner, og svar på høgskolens søknad om utvidet knutepunkt vil måtte avventes til endelig avgjørelse foreligger. På dette fagområdet har høgskolen imidlertid en betydelig kompetanse, og med midler fra bl.a. Norges forskningsråd drives det aktiv og god forskning. Innenfor økonomi og logistikk har høgskolen også et betydelig nasjonalt samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner og det utføres en betydelig oppdragsvirksomhet. I tillegg kommer det internasjonale samarbeidet, bl.a. gjennom et Master-studium som gjennomføres sammen med University of Westminster i England og Arnhem Business School i Nederland.

Arbeidsledigheten har heldigvis gått strekt ned, og yrkesdeltakelsen er på et rekordhøyt nivå. Innenfor visse fagområder er det stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette har kanskje vært mest synlig innenfor helse- og omsorgssektoren og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er viktig for oss å ta disse signalene på alvor. I løpet av det siste året har det da også vært tildelt et betydelig antall nye studieplasser innen disse to fagområdene. Innenfor helsefagene har Høgskolen i Molde har fått 25 nye studieplasser til sykepleierutdanning, hvorav 15 er til et desentralisert opplegg i Kristiansund. Høgskolen har også påtatt seg et desentralisert videreutdanningsopplegg i Ålesund i psykisk helsearbeid, og er i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag involvert i vernepleierutdanning her i Molde. Jeg har også fått forståelsen av at høgskolens avdeling for helsefag driver et utstrakt arbeid med kompetanseoppbygging for ytterligere å forsterke det faglige tilbudet.

Også innenfor informatikk har Høgskolen i Molde fått tilført nye studieplasser, og høgskolen arbeider målbevisst for å forsterke et allerede godt fagmiljø. I utredningen ”Norgesnett – teknisk sett”, hvor fagprofil og arbeidsdeling innenfor bl.a. IT-utdanning ble vurdert, heter det at høgskolen har ”et godt fagmiljø og et veletablert studium”. Jeg har også forstått det slik at høgskolen har avtalefestede overgangsordninger med andre institusjoner, både innenlands og utenlands, slik at IT-kandidater fra Molde kan fortsette IT-studiene ut over det som tilbys ved høgskolen.

Regjeringen er opptatt av å utvikle sterke regionale sentra for utdanning og forsking. Både næringsliv og annen virksomhet i regionene har stort behov for å trekke veksler på den kompetansen som finnes ved utdanningsinstitusjonene, som også kommer institusjonene til gode.

Jeg blir derfor urolig når vi registrerer en relativt større nedgang i søkningen til de høgre utdanningsinstitusjonene som ligger i regionene i forhold til de største byene. Også Høgskolen i Molde har merket denne utviklingen og ifølge en notis jeg så i Sunnmørsposten i forrige uke har det vært vanskelig å fylle alle plassene på alle studiene. . Samtidig må jeg få lov til å understreke at ungdom som velger å flytte til storbyen for å studere ikke vet hva de går glipp av.

I sin velkomsthilsen på høgskolens Internett-sider skriver rektor:

”Velger du Høgskolen i Molde, skal vi ta vare på deg og gi deg de faglige utfordringene som fører til at du senere står godt rustet som arbeidssøker.”

Jeg synes dette er godt sagt av rektor. De litt mindre utdanningsinstitusjonene i regionene kan tilby utdanning som ikke bare faglig sett er fullt på høyde med hva som finnes i de største byene, men også et miljø der studentene i større grad blir tatt vare på og fulgt opp.

Molde er et godt sted å være, med et rikt kultur- og fritidstilbud. Dette vet jeg en del om! Når det gjelder høgskolen, så kjenner jeg denne som en aktiv og solid institusjon. Høgskolen har mange engasjerte lærere, og fagmiljø som er i utvikling både ved Avdeling for helsefag og Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag.

Jeg har med glede merket meg at høgskolen har et aktivt studentmiljø, og studentorganisasjonen har et svært variert tilbud , som studentuke, diskotek, svømming, klatring, fagseminar studentavis, radio og revyer.

For nye studenter er det også etablert en egen fadderordning. Det er positivt.

Når det gjelder studentavisa ”Yggdrasil” har jeg for øvrig merket meg at jeg i siste nummer ble forvekslet med filmhelten Leonardo DiCaprio som gikk til bunns med ”Titanic”. Jeg forutsetter at denne sammenligningen ikke trekkes for langt – jeg har ikke til hensikt å synke, det har heller ikke den regjeringsskuta jeg styrer. Men vi har en del tøffe tak foran oss pga store påkjenninger for norsk økonomi. Men å være leder er å lede ikke bare i medgangstider, men også i motgangstider. Vi skal derfor fortsette arbeidet i lang tid framover og der vil utdanningspolitikk stå sentralt..

Til slutt vil jeg få ønske alle lykke til framover og de beste ønsker om et lærerikt og inspirerende studieår.

Lagt inn 25. august 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen