Statsminister Kjell Magne Bondevik

Åpningen av Oslo Kammermusikk Festival

Universitetets aula, Oslo 14. august 1998 (med forbehold om endringer)

Kjære musikkvenner

Kjære venner av kammermusikk.

Det er en glede og en stor ære for meg å være tilstede her ved åpningen av Oslo Kammermusikk Festival 1998. Årets festival er den tiende i rekken. Et lite jubileum målt i antall år, men et stort jubileum vurdert ut fra den betydning festivalen har hatt for interessen for kammermusikk her i landet. Mens Oslo Kammermusikk Festival til å begynne med var den eneste av sitt slag i Norge, er dette langt fra tilfelle i dag. Derfor: Gratulerer med dagen og et betydningsfullt jubileum.

Musikken er forunderlig. Den fyller oss med de største gleder, den bringer fram i oss den dypeste sorg. Musikken kan i løpet av sekunder sette oss i løftet stemning, og i løpet av like kort tid få tårene til å renne. Den kan åpne for menneskelige følelser i oss som vi ellers ofte prøver å skjule.

Musikken har også den egenskapen at den kan uttrykke det vi ikke greier å formulere med ord. Den kan få oss til å forstå det som ikke kan forstås. Victor Hugo sa det slik: ”Musikken uttrykker det man verken kan si eller fortie.”

Det er det jeg vil kalle musikkens magiske kraft.

Om dette gjelder alle former for musikk skal være usagt. Men hva jeg vet er at det gjelder kammermusikk. Kanskje fordi kammermusikken er så direkte og så nær. Avstanden mellom musikere og publikum er kort, utøverne få, tilhørerne befinner seg like ved, og det oppstår et kontaktforhold som blir nærmest personlig.

I sine filosofiske betraktninger ”Enten eller” sier Søren Kierkegaard:

”Skulle jeg ønske meg noe da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men Mulighetenes Lidenskap, det øye der overalt, evig ungt, evig brennende ser Muligheten.”

Kierkegaard berører her noe helt vesentlig i den menneskelige natur- og ikke minst i vår vesterlandske kultur. For denne Mulighetenes Lidenskap som han omtaler, ligger latent i oss alle. Den må bare vekkes til live, stimuleres og aktiveres. Det kan skje på mange måter, gjennom kunnskap, gjennom innsikt, gjennom tro, og ikke minst gjennom kunst. Gjennom kunsten vokser vi som mennesker, horisontene utvides, våre evner forsterkes. Vi får nye krefter til å handle. Slik er det med musikken, den vekker til live i oss noe som vi ikke helt kan forklare hva er, men som gjør oss sterkere og får oss til å se rikdommene i tilværelsen. Den åpner for Mulighetenes Lidenskap i oss. Og denne Mulighetenes Lidenskap er det som har brakt vår kultur framover.

Årets program er storartet, med både barokk- og renessansemusikk. Kjente norske og utenlandske utøvere borger for kvalitet av internasjonalt merke. Og med fokus på Italia vil sikkert festivalen bli en opplevelse i skjønne toner. Prisverdig er det også at Oslo Kammermusikk Festival så entusiastisk og årvisst går inn for å presentere ny norsk musikk. Det vitner om vidsyn og dynamikk.

Det er også svært gledelig at barna er med i programmet. Det rekrutteres musikere som aldri før i Norge – blant annet gjennom vår satsing på musikk- og kulturskoler. Økt antall festivaler stimulerer også. Tidligere i sommer åpnet jeg årets Fjord Cadenza-festival i Skodje på Sunmøre – en festival med hovedvekt på kammermusikk som skolerer unge musikere – nasjonalt og internasjonalt. Jeg ble imponert.

Det at så mange velger å komme sammen – og oppleve fellesskap gjennom musikken er et vitnesbyrd om musikkens betydning for oss alle.

En festival av denne størrelsen og med gjester fra fjern og nær gjør seg på ingen måter selv. Bak ligger hardt arbeid, langsiktig planlegging og ikke minst nervepirrende spenning knyttet til det å få alle brikker på plass. Resultatet så langt, er blitt et program alle ansvarlige kan være stolte av, og som vi, publikum, kan møte med den største forventning.

Takk skal dere ha alle sammen for uegennyttig innsats.

Med dette erklærer jeg Oslo Kammermusikk Festival 1998 for åpnet.

Lagt inn 17. august 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen