Statsminister Kjell Magne Bondevik

Guatemalas president Alvaro Arzús besøk i Norge

Akershus slott, 19. oktober 1998 (med forbehold om endringer)

linkdoc099005-991391#docEn español

President Alvaro Arzu, fru Patricia Arzu, Eksellenser, Mine damer og herrer, Kjære gjester.

Det er en stor glede å kunne ønske Dem, herr president Arzu og Deres Frue, velkommen til Norge og til denne middagen på Akershus.

I disse dager pågår en storstilt aksjon for å skape fred i Kosovo, Jugoslavia og på Balkan – ja i Europa som helhet. Med NATOs militære styrke i ryggen, er det etter harde forhandlinger lykkes å oppnå en avtale som legger grunnlaget for en fredelig løsning av konflikten. Vår oppgave er nå å sette avtalen ut i livet. Dét blir ingen mindre utfordring. Fra norsk side er vi – og vil vi være – aktivt med i dette arbeidet. Norske militære deltar og vi vil stille personell til den styrke som skal overvåke gjennomføringen av avtalen. Gjennom OSSE-formannsskapet vil vi ha en sentral rolle i den videre oppfølging av fredsarbeidet. Bak vårt engasjement står regjeringen og et samlet Storting. Når det er slik, er det fordi det dreier seg om utenrikspolitikkens – ja all politikks viktigste mål – å trygge freden.

Når jeg ved denne middag til Deres ære, herr president, tar fram dette, så er det fordi det går en linje fra det som i disse dager utspinner seg i Europa, til den utvikling Deres land har vært gjennom. I begge tilfeller dreier det seg om å bryte volden og velge fredens vei, slik Guatemala gjorde etter års innbyrdes krig og ødeleggelser. Og i begge tilfeller dreier det seg om å ta ansvar – kollektivt og individuelt.

Mahatma Gandhi sa en gang – ”Never underestimate the ability of the individual to change the world”. Det er store ord og man skal nærme seg dem med ydmykhet. Likevel – tilfellet Guatemala viser igjen enkeltmenneskets mulighet til å forme samtid og fremtid.

Sist fredag ble årets Nobels fredspris kunngjort. For 6 år siden var det en modig mayakvinne fra Guatemala – Rigoberta Menchu - som ble hedret med fredsprisen for sin innsats. Bedre enn de fleste illustrerer denne sterke kvinnen kjernen i Gandhis idé.

De har selv, herr president, ytet vesentlige bidrag til fredsprosessen. Det politiske mot og den vilje til å prøve nye veier De viste da De møtte geriljaledelsen i URNGs ansikt til ansikt, innledet den dialog som førte fram til fredsavtalen for to år siden. De lovet fred før utløpet av 1996. De holdt Deres løfte.

Mer enn noe annet er det arbeidet for fred som har brakt Norge og Guatemala nær hverandre. Etter initiativ fra biskop Gunnar Stålsett – som vi er glad for å se her i kveld - kunne vi i 1990 medvirke til at det kom i stand et møte her i Oslo mellom regjeringen og geriljabevegelsen. Møtet – skulle det vise seg - ble et viktig skritt og åpnet veien fram mot fredsforhandlingene.

Både før og etter er det mange nordmenn som har engasjert seg i fredsarbeidet i Guatemala. I en særstilling står Petter Skauen fra Kirkens Nødhjelp som kom til Guatemala for å delta i hjelpearbeidet etter det tragiske jordskjelvet i 1976. Han er her i kveld.

Selv hadde jeg den store glede å besøke Guatemala i 1987 og som utenriksminister i 1990. Jeg besøkte bl.a et prosjekt i Guatemala City, finansiert av Kirkens Nødhjelp med Petter Skauen i spissen. Her er det bygget boliger for folk fra slummen i et kvartal som blir kalt ”Colonia Norvegia”. Så lenge jeg lever, vil jeg aldri glemme gleden i øynene hos de mennesker vi møtte som skulle flytte inn i disse boligene.

I Skauens fotspor har det vokst fram et nettverk av menneskelige kontakter sterkere enn katastrofer og krig. Et eksempel på dette er at det er knyttet levende vennskapsbånd mellom hans hjemby, Fredrikstad, og de to guatemaltekiske byene Patzun og San Martin Jilotepeque. De som var til stede på fredsmarkeringen i Fredrikstad dagen før våpenhvileavtalen ble undertegnet i Oslo for nesten to år siden, fikk et minne for livet.

Norge opplever stolthet og glede over å ha kunnet bidra til å føre partene sammen og støtte opp om de langvarige og vanskelige forhandlingene.

I denne forbindelse vil jeg også fremheve innsatsen til tidligere statssekretær Jan Egeland, også gjest her i kveld. Han var overbevist om at dersom Norge skulle være en troverdig tilrettelegger for fred måtte det etableres nære kontakter med alle parter i konflikten.

Dette utgangspunktet var forutsetningen for det samarbeid og vennskap som ble utviklet med personer fra det militære, fra regjeringen og fra geriljaen. Alle disse har spilt, og spiller til dels fortsatt en viktig rolle for freden i Guatemala.

Herr president,

Arbeidet for forsoning og for å bygge et nytt Guatemala er ikke slutt, det er i sin begynnelse. Nå står dere foran den møysommelige prosessen det er å bygge demokratiet, skape grunnlag for en bærekraftig økonomi og gi alle samfunnsgrupper en rettmessig del i utviklingen.

I de tre årene De har vært president, er mye utrettet. Forutsetningene for å lykkes er så klart til stede – fredsavtalen og et vakkert land, rikt på menneskelige og naturgitte ressurser.

Jeg kan forsikre Dem at i dette arbeidet vil Norge som før stå ved Guatemalas side.

Jeg vil utbringe en skål for Dem, herr President, for fru Patricia Arzu, Deres delegasjon og for vennskap mellom Norge og Guatemala.

Skål.

Lagt inn 20. oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen