Statsminister Kjell Magne Bondevik

Middagstale ved Nordisk Råds 50.sesjon

Najaden Restaurant, Bygdøy 11. november 1998 (med forbehold om endringer)

President Berit Brørby Larsen, kjære nordiske venner !

Nordisk Råds 50. sesjon går mot slutten. Bak oss har vi tre hektiske dager med en debatt som har spent over et bredt register. Oppfatningene har vært delte og mange. Slik skal det være. Dette mangfold i den frie meningsbrytning – men likevel innen rammen av felles nordiske verdier og identitet – er vårt kjennemerker. Deri ligger vår styrke og vitalitet.

I kveld hilser vi dere velkommen her ved sjøkanten på Bygdøy. Jeg gleder meg over at så mange har kunnet delta. Det minner meg om en historie fra Grønland. Da misjonæren Hans Egede kom seilende opp vestkysten, ankret han opp i en fjord der en gruppe grønlendere - ca 20 personer - holdt til om sommeren. De fremmede gikk i land og kom gjennom en tolk i snakk. Det var grønlendernes første møte med nordmenn og dansker. På spørsmål fra de fremmede om hva grønlenderne spesielt ville fremheve ved seg selv, var svaret: ” Har dere noen gang sett så mange mennesker på en gang ? ”

Dette minner meg om hvor relativt alt er, og hvor glad vi skal være for samholdet i vår nordiske krets. Og - om hvor viktig det sosiale er, slik som når vi møtes på en kveld som denne.

Det er ingen tilfeldighet at regjeringen har valgt å holde denne middagen på Najaden. 1998 er Havets år – dét har også vært markert i tilknytning til sesjonen med en utstilling laget av nordiske skolebarn. Hva er da mer naturlig enn å invitere nettopp til en maritim restaurant i et maritimt miljø, nemlig det norske Sjøfartsmuseet ? Det passer også bra med den vekt Island har lagt på hav og miljø i sin formannskapsperiode, noe vi støtter helhjertet opp om.

Nordisk Råds sesjon har i år på flere måter stått i jubileenes tegn. Det er altså Rådets 50. sesjon. Det er ingen dårlig alder. Den gir grunn til ettertanke og oppsummering og til å trekke opp nye perspektiver. Det er også 50 år siden FNs menneskerettighets-erklæring, noe jeg synes er blitt markert på en verdig måte under sesjonen.

Den store danske litteraturforsker Georg Brandes skrev i 1901 et essay om ”De nordiske nasjonalkarakterer”. Der kommer han inn på våre respektive særtrekk og skriver bl.a.:

” Der er som kjent intet folk som ikke tillegger seg mod. Dog er der avskygninger i den art av mod, som folkene hevder seg. Der er folkeslag, der som franskmennene og svenskene, fremhever dumdristigheten som nasjonaltrekk. Dumdristighet er avgjort udansk, selv dristighet er ikke særlig dansk. Det er meget betegnende at av de to dansk-norske søhelter er Tordenskiold, eventyreren og vovehalsen, norsk. Av de nordiske folk er svenskene neppe tilbøyelige at tilskrive seg nettopp forstandstrekket. Deres folkekjære nasjonalhelt (Karl XII) var en villmann. Hva nordmenn angår, er det vanskelig med sikkerhet at sige om de betrakter seg som særlig forstandige eller ei. Men man feiler neppe ved at antage at de ikke er tilbøyelige til å fraskrive seg enhver verdifull egenskap.”

Som sagt, nå som før har vi bevart våre særtrekk og vårt mangfold midt i vårt fellesskap. Står vi sammen, er vi sterkere. Den islandske forfatteren Sigurdur Nordahl sa en gang:

”Skal vi komme over floden så må vi stole på noe annet enn vannets nåde”. Enklere kan vel neppe nødvendigheten av nordisk samhold og samarbeid uttrykkes.

Når jeg først er i gang, la meg også nevne en historie som har med nordmenn og finner å gjøre. For hundre år siden bodde Knut Hamsun nesten et år i Finland. En kveld var han æresgjest i et selskap der mange kjente finske kunstnere deltok, inklusive Sibelius. Utpå kvelden, skriver Hamsun, begynte de finske gjestene å rive ned en stor flott kakkelovn som sto i rommet. ”Jeg så på dette med bestyrtelse, men bestemte meg for at jeg måtte være solidarisk og hjelpe til. Da sa Sibelius: Du skal bare sitte stille. Det er til din ære vi river ovnen ned”.

Så langt behøver vi ikke gå her i kveld, hverken grønlendere, færøyinger, ålendinger, dansker, svensker, finner, islendinger eller nordmenn. Men en hyggelig kveld sammen i ekte nordisk atmosfære, håper jeg at vi får.

Hjertelig velkommen!