Statsminister Kjell Magne Bondevik

Middag for Litauens statsminister

Akershus slott, 2. november 1998 (med forbehold om endringer)

Ærede Statsminister Vagnorius, fru Vagnoriene, mine damer og herrer,

Vennskapet mellom våre to land og folk går langt tilbake. Geografi og historie har skapt nære forbindelser og bånd. Disse er nå i ferd med å bli tettere enn noensinne. Deres besøk her i dag, Hr. Statsminister, er et levende og gledelig symbol på dette.

Det er også spesielt hyggelig å kunne ønske Dem og Deres frue velkommen til denne middagen på Akershus festning. Det er første gangen en litauisk statsminister besøker Norge. Jeg er overbevist om at det ikke blir den siste!

***

Handel over Østersjøen har knyttet oss sammen siden Vikingtiden – den gang Norge var en stormakt i Europa, slik Litauen ble det i enda større grad på 1300-tallet. Men kriger, konflikter og fremmed styre skapte barrierer, der den baltiske sjøveien skulle vært en brobygger.

De to siste seklene har vi hatt det til felles at vi begge har måttet kjempe for vår frihet og nasjonale uavhengighet. Ingen nordmenn har glemt de dramatiske fjernsynsbildene fra frihetskampen i Vilnius for syv år siden. Det gjorde dypt inntrykk på oss alle.

Allerede i april 1990 – før litauerne fullt ut hadde gjenvunnet sin frihet – kom den litauiske statsminister og utenriksminister hit til Oslo. Jeg fikk møte dem og fikk et sterkt inntrykk av den frihetstrang og ønske om demokratisering som preget det litauiske folk. Jeg fikk senere forståelse av at besøket hadde gitt Litauen en plattform for å tale sin sak overfor omverden. Selv hadde jeg også som utenriksminister i juni 1990 gleden av å motta min litauiske kollega da han var her sammen med de to andre baltiske utenriksministre.

Jeg er glad for å kunne konstatere at siden 1991 – det føles allerede lenge siden – har vi gjenopptatt og vitalisert forbindelsene på en måte som få hadde forestilt seg den gang. Kongeparets besøk til Litauen tidligere i høst er det seneste og sterkeste beviset på den høye prioritet regjeringen tillegger utvidelsen av forholdet mellom våre land. Stortingspresidentens besøk i Litauen sist måned viste at også på parlamentarisk nivå er det et sterkt og utbredt ønske om gode og nære forbindelser.

Dette gjelder på politisk nivå, men også for kulturelt og mellomfolkelig samarbeid. Bredden i kontaktene er et viktig trekk i norsk-litauiske forbindelser som regjeringen setter stor pris på. Involvering av det sivile samfunn, frivillige organisasjoner, lokale myndigheter - dette er verdifullt for vårt samarbeid.

Herr Statsminister,

Litauen og de baltiske land er blitt en naturlig del av den nordiske familie. Det faktum at De og Deres baltiske kolleger skal delta på nordisk-baltisk statsministermøte i forbindelse med Nordisk Råds sesjon her i Oslo neste uke - og at dette er et fast innslag, ikke noen nyhet – vitner om at slektsbåndene er sterkere enn noensinne.

Et partnerskap har med forbausende fart utviklet seg på nye områder. Norske og litauiske soldater har vært utplassert side om side, med nordiske, polske, amerikanske og russiske styrker i den NATO-ledete operasjonen som bevarer freden i Bosnia. Fra norsk side støtter vi fullt opp om Litauens ambisjoner om integrasjon i europeisk og transatlantisk samarbeid, herunder NATO. Vårt forsvarssamarbeid i BALTSEA er et konkret element i dette.

Regionale samarbeidsordninger er viktige byggeklosser i den nye all-europeiske sikkerhetsarkitektur som avtegner seg. Litauen spiller her en viktig rolle, gjennom formannskapet i Østersjørådet. Norge ser frem til å kunne dra nytte av vårt gode samarbeid med det litauiske formannskap når vi selv overtar formannskapet på møtet i Vilnius neste sommer. Energi og miljø vil ikke minst stå i fokus. På toppmøtet i Riga inviterte jeg til en ministerkonferanse om styrket energisamarbeid i Østersjøområdet. Den vil finne sted i Stavanger senere denne måneden.

OSSE spiller en stadig viktigere rolle i å styrke sikkerheten og avvikle kunstige skillelinjer på det europeiske kontinent. Dette er jeg meget glad for. Fremme av menneskerettigheter og demokrati er en hjørnestein i OSSEs virksomhet. Vi ser frem til et godt samarbeid med Litauen under vårt formannskap neste år. Kosovo-konflikten blir en stor utfordring, som alle gode krefter må trekke sammen om å løse.

Herr Statsminister,

Ved terskelen til et nytt årtusen har etnisk konflikt erstattet ideologisk strid som den største trusselen mot sikkerhet i Europa. Jeg er glad for å kunne konstatere at Litauen har unngått slike problemer. I likhet med Norge har Litauen et godt forhold til sin store nabo i øst. Langsiktig stabilitet i Europa må bygges med – ikke mot – Russland.

Det er gledelig å konstatere at den økonomiske reformprosessen i Litauen har kommet langt på kort tid. Norske bedrifter har begynt å se stadig større muligheter. Handelen og etableringene øker raskt. Jeg håper og tror at det under dagens næringslivsseminar er blitt knyttet nye kontakter som kan forsterke denne positive utviklingen.

Historien er ikke slutt. Men den har gått over i en ny fase. Vi er alle ansvarlige for å bevare det som er oppnådd. Slik kan vi gå inn i et nytt århundre - klokere, rikere og med større respekt for de menneskelige og moralske verdier vi alle deler.

Jeg vil utbringe en skål for Dem, Herr statsminister og deres frue, deres delegasjon, og vennskapet mellom Litauen og Norge.

Skål.

Lagt inn 3. november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen