Statsminister Kjell Magne Bondevik

Menneskerettigheter

Med forbehold om endringer

Nord-Trøndelag KrF årsmøte, Ytre Namdal videregående skole
21. februar 1998

I Kristelig Folkeparti har vi tradisjonelt et sterkt engasjement mot krenkelser av menneskerettighetene overalt hvor de måtte forekomme. Vi merker daglig at Regjeringen har støtte i sin prioritering av dette. Målsettingen for vårt engasjement er ganske enkelt å styrke respekten for menneskerettighetene: til beste for vår neste - uansett hvem eller hvor de er.

Rapporter om menneskerettighets- situasjonen rundt om i verden er deprimerende lesning.

• Mer enn en fjerdedel av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen - det store flertall er kvinner og barn;
• i minst 124 land ble fanger torturert, mishandlet og voldtatt i 1997;
• i 94 land ble samvittighetsfanger eller mulige samvittighetsfanger fengslet;
• i 69 land ble det rapportert om utenomrettslige henrettelser eller mulige utenomrettslige henrettelser ifjor;
• 140 millioner barn får ikke et grunnskoletilbud;
• 250 millioner barn er i arbeid - ofte til skade for barnets oppvekst og framtid.

Disse tallene må ned. Derfor vil vi prioritere arbeidet med å styrke menneskerettighetene i land som bidrar til slike statistikker.

Det finnes samtidig lyspunkter i menneskerettighetsarbeidet. Det er en utvikling i holdningen internasjonalt. Det er ikke lenge siden repressive regimer kunne påberope seg indre anliggender som forsvar mot anklager om menneskerettighetsbrudd. I dagens verden aksepterer flere land enn før at brudd på menneskerettigheter er et internasjonalt anliggende. Flere nasjoner erkjenner egne overgrep og aksepterer samarbeid med andre land for å rette på forholdene. Vi ser en klar vekst i frivillige organisasjoners innsats, kompetanse og innsikt. Dette viser at engasjementet for menneskerettigheter er økende såvel i kvalitet som i kvantitet.

Regjeringen vil følge en mer markert og mer konsekvent menneskerettighetspolitikk internasjonalt. Vi vil påtale grove brudd på menneskerettighetene, og vi vil arbeide systematisk med tiltak som kan føre til økt respekt for disse rettighetene.

Vi må i denne sammenhengen aldri tape målet av syne; vårt valg av midler må alltid avgjøres av hensynet til de mennesker vi ønsker å støtte. Signaleffekt i Norge og internasjonalt må avveies mot muligheter for konkrete forbedringer i vedkommende land. Nettopp her ligger den aller største utfordringen, nemlig å finne fram til det sett av virkemidler som gir best resultat i den enkelte situasjon.

Et engasjement for menneskerettighetene i et land ut over påtale i internasjonale fora, vil jeg kalle en menneskerettighetsdialog. En dialog må alltid være behovsorientert og tilpasset forholdene i det landet det gjelder. Dialog er ikke det samme som koseprat. Dialog åpner muligheten for å framføre bekymring og konstruktiv kritikk mer direkte, inngående og utdypende enn ved ensidige markeringer.

Kina er et godt eksempel på en pågående menneskerettighetsdialog. Regjeringen forsterker nå det samarbeidet. For å støtte opp om dialogen på politisk nivå, gir vi økonomisk og faglig assistanse gjennom en rekke prosjekter. Dette inkluderer samarbeid med menneskerettighetsmiljøer, oppbygging av en rettsstat og utvikling av lokalt selvstyre. Samtidig som vi nå kan se visse tegn til positiv utvikling, tar vi opp Kinas brudd på menneskerettighetene, slik som av utenriksministeren under statsbesøket til Kina.

Tyrkia er også et eksempel på et land vi legger vekt på å ha en dialog med. Besøket til den tyrkiske visestatsminister Bulent Ecevit i Oslo sist november ga en god anledning til å sette fokus på forekomsten av tortur, ytringsfrihetens vilkår, fengsling av journalister og parlamentarikere og på kurdernes situasjon. Som et ledd i denne menneskerettighetsdialogen har utviklingsministeren sagt ja til en invitasjon til å besøke Tyrkia til høsten. Regjeringen er opptatt av å kunne å supplere den politiske dialogen med støtte til praktiske og konkrete bilaterale samarbeidsprosjekter for bedre menneskerettighets-forholdene i Tyrkia, bl.a. på justissektoren. Vi ønsker også å fokusere på forholdene for barn og ungdom i et menneskerettighets-perspektiv.

Et land som Burma har hittil avslått dialog med Norge. Opposisjonen som vant det seneste valget oppfordrer dessuten til avståelse fra dialog og til boikott. I slike tilfeller er det berettiget å ta i bruk sterkere virkemidler, slik Regjeringen nå har gjort. Generelt sett ønsker Regjeringen tilbakeholdenhet når det gjelder økonomisk engasjement i land med svært grove brudd på menneskerettighetene. Her ser vi positivt på næringslivets økende vilje til å trekke menneskerettighetslige vurderinger inn i de forretningsmessige beslutninger. Vi setter også pris på den forståelse som nærtingslivets organisasjoner har lagt for dagen i oppfølging av Regjeringens oppfordring om å avstå fra å gjøre forretninger med Burma.

Man kan imidlertid også tenke seg en dialog uten partner på myndighetssiden. I Nigeria støtter Norge et beskjedent, men nyttig samarbeid om menneskerettighetsprosjekter i regi av frivillige organisasjoner.

I år er det 50 år siden FN vedtok Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Den beste markering av jubileet ville være at vi styrker innsatsen i kampen for menneskerettighetene. Det er mange arrangementer på gang for å markere jubileet, og Regjeringen vil bidra på ulike måter. En slik feiring bør inkludere alle, skoleelever som foreldre, gamle som unge, aktivister som sofaslitere.

Menneskerettighetene gjelder oss alle - menneskerettighetene angår oss alle. Alle har vi samme menneskeverd. Når den enkelte trampes på er det vår plikt å stille opp. Når det står om livet for mennesker - om menneskeverdet, om frigjøring fra undertrykkelse og overgrep, da er det bare handling som betyr noe. Det er en slik felles dugnadsinnsats som vil være den mest verdige 50-års markeringen.

Lagt inn 23. februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen