Statsminister Kjell Magne Bondevik

Aalesund Handelsforening
Ålesund		Med forbehold om endringer
27. februar 1998

Næringspolitikk for framtiden

Innledning

Godtfolk, representanter for Aalesund Handelsforening og Ålesund Shippingklubb.

La meg starte med å takke for at jeg ble invitert hit i dag for å snakke om næringspolitikk for framtiden. God dialog om utfordringer og muligheter er avgjørende for å styrke grunnlaget for næringsutvikling. Dette forutsetter engasjement både i næringslivet og hos sentrale myndigheter.

Det norske velferdssamfunnet er bygget på et lønnsomt næringsliv i alle deler av landet. Livskraftige næringsmiljøer som Sunnmøre og Ålesund viser hvor viktig det er å se muligheter også utenfor hovedstadsområdet. Mange av våre mest framgangsrike bedrifter i for eksempel møbelindustrien, skipsbyggingsindustrien og fiskerinæringen, har solid feste her i regionen. Det er nok ikke tilfeldig. Nyskapingskultur og positiv holdning til verdiskaping er avgjørende for utviklingen av et pulserende næringsliv. Kremmerånden som sunnmøringer er kjent for å besitte, har vist seg å være en god forutsetning for å lykkes.

Ny tid, nye utfordringer og nye muligheter

Vi står nå foran et nytt århundre. Vi ser at verden veves tettere sammen og at teknologien utvikles raskere enn noensinne. Forbedrede kommunikasjoner, ny teknologi og økende handelssamkvem gjør landene stadig mer avhengige av hverandre.

Bedriftenes evne til omstilling for aktivt å utnytte endrede markedsforhold blir avgjørende. Her er utvikling og kompetanse sentrale stikkord. For at Norge skal bli en vinner i en globalisert økonomi er det nødvendig at myndighetene tilbyr arbeidsvilkår som gir gode muligheter for etablering, utvikling og vekst så vel hjemme som ute. Regjeringen vil på bred basis legge til rette for at næringslivet kan utnytte framtidens muligheter.

Hvilke elementer i næringspolitikken mener vi er sentrale for å møte de utfordringene vi står overfor? Jeg ønsker spesielt å trekke fram følgende hovedelementer:

• Det skal satses på små og mellomstore bedrifter
• Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse og informasjonsteknologiens muligheter skal utnyttes
• Aktivt eierskap skal stimuleres

Utvikling av små bedrifter

Det er et mål for Regjeringen å gjøre det vesentlig lettere enn i dag å starte - og å drive - små bedrifter. En økt satsing på små og mellomstore bedrifter ble signalisert både i Voksenåsenerklæringen og i Regjeringens tiltredelseserklæring. Vi arbeider nå med en egen handlingsplan med tiltak for disse bedriftene.

Små bedrifter spiller også en sentral rolle i økonomiens evne til nyskaping og omstilling. Nye ideer og produkter utvikles ofte først i små innovative bedrifter, og skaper vekst innenfor nye områder eller næringer.

Å skape bedre grobunn og vekstvilkår for nyskaping og etablering av småbedrifter, er ofte et spørsmål om tilgang på risikovillig kapital. Vi vil derfor videreutvikle Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) slik at det kan bli det verktøyet som små bedrifter trenger. SND vil skjerpe sin distriktsprofil, og det er viktig at SND bidrar til risikoavlastning ved delfinansiering av prosjekter med større risiko enn det som er vanlig i kapitalmarkedet. Den desentraliserte administrasjonen som SND nå bygger opp, vil innebære at bedriftene får et lokalt kontaktpunkt de kan henvende seg til. Dette kontaktpunktet vil også kunne informere bedriftene om andre virkemidler enn de som SND forvalter, blant annet ordningene under Norges forskningsråd.

Det er vanskelig å komme fra idéstadiet til lønnsom produksjon. Langsiktig kapital og kompetanse er viktig i denne sammenhengen. Vi har derfor bidratt aktivt til etablering av ett sentralt og fire regionale såkornkapitalfond(1). Grunntanken bak såkornfondene er at de private skal bidra med kompetent og langsiktig kapital og at staten skal bidra med risikoavlasting. Såkornfondene skal bidra til nyskaping ved å styrke bedriftene i en kritisk etableringsfase.

Positive holdninger til små bedrifter og forståelse og respekt for de verdiene disse bedriftene skaper, bidrar til en styrket kultur for næringsutvikling. Det er spesielt viktig at vi innenfor skoleverket stimulerer til positive holdninger til næringsvirksomhet og entreprenørskap. Det nasjonale utviklingstiltaket Distriktsaktiv skole et godt eksempel på et prosjekt som bidrar til dette.

Positive holdninger til næringsvirksomhet er også viktig i offentlig sektor som i mange ulike sammenhenger har direkte kontakt med næringslivet eller utformer rammebetingelser som bedriftene skal virke innenfor. En liten bedrift forholder seg i stor grad til det samme lovverket som en større bedrift. Svært mange mindre bedrifter opplever at lovverket er komplekst og ressurskrevende å etterleve. Ikke minst er det mange næringsdrivende som føler at skjemaveldet er en hemsko i deres hverdag.

Vi vil derfor intensivere arbeidet med lov- og regelverksforenkling, og jeg er svært glad for at vi nå har fått Oppgaveregisteret. Registeret ble åpnet av næringsminister Sponheim på slutten av fjoråret, og vi legger nå opp til en bedre og mer effektiv samordning og utnyttelse av de opplysninger som ulike deler av det offentlige i dag henter inn. Eksisterende skjema og rapporteringsplikter skal vurderes på nytt med sikte på å avskaffe skjema med liten nytteverdi. Det er de som har skoen på som kjenner hvor den trykker. Det er derfor opprettet en egen brukergruppe av næringsdrivende som kan gi innspill til arbeidet med å redusere skjemaveldet.

Utvikling av kunnskap og kompetanse og informasjonsteknologiens muligheter

Norge har med sin sterke økonomi en særegen mulighet til både å:

• investere i mennesker gjennom en sterkere satsing på utdanning og kompetanseheving
• og bedre vilkårene for forskning.

Mer satsing på utdanning og kompetanseheving er en langsiktig investering i mennesker og livskvalitet. Høy kompetanse er etter mitt syn den viktigste konkurransefaktoren for næringslivet. Næringslivets tilgang på kompetent arbeidskraft og den enkelte bedrifts evne til å utvikle de ansattes kompetanse, er dermed kritiske faktorer for økt vekst og verdiskaping.

Vi vil bedre mulighetene for etter- og videreutdanning. Utgangspunktet for en etter- og videreutdanningsreform må være behovet for at arbeidstakerne utvikler sine kunnskaper for å utføre jobben på en bedre og mer effektiv måte. Problemstillingene skal drøftes nærmere i en stortingsmelding om etter- og videreutdanning og voksenopplæring som legges fram i vår, og tilpasses inntektsoppgjøret.

Det må spesielt legges til rette for kompetanseutvikling i små bedrifter. En særlig utfordring for mange distriktsbedrifter i dag er å skaffe nødvendig kompetanse. De unge jentene og guttene med utdanning og kunnskap flytter til byen. Mange av dem er ikke klar over hvilke jobbmuligheter som finnes i det lokale eller regionale arbeidsmarkedet. Bransjene og bedriftene må bli flinkere til å markedsføre seg som attraktive, framtidige arbeidsplasser!

Kommunal- og regionaldepartementet har etablert et program som skal sørge for nærmere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet i distriktene. Programmet skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å rekruttere personell med høyere utdanning, og stimulere nyutdannede kandidater til å ta arbeid i små og mellomstore bedrifter.

I datateknologiens utbredelse ligger store muligheter for et land som Norge. Teknologien gir muligheter for friere lokaliseringsvalg, nye organisasjonsformer og samarbeid i nettverk. Den åpner også for et større markedspotensial. Dette kan redusere ulempene ved småskaladrift. Ulemper ved vår geografiske beliggenhet i forhold til andre markeder kan reduseres ved riktig bruk av IT. Og ikke minst - IT muliggjør en desentralisert næringsstruktur i vårt eget land, og kan legge til rette for et allsidig næringsliv over hele landet. Alt skal ikke konsenteres på Fornebu. Det offentliges rolle er først og fremst å legge til rette for at IT blir et effektivt redskap i hele næringslivet. Dette omfatter blant annet ansvar for å utvikle en landsomfattende IT-infrastruktur.

I tillegg til at IT fungerer som et verktøy for store deler av næringslivet, representerer selve framveksten av teknologien en ny vekstkraftig næring. Vi ønsker en videre utvikling av en konkurransedyktig norsk IT-næring. Myndighetenes rolle i denne sammenhengen er å sørge for de rette rammebetingelsene og en avansert infrastruktur.

Regjeringen har samlet det overordnede ansvaret for arbeidet med informasjonsteknologi i Nærings- og handelsdepartementet. Hensikten er at vi skal få til en effektiv samordning av IT-arbeidet som gjøres i alle departementer, og at det skal merkes gjennom større tempo i den offentlige IT-politikken og flere synlige resultater av den. Første tiltak er en næringsrettet IT-plan som vil bli lagt fram på vårparten. Planen skal være direkte rettet mot næringslivet, og særlig små og mellomstore bedrifter.

Stimulering av aktivt eierskap

Utvikling av kompetanse er også nært knyttet til eierskapet i bedriften, som jeg nevnte som et tredje innsatsområde i næringspolitikken. Regjeringen legger betydelig vekt på å utvikle eierskap som en strategisk ressurs i næringsutviklingen.

Vi har nylig lagt fram en egen tilleggsmelding til den forrige regjeringens stortingsmelding om eierskap i næringslivet. Hovedpunkter i Regjeringens strategi for eierskap er å:

• bidra til et balansert, spredt og mangfoldig eierskap
• stimulere til aktivt, privat eierskap
• styrke bedriftenes kapitaltilførsel og egenkapital
• ivareta et fortsatt sterkt offentlig eierengasjement i forretningsområder som forvalter viktige naturressurser.

Helt sentralt i strategien står stimuleringen av det aktive eierskapet. Utformingen av skattereglene er viktige i denne sammenhengen. Aktive eiere engasjerer seg i driften av virksomheten og ønsker å bruke sin kunnskap og kompetanse i utvikling av egen bedrift. Vi som myndigheter må anerkjenne denne innsatsen som en viktig konkurransefaktor i næringslivet. Det er behov for at private og aktive eiere gjennom bedriftsetablering og -utvikling skaper nye arbeidsplasser. Dette gir økt nasjonalt eierskap, og det er langt å foretrekke framfor nye former for statlig eierskap som den forrige regjeringen la opp til.

Den lokale tilknytningen til investorer og eiere har betydning for den lokale forankringen og utviklingen av næringslivet. Lokale eiere ser gjerne en egenverdi i å bidra til lokal verdiskaping og utvikling av arbeidsplasser. For enkelte bedrifter kan den lokale forankringen bety at det er uaktuelt å flytte virksomhet. Dette tilsier at det er viktig å legge forholdene til rette for næringsvirksomhet over hele landet.

Det er vår oppfatning at tilrettelegging for flere aktive og private eiere vil komme familieeide bedrifter til gode. Familieeide bedrifter utgjør en viktig del av det aktive og private eierskapet i norsk næringsliv. I en undersøkelse foretatt av NHO fremgår det at blant de 500 største bedriftene i Norge er 30 prosent familieeide. Familieeide bedrifter kjennetegnes ofte ved en enkel og oversiktlig eierstruktur der eiersiden også tar aktivt del i den daglige driften av virksomheten.

Vi er opptatt av at generasjonsskifte i bedriftene ikke skal medføre urimelige kostnader for eierne. På denne bakgrunnen ønsker vi å redusere summen av arveavgift og dokumentavgift som pålegges ved generasjonsskifte. Vi tar sikte på å vurdere dette som en del av en bredere gjennomgang av arveavgiftsreglene.

Spesielle tema i næringspolitikken i distriktet

Vilkårene for vekst og verdiskaping i næringslivet bestemmes av en rekke ulike faktorer som bedriftsinterne og markedsmessige forhold, offentlige rammevilkår, naturgitte fortrinn og tilgangen på arbeidskraft og kapital. Det er summen av alle disse faktorene som avgjør om Norge er et attraktivt land for investeringer og næringsvirksomhet.

I næringspolitiske diskusjoner reises ofte spørsmålet om rammevilkårene for enkeltstående næringer, bransjer eller bedrifter. Skipsfarten og skipsbyggingsindustrien, som er av stor betydning for næringsaktivitet her på Nordvestlandet, er eksempler på næringer som har spesielle rammevilkår på enkelte felter.

Når det gjelder skipsfarten er det innført særskilte regler for beskatning av rederivirksomhet. Vi valgte i høst å opprettholde rederibeskatningsordningen, til tross for at Jagland-regjeringen foreslo den fjernet. Rederibeskatningen har vært i fokus siden den ble vedtatt i Stortinget i juni 1996. Kritikken har rettet seg mot manglende resultater av ordningen. Selv om ordningen først ble innført sommer 1996 har vi sett en vekst i hele den norskkontrollerte flåten. Denne veksten er ubetinget positiv. I tillegg har rederiene kontrahert skip som nå er under bygging, og meldt at disse skal komme under norsk flagg. Ordningen er opprettet slik at norske rederier kan drive sin virksomhet under like rammevilkår som sine konkurrenter.

Vi venter at stortingsvedtaket om særskilt rederibeskatning gir positive effekter i form av norske arbeidsplasser både i skipsfarten og i maritim industri langs kysten. Det er opp til næringen selv å vise til resultater hvis ordningen skal videreføres. Vi vil følge den videre utviklingen nøye.

Når det gjelder verftsindustrien har vi stor grunn til å glede oss over situasjonen i dag. Ordremassen ligger på omlag 18- 20 måneders produksjon ved full kapasitet. Det betyr at verftene i snitt vil kunne sikre fortsatt arbeid for de ansatte i nesten to år framover. Dette tyder på at de norske verftene er konkurransedyktige i forhold til sine konkurrenter i Europa.

Hovedtyngden av de norske verftene ligger i distrikter der alternative arbeidsplasser er vanskelig å finne. De er hjørnestensbedrifter og støtter opp under annen næringsvirksomhet lokalt. På den måten bidrar verftene til at det også skapes arbeidsplasser i andre næringer. Ved å ha en god og lønnsom verftsindustri, kan en stimulere til å opprettholde bosettingen i distriktene.

Det er kommet reaksjoner fra skipsbyggingsbransjen mot at Stortinget har redusert satsene for skipsbyggingsstøtte for 1998(2). De norske verftene hevder at det vil være vanskelig å konkurrere med europeiske verft da disse mottar mer støtte enn de norske. Vi har forståelse for disse bekymringene, men håper at den norske reduksjonen kan føre til at andre land også følger etter. Vi ønsker å unngå å havne i en situasjon der verftene ikke lenger konkurrerer på effektivitet, men ut i fra hvem som kan skilte med de beste statlige ordningene. Selv om verftene nå har fulle ordrebøker har markedet for nybygging av skip gjennom mange år vært kjennetegnet ved en tiltakende overkapasitet. Vi mener at en ved gradvis å bygge ned ordningen, vil kunne normalisere forholdene i dette markedet. Vi jobber derfor for en global nedtrapping og ønsker å stimulere til at verftsindustrien i størst mulig grad kan stå på egne ben, uten statlige subsidier. Dersom en oppnår en avvikling av støtten til næringen på global basis, vil dette være positivt for norske verft som har svært høy kompetanse på sine spesialområder.

Flere av Norges største bedrifter og rederier innefor fiskerinæringen er lokalisert til Møre og Romsdal, og Ålesund. Derfor er det naturlig for meg å si litt om hva slags fiskeripolitikk sentrumsregjeringen legger opp til.

Sentrumsregjeringen ser på fiskeressursene i havet som en nasjonal ressurs som eies av alle nordmenn. Det er ikke slik at dersom man innehar en konsesjon, så eier man en personlig bit av havet som gir rett til en fast andel av fellesressursen som fisken utgjør. Denne ressursen gir landet store verdier som skal fordeles rettferdig slik at flest mulig kan leve av det havet gir. Og det er nettopp dette man har grepet fatt i når man har ønsket å fordele de f.eks silderessursen på en måte som vill gi alle deltakerne i sildenæringen, fartøy såvel som produksjonsbedrifter, et rimelig utbytte.

I årets reguleringer av fisket etter norsk vårgytende sild ble det vedtatt et reguleringsopplegg hvor en valgte å sette av en bufferkvote på 20.000 tonn. Hensikten med denne avsetningen var at en skulle få anledning til å se nærmere på fordelingen mellom fartøygruppene samt å sikre råstoff for den nord-norske sildeindustrien. Denne endringen i reguleringen har blitt kraftig kritisert blant annet av næringsutøvere nettopp fra Møre og Romsdal. Det er blitt hevdet at regjeringen med overlegg forsøker å sparke beina under ringnotnæringen, der store deler av fartøyene kommer fra dette fylket. Det er ikke tilfelle.

Offentlig statistikk viser at ringnotgruppen får et langt større økonomisk utbytte fra fisket innenfor pelagisk sektor, enn hva kystfartøyene får. En annen ting er at forutsetningene for Norges Fiskarlags landsmøtevedtak fra 1994 har endret seg de siste årene. Prisene på sild og makrell er ikke de samme som for fire år siden, samtidig som det er flere fartøy som deltar i pelagisk fiske innenfor kystgruppen. I tillegg har den ressursmessige situasjonen har endret seg.

Når så forutsetningene for vedtaket fra fiskarlagets landsmøte ikke lengre er i samsvar med utviklingen siden vedtaket frem til dagens situasjon, hverken når det gjelder marked, flåtestruktur eller ressursmessige forhold er det grunnlag for å åpne for en drøfting om fordelingen av ressursene fortsatt bidrar til å fremme de mål vi har for fiskeripolitikken. Derfor mener sentrumsregjeringen at det nå må åpnes for en fordomsfri debatt om hvordan fiskeressursene kan fordeles på en rettferdig måte slik at flest mulig langs kysten kan ha sitt levebrød av fiskeriene. Vi ønsker å stå i en dialog med næringen selv om dette. Dette er problemstillinger som også vil bli tatt opp i stortingsmeldingen om strategier for norsk fiskerinæring som regjeringen tar sikte på skal fremlegges i vårsesjonen.

Fornyelse av fiskeflåten

I sentrumsregjeringens dokument fra Voksenåsen er en fornyelse av fiskeflåten nevnt som en målsetningene til regjeringen. Med bakgrunn i ønsket om å få flere og varierte arbeidsplasser i Kyst-Norge, og at gjennomsnittsalderen i kystflåten er på ca. 30 år, er det først og fremst nødvendig med en fornyelse av kystflåten. Regjeringen satser derfor på at prosjekter som er fiskeripolitisk klarert i samsvar med regionale og kapasitetsmessige målsettinger, skal få tilbud om finansiering.

For 1998 er det bevilget 75 mill. kr. i kontraheringstilskudd til fiskeflåten, i motsetning til Jaglandregjeringen som foreslo ordningen avviklet i 1998. Kyst- og bankflåten i størrelsen 15-34 meter vil bli prioritert. Rammen for grunnfinansieringslån til fiskeflåten over SND er dessuten utvidet med 100 mill. kr. til 500 mill. kr. Det er over støtteavtalen for 1998 også satt av 25 mill. kr til en kondemneringsordning. Denne vil også bl.a. være rettet mot å øke fornyelsestakten i samme fartøygruppe uten at en derved pådrar seg en overkapasitet.

Avslutning

En aktiv og god distriktspolitikk er en viktig del av næringspolitikken – og omvendt.

Distriktenes utfordring sammenfattes ofte i ett ord, nemlig avstandsulemper. Det gjelder både fysisk avstand og opplevelse av stor avstand, tross en stadig mindre verden. Gjennom avstandskompenserende tiltak må det skapes bedre forutsetninger for å utvikle konkurransedyktige verdiskapingsmiljøer, og vi må fortsette arbeidet med å fjerne flaskehalser innen samferdsel. Men dette er ikke nok. Distrikts-Norge må også sikres et tilfredsstillende tjenestetilbud innen post, tele, informasjonsteknologi osv. Samtidig er det avgjørende for å beholde bosettinga i distriktene at folk opplever et godt velferds- og kulturtilbud. Det har bl.a. med kommuneøkonomi å gjøre. Det er Regjeringen seg bevisst.

Jeg har i mitt innlegg her i dag skissert noen hovedtanker for Regjeringens framtidige næringspolitikk. Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av næringspolitikken i en egen stortingsmelding som skal fremmes til våren. Som dere skjønner av det jeg har sagt, vil forhold som småbedrifter, kunnskaps- og kompetanseutvikling og IT være tema som blir vektlagt sterkere enn før. Jeg håper meldingen kan legge grunnlag for en interessant og nyttig næringspolitisk debatt både på sentralt og lokalt plan.

Lagt inn 2 mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen