Statsminister Kjell Magne Bondevik

Innledning på den halvårlige pressekonferansen

Med forbehold om endringer

Plenumssalen R4
21. desember 1998

Vi har bak oss en turbulent høstsesjon i norsk politikk. Det har vært harde tak mellom Regjering og opposisjon. Men det lyktes også denne gang å finne en god budsjettløsning.

Det er derfor en Regjering med mye tiltakslyst som – etter jule- og nyttårshelgen – tar fatt på et nytt arbeidsår med viktige oppgaver foran oss.

Høstsesjonen ble som vanlig dominert av debatten rundt neste års statsbudsjett. Regjeringen la fram et budsjettforslag som var tilpasset den økonomiske situasjonen med sikte på å få ned renta. Det var et stramt budsjett, noe som var nødvendig i denne situasjonen. Innenfor trange rammer hadde budsjettet en klar sentrumsprofil, bl.a. gjennom satsing på helse og omsorg, distriktstiltak, barnefamiliene og miljøvennlige energitiltak. Vi er glad for at vi har klart å bevare hovedtrekkene i Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Arbeiderpartiet valgte igjen å stille seg på sidelinjen. Partiets landsmøte i forkant av finansdebatten viste at Jagland var på regjeringsjakt. Utfallet av budsjettbehandlingen måtte derfor fortone seg som et nederlag for Arbeiderpartiet.

Saker framover

Oppfølging av helsesatsing:

Stortinget har fått til behandling store lovsaker som representerer reformer i helsepolitikken, slik som Lov om spesialisthelsetjenesten, Psykiatriloven, Lov om pasientrettigheter, Lov om helsepersonell, Lov om pasientskade-erstatning og endringer i Apotekloven.

Dette betyr at det kommende året i stor grad vil stå i helsepolitikkens tegn.

Regjeringen hadde en sterk distriktsprofil i forslaget til statsbudsjett for neste år. Det vedtatte budsjett inneholder en økning på rundt 500 mill kroner til ulike distriktspolitiske formål. Virkemidlene er særlig rettet inn mot ungdom, tilflyttere, tilbakeflyttere og kvinner. 1999 skal være ”distriktskvinnenes år”.

Målet er bedre å synliggjøre kvinnenes plass i distrikts-Norge som ressurs for næringsliv og lokalt miljø.

Det ligger flere store saker fra Regjeringen til behandling i Stortinget for vårsesjonen. Eksempler er: Boligmelding, petroleumsmelding, melding om jødebo-utvalgets innstilling, innsyn i overvåkingspolitiets arkiver m.m.

Utenrikspolitiske utfordringer

Det var nødvendig å sette makt bak kravene overfor president Hussein som over lang tid har tilsidesatt FN’s krav. Men jeg er glad for at krigshandlingene nå er over. Det internasjonale samfunn må øve et sterkt press for at FN-vedtakene kan bli gjennomført.

Norge overtar fra nyttår formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Dette er kanskje den største utenrikspolitiske utfordring Norge noen gang har stått overfor. OSSE har spilt en historisk viktig rolle som ramme for økt samarbeid mellom Øst og Vest etter at jernteppet falt. Organisasjonen står nå overfor viktige utfordringer i fredsbyggende og fredsbevarende arbeid, ikke minst i det tidligere Jugoslavia. Spesielt vil Norge få en sentral plass i kontrollen og gjennomføringen av avtalen for fred i Kosovo.

Norge vil fortsette sitt engasjement i fredsprosessen i Midt-Østen. Jeg reiser selv til regionen (Israel, Jordan, Egypt og de palestinske områdene) i siste uke i februar.

Utenriksministeren vil 19. januar gi en redegjørelse i Stortinget om Regjeringens Europa-politikk. Regjeringen vil aktivt følge opp de muligheter vi i dag har for utbygging av et all-europeisk samarbeid på en rekke områder.

I forhold til EU vil Regjeringen bygge ut samarbeidet på basis av EØS-avtalen. I forbindelse med finansdebatten gjorde Stortinget vedtak om å be Regjeringen om å innlede en såkalt strategisk dialog med EU, og også undersøke muligheten for en nærmere tilknytning av vår valuta til euroen. Dette er et oppdrag som Regjeringen selvsagt vil følge opp. Samtidig vil jeg minne om at finansministeren, allerede før Stortinget fattet sitt vedtak, orienterte Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite om de undersøkelser vi har gjort i så måte. For oppfølging på det politiske plan vil jeg reise til Bonn den 20. januar for samtaler med den nye tyske forbundskansler, Gerhard Schröder, som overtar formannskapet i EU fra nyttår. Jeg tar også sikte på et møte med presidenten i Eu-kommisjonen, Jacques Santer, i slutten i januar.

Når det gjelder EU-direktiver som skal implementeres i EØS, vil Regjeringen undergi disse en selvstendig nasjonal vurdering, slik det er slått fast i Voksenåsen-erklæringen. Så langt har Regjeringen vært enstemmig i sin behandling av alle direktiver, bortsett fra i forbindelse med veterinæravtalen.

Den økonomiske utvikling

Norsk økonomi er god.

Gjennom 1998 har vi hatt en ytterligere reduksjon i arbeidsledigheten, som nå er den laveste på hele 1990-tallet (ca. 50.000 ledige). Inflasjonen er fortsatt relativt lav, og vi har, tross synkende oljepriser, betydelig overskudd på statsbudsjettet. Hovedproblemet nå er en for høy rente.

Hovedmålene for den økonomiske politikken i 1999 er å beholde lav arbeidsledighet, og få en gradvis reduksjon av rentenivå.

For å oppnå dette er det nødvendig med et samspill mellom finanspolitikk, pengepolitikk og inntektspolitikk.

Rammene for finanspolitikken er fastlagt gjennom det vedtatte statsbudsjettet.

Retningslinjene for pengepolitikken ligger fast og skal videreføres. Jeg har registrert at det i enkelte miljøer har pågått en debatt om pengepolitikken. Det er imidlertid Regjeringen alene som fastlegger retningslinjene for denne. Jeg har registrert at det er bred oppslutning om den linje vi følger. Også blant arbeidslivets parter registrerte jeg under den inntektspolitiske konferansen i forrige uke bred oppslutning om videreføring av dagens målsetting om stabil valutakurs.

Denne konferansen la også grunnlaget for en forsterking og fornyelse av det inntektspolitiske samarbeidet. Resultatet av konferansen ble bl.a. at Regjeringen like over nyttår vil nedsette et utvalg der de fleste av organisasjonene i kontaktutvalget inngår. Dette hurtigarbeidende utvalg får frist til 1. mars og skal, bl.a. sammen med arbeidet i teknisk beregningsutvalg og annen tilgjengelig informasjon, belyse utviklingen i pris-, lønns- og kostnadsutvikling og sysselsettingssituasjonen. Utvalget skal også drøfte innpassing av etter- og videreutdanning i forbindelse med tariffoppgjøret 1999. Jeg vil understreke at svært mange organisasjoner nå inngår i dette arbeidet, og har signalisert at de også vil påta seg de forpliktelser som en slik medvirkning innebærer.

Konferansen resulterte også i enighet om å nedsette en noe større kommisjon som skal arbeide fram til midten av år 2000. Den skal bl.a. drøfte vilkårene for verdiskaping i Norge, og virkemidler for å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi over tid, herunder inntektspolitikkens rolle.

Den inntektspolitiske konferansen foregikk i en svært god atmosfære, og la grunnlaget for en revitalisering av det inntektspolitiske samarbeidet. Dette er svært viktig i arbeidet for å stabilisere norsk økonomi.

Usikkerheten i internasjonal økonomi, lav oljepris og renteutviklingen skaper også usikkerhet med tanke på sysselsettingen framover. Regjeringen vil følge utviklingen nøye. Dersom vi skulle få en negativ utvikling, vil Regjeringen vurdere ulike tiltak med sikte på å holde arbeidsledigheten lav.

Avslutning

Etter vel ett år med sentrumsregjering kan vi bl.a. registrere en omlegging av familiepolitikken med vekt på økt valgfrihet, et kraftig løft for minstepensjonistene, en forsterket distriktspolitisk innsats, satsing på miljøvennlige energiformer, opplegg for større åpenhet i forvaltningen, omfattende helsepolitiske reformer, satsing på små og mellomstore bedrifter, deltakelse fra flere organisasjoner i det inntektspolitiske samarbeid, vektlegging av menneskerettigheter i utenrikspolitikken m.m.

Det var sunt for demokratiet at vi fikk et regjeringsskifte i fjor. Det vil være sunt for demokratiet at Regjeringen får fortsette slik at den kan sette et enda sterkere preg på den politiske utvikling.

Lagt inn 22. desember 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen