Tale av statsminister Kjell Magne Bondevik:

Næringspolitiske utfordringer mot et nytt årtusen

Næringspolitisk konferanse Hadeland 20. Oktober 1998
Hadelandprodukter AS, Jaren

Med forbehold om endringer

1. Innledning

Kjære forsamling,

Å arbeide for positiv næringsutvikling i egen region, er en viktig oppgave både for den enkelte næringsutøver, for de ansatte og for hele samfunnet. Nyskaping og omstilling er avgjørende for å lykkes i å skape vekst og sikre et høyt velferdsnivå.

I dette arbeidet har dere som deltar her i dag en nøkkelrolle. For å få et dynamisk og vekstkraftig næringsliv i regionene trengs nye ideer, skapervilje og i tillegg høy kompetanse. Næringsutvikling i regioner med en sammensatt næringsstruktur, fordrer både særskilt innsats og kreativitet. I tillegg til å ta vare på og videreutvikle næringsvirksomhet basert på tradisjonelle fagmiljø, skal også nye næringer finne grobunn. Jeg har merket meg at lokale krefter er aktive i forhold til disse utfordringene. Gjennom en variert næringsstruktur viser Hadelandsregionen evne til å ivareta lange tradisjoner innenfor tradisjonell industriproduksjon i tillegg til jord- og skogbruk. Samtidig vokser nye næringer fram. Det er gledelig å se at det i regionen har vokst fram høyteknologiske kompetansebedrifter som viser at dere har grepet mulighetene som følger av ny teknologi. Ved at lokale underleverandører koples opp mot større virksomheter på nasjonalt plan, skapes et gjensidig nytteforhold som også bidrar til å styrke regionens konkurransedyktighet. Gjennom enkeltpersoner med initiativ og entreprenørånd opprettholdes lokalsamfunnenes levedyktighet.

2. Forslag til statsbudsjett

Sentrumsregjeringen har nylig lagt fram sitt første forslag til statsbudsjett. For å styrke tilliten til norsk økonomi, er det nå nødvendig å legge fram et stramt budsjett.

Innstrammingene bygger på en tankegang om at de fleste kan og bør være med å ta et tak for å gjøre det som nå er nødvendig. Mange vil oppleve budsjettkuttene som smertefulle, og det har jeg forståelse for. Det er derfor viktig å få fram at siktemålet med et stramt budsjett er å legge grunnlaget for lavere rente. Det er for oss viktig å erstatte den «blinde» og ofte urettferdige markedsstyrte innstrammingen, med en styrt og mer rettferdig fordelt innstramming som ikke kveler bedriftenes konkurranseevne.

I samsvar med tankegangen om at alle skal være med å ta i et tak, er heller ikke næringslivet skjermet for innstramming. Men etter regjeringens oppfatning er tiltakene balanserte. Et stramt budsjett utelukker derfor ikke oppfølging av de satsingsområder som regjeringen har. Behovet for innstramming har riktignok gjort det ekstra krevende å finne rom for disse satsingene. Men den som går inn i budsjettdokumentene vil se at politikken i all hovedsak legges om i den retning vi har sagt den skal legges om.

3. Hovedtrekkene i nærinspolitikken

La meg skissere hovedtrekkene i regjeringens næringspolitikk.

Regjeringen la før sommeren fram en egen stortingsmelding om næringspolitikken. Her ble det på bred basis foretatt en gjennomgang av forutsetningene for å styrke vår konkurranseevne. En hovedutfordring er hvordan næringspolitikken kan bidra til at Norge blir et attraktivt land for investeringer og næringsvirksomhet.

Regjeringen har utformet en fire-leddet strategi for næringspolitikken mot et nytt årtusen:

• Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter
• Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse
• Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet
• Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi

Bedrifter skapes - de vedtas ikke. At det etableres og utvikles bedrifter er ingen selvfølge. Gode ideer, tilgang på kapital, vilje til å ta risiko og stor egeninnsats er viktige forutsetningen for at det skapes lønnsomme bedrifter og gode arbeidsplasser. Men viktigst er personene - at vi har noen som tør å satse. Selv om vi som politiske myndigheter har et klart ansvar for å bidra med gode rammevilkår, trengs også et godt miljø og positive holdninger i hele samfunnet til det å starte og drive egen virksomhet.

En slik utviklingen ønsker regjeringen å stimulere til, og småbedrifter er et viktig satsingsområde. Vi har både en økonomisk og en mer verdimessig begrunnelse for det. For samfunnsøkonomien er en slik satsing viktig fordi nesten alle bedrifter er små, og fordi vi er avhengige av at det stadig etableres nye virksomheter. Det er derfor avgjørende at næringspolitikken tar utgangspunkt i småbedriftenes situasjon og behov.

4. Målrettet satsing på småbedrifter og IT

For å synliggjøre regjeringens satsing på småbedriftene, la vi fram en egen handlingsplan sammen med statsbudsjettet. Handlingsplanen krever både skatte- og avgiftsendringer i tillegg til bevilgninger. Dette er det funnet rom for i forslaget til statsbudsjett.

I statsbudsjettet dobler vi bunnfradraget i arveavgiften og gjør det klart at vi ønsker å la dokumentavgiften på eiendom overdratt i næring komme til fradrag i arveavgiften. Dette er de første skrittene for å gjøre det lettere for de familieeide små bedriftene.

Mange nyskapende småbedrifter - særlig i IT-næringen - opplever at de taper i kampen om den høyt kvalifiserte arbeidskraften de er avhengig av. De har ikke råd til å betale så høye lønninger som disse arbeidstakerne kan få i større bedrifter. Derfor er muligheten til å kunne bruke opsjonsavtaler viktig for de små bedriftene. Vi foreslår derfor at opsjoner inntil 300.000 kroner ikke lenger skal beskattes på tildelingspunktet. Dermed kan dette igjen bli en nyttig ordning for småbedriftene, fordi arbeidstakerne etter dette vil ha råd til å gå inn på slike ordninger.

Regjeringen ønsker også å stimulere til privat og mangfoldig eierskap gjennom å øke grense for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. I tillegg videreføres ordningen med aksjerabatt for små bedrifter.

Dette er satsinger som tidligere er varslet i Regjeringens stortingsmelding om eierskap i næringslivet, som ble lagt fram i våres. Vi har i budsjettet fulgt opp eierskapsmeldingens løfter om å bedre tilgangen på riskovillig kapital for teknologibaserte nyskapingsprosjekter. Hvert av de fire regionale såkornfondene tilføres 40 millioner ekstra, og det etableres en ny ordning med et prosjektutviklingstilskudd på 100 millioner kroner fordelt over fire år.

Regjeringen er også opptatt av at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet må bedres innenfor de rammer som må være der av hensyn til arbeidstakernes rettigheter. Et partssammensatt utvalg nedsettes derfor for gjennomgang av ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven i forhold til behovene i dagens arbeids- og næringsliv. Situasjonen i arbeidsmarkedet kan tilsi at arbeidsmiljølovens regler for overtid bør mykes opp. Regjeringen vil på bakgrunn av dette vurdere utvidelse av arbeidsmiljølovens grense for overtid per uke og per måned. Arbeidsmiljøutvalget vil bli bedt om å avgi en rask delutredning på dette spørsmålet, slik at et eventuelt forslag om oppmyking innenfor gjeldende grenser for overtid kan fremmes raskt. Det er mitt håp at vi gjennom denne prosessen kan komme fram til endringer som gjør det lettere for de små bedriftene å få tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft.

Skjemaveldet er en stor belastning for næringslivet og særlig de små bedriftene. De foreløpige resultatene fra en ny undersøkelse Nærings- og handelsdepartementet har fått utført viser dette. En liten bedrift bruker i gjennomsnitt 31 timer per måned til å etterleve regelverket for skatt, arbeidsliv og miljø. Tidsforbruk per ansatt til regelverksoppfølging er omlag seks ganger større i små bedrifter enn i store bedrifter. Og det koster: Mindre bedrifter kjøper i gjennomsnitt eksterne tjenester for 8000 kroner per måned for å etterleve reglene.

Handlingsplanen for småbedrifter representerer et mer systematisk og omfattende angrep på skjemaveldet enn det som har vært forsøkt tidligere. Vi styrker

Oppgaveregisteret i Brønnøysund for å intensivere arbeidet for å redusere skjemaveldet gjennom bedre samordning og økt gjenbruk av data. Det er vårt mål at innen år 2002 skal alle data til staten kunne sendes inn elektronisk.

Den største oppgaven vi tar på oss i og med denne handlingsplanen er rydding i regelverket. Det er i dag registrert om lag 12 000 forskrifter, der over halvparten er såkalt lokale. Mange av disse forskriftene griper direkte inn i næringsvirksomhet. Alle departement vil bli pålagt å gå gjennom forskriftene de har ansvar for. Målet er å fjerne unødvendige regler og samordne de nødvendige bedre.

Alt dette skal vi gå løs på. Det er en stor jobb, og vi skal ikke være dumdristige og love at skjemaveldet skal reduseres med en bestemt prosent. Det vi kan love dere er at det skal gjøres mer systematisk og med større gå-på-vilje enn før. Og vi skal gjøre det mulig for dere å kontrollere resultatene av arbeidet vi gjør. Vi måler belastningen etterlevelse av regelverket betyr for bedriftene i dag, og vi skal gjøre det på nytt når ryddingen skal være avsluttet om tre år.

Handlingsplanen for små bedrifter er omfattende, men jeg vil understreke at vi hele tiden skal være åpne og lyttende for å kunne gjøre næringspolitikken enda bedre.

Et tiltak er at vi i høst vil starte en serie dialogmøter med småbedriftsledere, etablerere og offentlig ansatte som arbeider med næringsspørsmål. En del av dem vi møter på disse møtene vil bli invitert til å bli med i en referansegruppe som skal følge regjeringens småbedriftssatsing. Slik skal vi bli bedre til å fange opp det næringsdrivende er opptatt av.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et allsidig næringsliv over hele landet. I denne sammenhengen står bruk av IT sentralt. Som enkelte av dere kanskje er kjent med, har regjeringen lagt fram en næringsrettet IT-plan og en stortingsmelding om IT-kompetanse i regionalt perspektiv tidligere i år. I statsbudsjettet for 1999 følges den varslede satsingen opp, enten ved nye bevilgninger eller ved omprioritering mot IT-satsing innenfor eksisterende rammer. Det gjelder i særlig grad bevilgningene til Norges Forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) som i stor grad målretter sitt arbeid mot små og mellomstore bedrifter.

5. Avslutning

Det er blitt en seiglivet myte at regjeringen er en løftebryter i næringspolitikken.

Det er - som statsbudsjettet og handlingsplanen for små bedrifter viser - ikke sant.

Faktum er at vi går etter den veien vi har sagt vi skal gå, og vi gjennomfører sakene våre i det tempo økonomien tillater og i den grad vi klarer å få flertall for det i Stortinget. På et og annet område har den økonomiske situasjonen gjort at vi ikke greier alt. Men i all hovedsak gjør vi det vi har sagt vi skal gjøre. I næringspolitikken betyr det en framtidsrettet politikk med fokus på småbedrifter og teknologisatsing.

Takk for oppmerksomheten.

Lagt inn 21. oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen