Statsminister Kjell Magne Bondevik

Hva ønsker Regjeringen å fokusere på, og hva vil utfordringene være i verdidebatten?

Engelsborg Eldresenter 23. april 1998 (med forbehold om endringer)

1. Innledning

Takk for invitasjonen til å komme hit til Engelsborg Eldresenter. Jeg er imponert av hva jeg har sett og hørt på omvisningen på senteret. Kirkens Bymisjon har vært en pioner på flere områder. Engelsborg har gjennom 44 år vært et eksempel på denne pionerånden. Og vi trenger vilje til å gå nye veier for å bedre eldreomsorgen i Norge. Den oppsøkende virksomhet, den tverrfaglige service og det miljø- og aktivitetstilbud som gis herfra til 1500 hjemmeboende eldre er et stort pluss for bydelen.

Dette er forebyggende virksomhet som kan bidra til at eldre lever lenger og bedre hjemme, og at isolasjon og ensomhet brytes gjennom fellesskap og sosialt nettverk. Dette er helt i Verdikommisjonens ånd. Et av dens hovedmål er nettopp å styrke positive fellesskapsverdier. Styrke omsorgen for hverandre. Vi må hindre at ”den gode nabokjerringa” dør ut, det vil si at vi må fortsatt bry oss, og ikke blir så egosentrert at vi blir likegyldige til våre medmenneskers skjebne.

Denne medmenneskelighet – kall det gjerne nestekjærlighet eller solidaritet – har tradisjonelt stått sterkt i Norge, både i gamle bydeler som her og på landsbygda.

Et uttrykk for det finner vi i denne historia fra ei Trøndelagsbygd:

Det var i tredveåra, og det stod skralt til med økonomien. Han Ola drev et lite småbruk, med kone, tre små barn og en hest. Så gikk det ikke bedre enn at hesten døde like før slåttonna. Mye stod på spill, uten hesten ble det smått med gårdsdrifta, og de ble redd de måtte gå fra både gard og grunn, for de hadde ikke penger nok til å kjøpe en ny hest.

Men gode naboer fant råd. Før nyheten om hestedødsfallet hadde spredt seg, sprang de rundt på dørene og solgte lodder. Premien var hesten til han Ola. Og folk kjøpte villig vekk.

Da loddsalget var gjort unna, banka de på døra borte hos han Ola, la loddpengene på bordet og sa:

- Vi ha solgt lodd, og pængan ska du ha te å kjøp ny hæst. Værsågod!

Ola ble rørt til tårer, og spurte:- Kålles klart dokk det? Ka va det dokk lodda ut?

· Vi lodda ut hæsten din, svarte naboen.

· Men hæsten e jo dau. Dokk har vel fortalt det te hain som vainn?

· Jo da, og hain fekk igjen de fæm kronan hain hadd kjøpt lodd for. Så hain e godt fornøgd. Og dæm som itj vainn, har ingen teng å klag på. Så no e aill di ainner fornøgd, og det håpe æ at du e å…

Omsorg for andre! Medmenneskelighet. Solidaritet med de som er vanskelig stilt. Vern om likeverd og menneskeverd. Det er etiske prøvesteiner på kvaliteten i et samfunn.

Mange av dere har opplevd både de harde tredveåra og krigen. Dere vet betydningen av samhold, solidaritet og dugnadsånd. Det er viktig at dette blir formidlet også til dagens unge, som vokser opp med en situasjon hvor de tar velstand og pengerikelighet som sjølsagt. Derfor er det viktig at dere deltar i den nasjonale samtalen om verdier som Regjeringen nå prøver å stimulere. Derfor er jeg også glad for å møte dere til samtale her i kveld.

2. Kveldens tema

Tema for kveldens Debattforum er: ”Verdidebatt – hva ønsker Regjeringen å fokusere på, og hva vil utfordringene være til land og folk?”

La meg aller først si at temaformuleringen treffer et godt poeng ved å spørre etter utfordringen til land og folk. Regjeringens hovedformål med å oppnevne en Verdikommisjon er å stimulere til en bred, nasjonal samtale om verdier. Derfor er det tre ting jeg særlig har passet på å unngå:

1.Vi må unngå ”elite-tenkningen” . Det er viktig at dette ikke bare blir en debatt i en liten gruppe fra samfunnets elite. Derfor harvi skapt en helt ny type kommisjon - der hjelpeleieren og fabrikkarbeideren inviteres på linje med direktøren og professoren for å delta i en felles samtale og erfaringsutveksling. Verdikommisjonen er sammensatt av folk fra de forskjelligste samfunnsområder, fra alle deler av landet, av folk med ulike livssyn og politiske holdninger, av kvinner og menn, av unge og gamle. Den yngste er 18 år og den eldste 74 år.

2.Vi må unngå moraliserings-tenkningen. Vi ville ikke at dette skulle bli en ”pekefingerkommisjon” som belærende doserer ovenfra og ned til folket om hva som er de riktige svarene. Derimot har vi lagt vekt på at det er viktig å spørre hva folk positivt opplever som verdifullt, hva som gir glede, trygghet og trivsel, og hva som gir mål og mening i livet. Og så må vi lytte til hverandre i respekt.

3.Vi må unngå ”overlat-det-til-politikerne-tenkningen” . Det viktig å innse at det ikke er slik at svaret på alle problemer er å rope på politiske vedtak, at staten må ordne opp for oss. Skal vi skape et godt samfunn, er den offentlige politikken viktig, men like viktig er det som gjøres i de forskjellige deler av det sivile samfunn – i familien, i nabolaget og vennekretsen, i skolen, kirken, de frivillige organisasjonene, i arbeidslivet og i media. Kort sagt: Samfunnet er langt mer enn staten. Vi trenger en god offentlig politikk, men vi trenger også et bredt samfunnsengasjement – ja, en bred ansvarsmobilisering.

For å oppsummere: Vi trenger en fornyet gjennomtenkning av hva som er de viktige, de grunnleggende verdiene vi må ta vare på om vi skal videreutvikle et godt og varmt samfunn. Grunnleggende sett betyr det en fornyet og fordypet gjennomtenkning av de verdiene demokratiet skal brukes til å fremme. Ellers kan vi oppleve at andre krefter skaper et kaldere samfunn, et hardere samfunn, et mer egoistisk samfunn, ja, et mer kynisk samfunn.

3. Folkelig mobilisering mot negative utviklingstrekk

La meg understreke at vi lever i et godt samfunn med mange kvaliteter. Kulturlivet har blitt mer mangfoldig og den sosiale og økonomiske tryggheten har blitt større for de fleste. Men det fins også skyggesider. Fra ulike hold uttrykkes det bekymring for en verdimessig og moralsk forvitring i samfunnet. Dette slår ut i problemer både av menneskelig og økonomisk art. La meg nevne noen eksempler:

· Vi ser tendenser til en “grådighetskultur”. Hvis de kan tjene noen kroner ekstra, ” gir mange blaffen i etikken, hvis ikke loven eller myndighetene stopper dem.”

· Det avdekkes fra tid til annen betydelige skatteunndragelser og svart økonomi. Dette undergraver samfunnsøkonomien og svekker våre muligheter til å bygge ut velferdsgoder og fellesskapsløsninger.

· Professor Ottar Hellevik har påvist økende utbredelse av en “materialistisk verdiorientering og villigheten til å godta ulike former for økonomisk uærlighet”.

· Vi opplever en rå og økende voldsbruk, ofte utløst av alkoholmisbruk. Mobbing i skolen er et annet problem. Det er også avdekket alvorlige tilfeller av seksuell mishandling, blant annet overfor barn. Mange sliter med langvarige ettervirkninger av vold, mobbing eller mishandling.

· Det har de senere år vært en tiltagende tendens til forvitring og oppløsning av nettverk, nærmiljø og familiefellesskap. Spesielt barn kan i mange tilfeller rammes av dette.

· Forvitringen av sosiale nettverk bidrar også til utbredelsen av det som enkelte kaller vår tids folkesykdom: Ensomhet. De mest hjerteskjærende eksempler på det er kanskje de tilfeller hvor eldre, avkreftede mennesker lever i ensomhet og dør uten at det blir oppdaget av naboer eller andre før lenge etterpå.

· Det er avdekket ulike ekstreme miljøer som har tiltrekningskraft på ungdom, for eksempel høyre-nasjonalistiske, rasistiske og satanistiske.

Jeg tror det er bred enighet, på tvers av ulike politiske og livssynsmessige grupper, om at det er behov for en verdimessig og moralsk mobilisering for å snu slike negative utviklingstrekk. Samfunnet har allerede store menneskelige og økonomiske omkostninger innenfor de nevnte og andre områder. Spesielt er det viktig med holdningsskapende tiltak, ikke minst med tanke på at ny informasjonsteknologi ofte vanskeliggjør tradisjonell styring og kontroll.

Politikk og samfunnsstrukturer er viktig, men et godt samfunn krever også noe av det enkelte menneske. Det må være lov å stille krav. Den enkelte må ville fellesskapets vel, og ha karakterstyrke nok til å ta ansvar og følge spillereglene. Ellers blir resultatet mistillit, frykt og utrygghet. Kort sagt: Samfunnets kvalitet er avhengig av folkets moralske ryggrad. Det gjelder på alle områder:

· Som enkeltmennesker må vi ha verdier å bygge vårt liv på.

· I det sivile samfunn påvirkes vi av de verdier som preger de forskjellige institusjoner vi deltar i – skolen, kirken, organisasjonen, idrettslaget, bedriften, avisredaksjonen, ja - også aldershjemmet.

· Og i det offentlige liv – i politikken og forvaltningen – må vi selvsagt hele tiden forholde oss til verdivalg, ikke minst til det som skal være fellesverdiene og prege lovgivningen.

4. Verdikommisjonens oppgave

Hva er det så jeg håper skal komme ut av verdidebatten? Vi diskuterte dette i Regjeringen da vi skulle utforme Verdikommisjonens mandat. Dens funksjon er jo å være en katalysator for verdidebatten i samfunnet. Mandatet innledes slik:

”Hovedmålet med Verdikommisjonen er å bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet. Det er viktig å motvirke likegyldighet og fremme personlig ansvar, deltagelse og demokrati.”

Det er kort tid siden den en 31. januar i år, da Regjeringen oppnevnte Verdikommisjonen. Men det er allerede tydelig at verdidebatten har fått et skikkelig løft i Norge. Den har kommet høyt på den politiske dagsorden, og diskuteres rundt i de tusen hjem, i skoleklasser, på jobben, på kafeen, og jeg har til og med fått brev som forteller at folk har lagt opp sitt bursdagsselskap til en verdidebatt – ved å gi selskapet form av et møte i Verdikommisjone. Entusiasmen er stor, men jeg får nå håpe at de ikke glemte å servere gjestene fikk litt kaffe og kaker også…

Allerede før Regjeringen rakk å utnevne Verdikommisjonen, mottok vi ved Statsministerens kontor et halvt tusen brev og over tusen telefonhenvendelser. Et vell av organisasjoner og enkeltpersoner henvendte seg. De fleste kom med forslag til personer som burde være med. Andre foreslo temaer som burde behandles. Den folkelige responsen var meget stor og positiv.

Verdikommisjonen består av i alt 49 personer. En styringsgruppe bestående av 12 personer og et råd med 37 ressurspersoner fra forskjellige samfunnsområder. Verdikommisjonen vil trekke folk med i et mangfold av utredninger og praktiske aktiviteter, og engasjere folk til deltakelse gjennom åpne høringer, seminarer, institusjonsbesøk, folkemøter osv.

En delrapport skal gi bidrag til en debatt om samfunnsetiske og verdimessige spørsmål ved årtusenskiftet, mens den samlende sluttrapporten skal foreligge ved stortingsperiodens utløp i 2001 - altså om tre år.

5. Verdikommisjonen – allerede en suksess?

En del av målsettingen er allerede oppnådd – oppnevningen av Verdikommisjonen har ansporet til fornyet verdidebatt både i media, på arbeidsplassen, i skoleklasser og i private samvær. Den lokale og individuelle tiltaksomhet er stor og iderik.

· I noen kommuner er det allerede opprettet lokale Verdikommisjoner ut fra et spontant folkelige initiativ.

· Forberedelsen av Verdikommuner og ”Verdifylke” i Møre og Romsdal er i full gang.

· Flere aviser, blant annet regionavisen Fædrelandsvennen, har opprettet sin egen Verdikommisjon og skal rapportere om dens arbeid framover.

· Skoler av ulike slag har fulgt opp, for eksempel ved gjøre Verdikommisjonen til tema for teamarbeid eller stilskriving. Andre ved å gjøre skoleklassen til elevenes egen kommisjon for verdidialog.

· Stadig flere bedrifter legger vekt på å trekke de ansatte med i en dialog og bevisstgjøring om hvilke verdier og holdninger bedriften er avhengig av for å være konkurransedyktig og for å fungere som et godt sosialt fellesskap.

Også andre tiltak viser at bevissthet om verdier nå prioriteres høyere i det norske samfunn:

· Et eksempel er det nyopprettede ”Idrettens Verdiforum”.

· Et annet eksempel er Erik Dammans ”Forum for Systemdebatt”, som nylig hadde et møte med tusen frammøtte, mens fire hundre ikke fikk plass.

Selv om de fleste er positive til Verdikommisjonen og venter spent på hva den kan utrette, finns det selvsagt også kritiske røster. Jeg synes det er viktig at vi tar imot både entusiasmen og kritikken med åpenhet. Begge deler er nødvendig for å bringe prosessen videre.

Jeg er orientert om en del av de tiltak Verdikommisjonen allerede har tatt initiativ til. Listen er imponerende variert allerede etter kort tids virksomhet. Og jeg er glad for at mange av tiltakene har fokus på mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Den norske verdikommisjonen er et unikt prosjekt. Det er dristig. Ingen kan vite hvor vellykket det blir. Men den folkelige respons så langt er oppmuntrende. Prosjektet møtes med stor og positiv interesse.

Det gjelder ikke bare i Norge. Også i utlandet har en lagt merke til den norske Verdikommisjonen. Mange utenlandske aviser, radio- og TV-stasjoner har laget egne rapporter om den norske Verdikommisjonen.

Jeg merket meg spesielt at den danske storavisen Berlingske Tidende hadde en stor reportasje om den norske Verdikommisjonen på påskeaften. Blant de som uttalte seg var den danske sosialminister Karen Jespersen . – Jeg synes det norske initiativet er spennende og vi er selv opptatt av mange av de samme tanker. Vi satser på bevisstgjøring omkring den enkeltes ansvar for seg selv og for fellesskapet, så vel som frivillig sosialt arbeid, behovet for en verdibasert ledelse og arbeidsgivernes sosiale ansvar… Velferdsstaten kan reddes av en slik verdidebatt”, sier den danske sosialministeren.

I mange europeiske land erkjennes et behov for en fornyet nasjonal bevisstgjøring om hvilke verdier vi må bygge på i jakten på ”det gode liv” og i arbeidet for å skape et bedre samfunn.

Vi lever i teknologisk samfunn hvor man blir stadig mer profesjonelle på bruk av tekniske virkemidler, men hvor vi ikke har et like reflektert syn på hvilke verdier teknologien egentlig skal fremme.

Jeg håper at verdidebatten kan bidra til tre ting:

1. At enda flere engasjeres av debatten om verdispørsmål, noe som vil bety økt kunnskap og bevissthet om verdispørsmål og etiske problemstillinger.

2. En ansvarsmobilisering som gir styrker det sivile samfunn – frivillighetssektoren - og inspirerer oss alle til i praksis å gjøre mer for å skape gode mellommenneskelige fellesskap i de sammenhenger vi ferdes.

3. At vi kan få fram visjoner av hva slags framtidssamfunn vi ønsker oss på terskelen til et nytt årtusen. Kanskje kan det også gi et løft for den folkelige deltakelse i de demokratiske prosessene.

La meg så konkretisere verdidebatten på noen få områder.

6. Verdiformidling i familien og barns og unges oppvekstvilkår

Verdier og normer for atferd gjør vi til våre egne gjennom en livslang læring, men de formende år i barndom og ungdom er spesielt viktige. Barn og ungdom må derfor bli et av hovedfeltene for Verdikommisjonens arbeid.

Familien er samfunnets grunnenhet. Barnas primære kilde til verdiformidling er derfor familien. Der utvikler barna evne og vilje til å ta vare på seg selv og andre. De fleste familier fungerer rimelig godt, selv om oppvekstmiljøene synes å ha blitt vanskeligere. Samfunnsutviklingen har også ført til at selve familieinstitusjonen er blitt utsatt for økende belastninger.

Det er viktig å styrke familien og foreldrenes mulighet til å ta ansvar for oppdragelsen av sine barn – særlig i de første formende år av livet. I dag subsidierer staten hver heldagsplass i barnehagen for ett- og to-åringer med ca 36 000 kroner. I tillegg kommer ofte store kommunale driftstilskudd, så det offentlige tilskudd til slikt barnetilsyn samlet kommer opp i 60 – 70 000 kroner pr barnehageplass i mange kommuner. For mange foreldre er dette en god løsning, og vi vil fortsatt gi slik støtte og bygge ut barnehagetilbudet.

De foreldre som ikke får plass i barnehage eller av eget ønske er hjemme for å ha tilsynet med sine egne barn, får ingen støtte til dette. For å øke foreldrenes valgfrihet og skape større rettferdighet mellom ulike barnetilsynsløsninger, har Regjeringen forslått innføring av kontantstøtte på 36 000 kroner for ett- og to-åringer – altså samme beløp som det statlige driftstilskuddet pr barnehageplass. Dette fikk under budsjettbehandlingen i høst støtte av et stortingsflertall, og nå forhandles det om den tekniske utforming av ordningen med kontantstøtte.

Vi mener kontantstøtte er en rettferdsreform og en ny giv i familiepolitikken. Det er noe som kan hjelpe foreldrene til å bruke mer tid til samvær med barna, styrke familiens rolle og den verdiformidlingen som der finner sted.

7. Verdiformidlingen må styrkes på bred basis

Den grunnleggende verdiformidling i hjemmet er en vesentlig forutsetning også for det viktige “påbyggingsarbeid” som skjer i andre institusjoner, deriblant skolen. Det ser vi bl a når omsorgssvikt i hjemmet eller andre problemer i nærmiljøet leder til konsentrasjonssvikt og sosial uro hos skoleelever. Mobbing er et annet utslag.

Det er ikke lett for skolen å bøte på det som har sviktet i hjemmet. Men mange lærere gir mye av seg selv i et forsøk på nettopp det. Vi må se nærmere på hvordan skolen kan rustes opp som verdiformidler.

Den norske kirke, frikirkesamfunnene og de kristne lekmannsorganisasjonene er viktige verdiformidlere. Andre tros- og livssyns-samfunn har også sine tilbud.

Sammenhenger som skaper fellesskap og verdiformidling, tilhørighet og identitet, er viktige. Jeg vil gjerne utfordre de forskjellige trossamfunn til å samtale om hvilke etiske utfordringer de ser i vårt samfunn – kanskje har vi flere etiske fellesverdier enn vi tror?

8. Frivillige organisasjoners rolle

De frivillige organisasjoner representerer en stor ressurs i verdiformidlingen, og det imponerende sosiale og kulturelle arbeid som nedlegges på frivillig basis er et kvalitetsmerke for det norske samfunn. Det ser vi også her på Engelsborg, hvor mange eldre mennesker gjør en stor frivillig innsats for andre.

La meg ta et annet område som ligger mitt hjerte nær – idretten. Ikke minst Det er en arena der barn opplever fellesskap med andre, utvikler ansvarsfølelse, solidaritet og lagånd – og hvor barn og foreldre opplever noe sammen. Gode idrettsmiljøer kan bety mye for ansvar og holdningsutvikling. En lærer å følge felles spilleregler, å takle nederlag, og å glede seg over å vinne uten å hovere over andre. Jeg synes det er positivt at mange idrettsstjerner gjør en jobb for å markere motstand mot rasisme, mot narkotika, mot alkoholmisbruk.

(Her i byen her ikke minst Vålerenga fotballklubb gjort en god jobb for å få bukt med rasististiske tendenser blant publikum. Det er også fint når mange, ikke bare de flinkeste, får utfolde seg gjennom masseidretten. Samtidig er det tendenser til sprikende verdisett mellom ulike deler av idrettssektoren, noe idrettsmiljøene må utfordres til å diskutere.)

9. Fellesverdier i et stadig mer flerkulturelt samfunn

I et samfunn som gradvis får et mer flerkulturelt preg, blir det viktigere enn noensinne å klargjøre hva som skal være felles forpliktende verdier og hvilket frihetsrom som skal gis til individuelle verdivalg og kulturmangfold.

Jeg tenker her blant annet på forholdet mellom innvandrermiljøene og det øvrige norske samfunn. Det ligger en viktig og spennende utfordring i det å øke bevisstheten om egne røtter og egen identitet, samtidig som vi beriker og fornyer hverandre og kulturen gjennom et mangfold av impulser.

Forskerne registrerer nå at fremmedfrykten er på retur i Norge. Det er positivt. Samtidig er det viktig å ta fatt i de reelle problemene som skaper konflikt. Ikke minst står mange innvandrerbarn i en vanskelig kulturkonflikt, ved at de må kombinere eller velge mellom kulturtradisjoner i det land foreldrene kommer fra og den livsstil og de holdninger de møter i Norge forøvrig. Mange innvandrerbarn klarer dette utrolig bra. Men en del blir fremmedgjort fra begge kulturene og kommer inn i uheldige miljøer. Innsats for å forebygge det tror jeg er en veldig god investering i framtiden.

10. Den moderne forbruks- og mediekulturen

Det nyrike olje-Norge opplever en rask velstandsvekst. Forbruksvekst er imidlertid ikke identisk med økt livskvalitet. Forbrukskulturen – ikke minst livsstilsreklamen - påvirker våre holdninger til hva som er viktig i livet. I verste fall kan det gå på helsa løs. Tenk bare på reklameforbilder som kan lede unge jenter til spisevegring. Men det er også andre problematiske sider ved tidens kommersialisering og kjøpepress. Vi må utfordre bl a reklamebransjen til dialog om dens samfunnsetiske ansvar og det menneskesyn den formidler.

Sammenhengen mellom livsstil, livskvalitet og helse tilsier et fokus på de verdier i samfunnet og hos den enkelte som påvirker folkehelsen. En mer forebyggende livs- og samfunnsform kan spare både den enkelte og samfunnet for store belastninger.

Jeg ønsker også mer debatt om mediekulturens verdiformidling. Hvilken virkning det kan få om forflatende underholdning i de moderne media overtar mer av våre barns tidsbruk til fortrengsel for samvær med foreldre og venner, foreningsliv, lek og idrett? Spørsmålet skal nå utredes av en gruppe knyttet til Verdikommisjonen.

11. Offentlig forvaltning og eldreomsorg

En av de verdimessige prøvesteinene for vårt samfunn er hvordan vi tar oss av de som har det vanskelig og ikke klarer seg selv, men som trenger pleie og omsorg. Psykiatrien er et slikt område. Eldreomsorgen også.

Det er noe som ikke fungerer godt nok når eldre ligger hjemme uten mat hele påskeuka. Eller når noen kan ligge død flere uker i boligen sin uten at det oppdages. Det er heller ikke tilfredsstillende at ikke det skal være institusjonsplass å få for de som ikke klarer å bo hjemme lenger, eller at ektefeller og andre pårørende skal slite seg ut fordi det ikke er hjemmehjelp eller hjemmesykepleie å få.

Heldigvis er det tverrpolitisk enighet om at det trengs et stort løft i eldreomsorgen. Flere skal få sykehjemsplass og omsorgsbolig, og alle som ønsker det skal få enerom. Samtidig må hjemmetjenestene styrkes slik at alle kan få bo hjemme så lenge de ønsker det.

Et bredt flertall i Stortinget vedtok våren 1997 en egen handlingsplan for eldreomsorgen for perioden 1998-2001. Målet i handlingsplanen er 24 400 nye sykehjemsplasser eller omsorgsboliger. Totalt er denne satsingen kostnadsberegnet til 30 mrd. kr. I årene framover vil det skje en klar bedring av norsk eldreomsorg. Dette er en av Regjeringens viktigste målsettinger.

For meg har dette med enerom vært et viktig anliggende. Det har stått for meg som uverdig at det eneste vi har å tilby eldre pleietrengende i den siste fasen av livet er å dele rom med en person de ikke kjenner, og som kanskje også er uklar. Eneromsatsingen er derfor noe av det som gleder meg aller mest i den satsingen som gjøres i eldresektoren de nærmeste årene. Å sikre at de som ønsker enerom faktisk får det, er en viktig oppgave i arbeidet for å sikre alle en verdig alderdom.

Vi skal ha en god eldreomsorg over hele landet. Men da trengs det også penger. I budsjettet for 1997 fikk vi gjennomslag for en styrking av kommunesektoren med rundt 5 milliarder kroner i et budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Dette la grunnlaget for en forsterket satsing bl.a. i eldreomsorgen. Det skal vi nå følge opp.

12. Utjamning – nei til forskjells-Norge

De fleste har det godt i Norge – materielt sett. Men noen har det økonomisk trangt. Det er urettferdig når noen lider nød mens de fleste lever i overflod. Vi ønsker ikke et urettferdig forskjells-Norge.

Det prinsippet gjelder også innen den store gruppen av eldre mennesker, av pensjonister. Også her er det store levekårsforskjeller. Mange minstepensjonister har det trangt.

Som dere husker var økt minstepensjon et av våre store løfter i valgkampen sist høst. Dette fulgte vi opp da vi kom i regjering. I statsbudsjettet for i år foreslo vi å øke minstepensjonen med 1000 kroner i måneden. Det utrolige er jo at selv om stortingsflertallet i utgangspunktet ikke støttet dette, klarte vi å få flertall for forslaget ved budsjettbehandlingen i fjor høst. Fra 1. mai i år vil altså minstepensjonen øke med 1000 kr pr måned. (Den ekstra tusenlappen vil dels komme i form av økt grunnbeløp og resten som økt særtillegg.) Dette viser at det nytter å kjempe.

13. De eldre er også en stor ressurs

Alderdommen er en naturlig og også verdifull del av livet. Eldre er nyttige samfunnsborgere som besitter verdifulle evner, kunnskaper og livserfaring. Selv er jeg så heldig at min far, som nå er over 90 år, fortsatt lever og er frisk. Jeg lytter alltid til han med stor oppmerksomhet. Der er det mye livsvisdom å hente. Også av egen erfaring fra min familiære omgangskrets kan jeg derfor bekrefte sannheten i at de eldre er en stor ressurs for samfunnet. Det er viktig at denne ressursen fortsatt kan komme til nytte.

I alle kommuner og fylkeskommuner skal det være eldreråd. Gjennom disse har eldre mulighet til å påvirke utviklingen i sine nærmiljøer. Også gjennom frivillighetssentralene og eldresentrene kan eldre bruke sin arbeidsevne og sine erfaringer. I det hele legger Regjeringen stor vekt på at eldre er aktivt med i beslutningsprosessene i samfunnet, og at de kan delta i ulike oppgaver.

De eldre har mye å bidra med også i verdidebatten. Vi samler opp en del erfaringer når vi har levd lenge. En del livsvisdom. Derfor håper jeg at mange eldre vil delta aktivt i den verdidebatten og verdiformidlingen som skjer rundt i Norges land. Derfor har de eldre også en naturlig plass i Regjeringens verdikommisjon. Og derfor ser jeg fram til verdidebatten med dere som er her i kveld. Og jeg lover å lytte. Det gjør yngre folk også klokt i, for det er så sant som det er sagt:

”Alder er som å bestige et fjell. Man blir nok litt andpusten, men en får mye bedre utsikt.”

Lagt inn 24. april 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen