Statsminister Kjell Magne Bondevik

"Nye tider - nye menn?"

Oslo, 3. november 1998

Velkommen

Det gleder meg at Regjeringens initiativ til en fornyet debatt om mannens plass og roller i dagens samfunn har blitt møtt med positiv respons. Det gleder også at så mange har takket ja til å delta på konferansen.

Gjennom denne konferansen håper jeg vi kan gå på leting i gamle og nye sannheter om menn. Nye tider - nye menn, har vi kalt konferansen, - ikke glem spørsmålstegnet.

4 innledere fra fire ulike miljø, kirke, forsvar, næringsliv og forskning er invitert for å definere sin rolle og sine utfordringer som modellbærere. Hver på sitt vis, påvirker de oss i vår oppfatning av oss selv.

Jeg håper dagen kan brukes til å stille spørsmål og åpne for refleksjon - mer enn å gi svar.

Fokus for konferansen er rammene som menn lever under, det vil si livssammenhengen som menn tillates, men også kreves, å handle innenfor. Økt fokus på mannsrollene, maskulinitet og kjønnskultur er viktig for å kunne skape debatt om forutsetningene for et godt liv for oss unge og voksne menn, og - gjennom det – også for kvinner og barn.

Hittil har kvinnene dominert likestillingsdebatten. Denne har satt sitt preg på kjønnsrolledebatten. Det har tatt tid før vi menn har tatt inn over oss at likestilling i like stor grad angår oss. Vi vil være med og legge våre premisser inn i denne debatten.

Med denne konferansen ønsker jeg først og fremst å utfordre menn til høyttenking. Det å formulere forventninger kan være et godt utgangspunkt. Hvordan ønsker vi menn at vi selv og andre menn skal være?

Jeg tror vi mannfolk har viktige bidrag som vil hjelpe oss videre i utviklingen av et samfunn preget av likestilling og likeverd. Men det skal ikke gå på bekostning av oss som menn, eller av kvinner som kvinner for den saks skyld. ”Mekkemannen” det er ikke meg. Men jeg er stolt over å kunne ta i bruk det beste i meg både hjemme, på arbeid og i venneflokken, for ikke å si i fotballgjengen på KG på fredagsmorgenene. Da prøver vi krefter. Vi får utløp for gutten i oss.

Konferanser om menn og omsorg

Menn er i fokus. Bare det siste året har flere konferanser blitt avholdt der søkelyset har vært rettet mot menn som fedre, både i hjemmet og på arbeidsplassene.

Denne høsten avholdt Nordisk Ministerråd den første nordiske pappakonferansen kalt «Med pappa i nya spår».

Her hjemme holdt Institutt for Kristen oppseding, IKO en konferanse om farsrollen. Samtidig ga de ut ”Fars bok”. Om menn, barn og oppdragelse. – En spennende artikkelsamling.

Norges forskningsråd har helt nylig avholdt konferansen «Barn og fedre: nærvær, fravær, forsørging» der tre hovedspørsmål ble belyst: Historiske endringer i faderskap i vestlige land, omsorg og dagligliv og nye familiemønstre.

Menn som fedre

Tidsklemma mellom arbeidsliv og familieliv rammer også oss menn.

En av de mannsrollene det har vært arbeidet mest med er derfor hvordan vi ønsker at menn skal være overfor sine egne små barn.

”Maskulin omsorg” var ikke et begrep da jeg ble far. Anne Cath Vestly hadde så vidt påbegynt sitt ”voksenopplæringsprosjekt” med barnebøkene om Aurora og hennes hjemmearbeidende far og utearbeidende mor. Men jeg sitter igjen med gode minner fra erfaring som småbarns- og tenåringsfar. Å følge til barnehage og skole, delta på dugnader og foreldremøter, ha dem med på fotballkamper og skitur, be aftenbønn og synge med dem - det er erfaringer jeg aldri ville vært foruten. Kanskje fortoner ikke alt seg som like ”maskulint”! Men det at jeg var der som mann hadde i seg selv en verdi.

Tidene har forandret seg. Oppgavene i hjemmet må fordeles bedre, - både plikter og gleder. Jeg tror mange unge menn i dag tar sin del så langt de makter, - og tillates. Det er fremdeles småbarnsfedre som arbeider mest overtid. Vi skal heller ikke stikke under en stol at menn trer inn på en arena mange kvinner opplever som sin. Målet må være at oppgavene i hjemmet fordeles mellom to likeverdige voksne.

Fedrekvoten

Innføring av fedrekvoten er ett eksempel på tiltak som motiverer til å fordele disse omsorgsoppgavene bedre.

Fedrekvoten, som gir far rett til fire ukers fødselpermisjon, er et politisk virkemiddel for å få flere menn inn i omsorgen for egne barn, og det må sies å ha vært et svært vellykket tiltak; 78% av fedrene brukte fedrekvoten i 1997.

Det er antakelig en viktig suksessfaktor at fedrekvoten er øremerket far.

For det første - fedrekvoten er fars, og den kommer i tillegg til mors.

For det andre vil familien miste denne rettigheten hvis ikke far benytter seg av den.

For det tredje legitimere fedrekvoten permisjonen som en naturlig rett overfor arbeidsgivere.

Fedres selvstendige rett til fødselspermisjon

Regjeringen har ikke glemt sitt løfte om å arbeide videre med spørsmålet om fedres selvstendige rett til fødselspermisjon. Slik det nå er, er farens rett til permisjon avhengig av de rettighetene som moren har opparbeidet seg i arbeidslivet. Men det er ikke økonomiske tider til å erklære nye reformer i dag. Det håper jeg dere har forståelse for. Vi må tilpasse også dette gode tiltaket den økonomiske situasjonen landet er i.

Fedres rett og plikt ved samlivsbrudd

Mange fedre opplever praktiske og økonomiske vanskeligheter etter et samlivsbrudd. Fedre har både en rett og en plikt til fremdeles å ta ansvar for egne barn. Det skal ikke være noen selvfølge at spørsmålet om samvær og omsorg alltid skal være på morens premisser. Likestillingsministeren arbeider for tiden med endringer i bidragsreglementet som vil gjøre det lettere for vedvarende omsorg både for mor og far.

Far som rollemodell for sine barn

Vi trenger også å få vite mer om den høyst ordinære, men ikke desto mindre vanskelige hverdagen far lever i. Mye av vår tenkning om farsomsorgen har et idyllisk preg over seg. Naturlig nok – kan jeg si – som har mitt farsforbilde i min robuste, solide far, det klokeste mennesket jeg vet. Men samtidig vet jeg at min erfaring, så langt fra, er alles erfaring.

Av hensyn til det store flertallet av barn er det verdifullt å utfordre far til økt tilstedeværelse og omsorgsdeltakelse. Det å være far er genuint annerledes enn det å være mor. Far og mor skal ikke erstatte hverandre. De skal utfylle hverandre.

Menn i omsorgsyrker

Hvordan ønsker vi at andre menn skal være overfor våre sønner og døtre? Det er viktig med trygge, gode rollemodeller i barnehager og skoler. Antallet mannlige ansatte i barnehager ligger på litt under 7%. Dette gir et forsterket bilde av at menn er mangelvare i barns oppvekst. Og det understreker behovet for å heve omsorgsyrkenes status sett i forhold til menns yrkesvalg.

Regjeringen fastsatte i sommer en forskrift om særbehandling av menn. Særbehandlingen omfatter kun undervisning av og omsorg for barn. Men den er viktig, for barnehagen og skolen er sentrale arenaer for sosialisering - også i forhold til kjønn.

Menn i forhold til unge menn.

Hvordan vi ønsker at menn skal være overfor unge menn, og rammene for dette, har vi i mindre grad snakket høyt om. Senere i dag skal vi høre hvordan kirken, forsvaret og næringslivet synes de preger de unge mennene. Hva ønsker de at de kunne tilby dem?

Menn i forhold til voksne menn

På noen områder har vi definitivt nye tider. Vi vet at overgangen til informasjonssamfunnet har påvirket hele det norske samfunnet - også menns liv.

I hvilken grad er dette et problem? Skaper de nye tidene nye utgrupper og marginalisering blant menn som ikke finner sin plass?

Hva er historiene til menn som sitter i fengsel, misbruker alkohol og andre rusmidler, eller tar sine egne liv?

Hvilken rolle har andre menn spilt i disse mennenes liv og skjebne?

Kanskje vet vi også lite om de «vanlige» eller såkalt «vellykkede» menn. Vi kjenner det fordreide bildet pressen gir. Men hva er deres virkelighet, deres levde liv?

Og hvordan er våre nye landsmenns liv? Jeg aner at de kulturelle forskjellene må skape forventninger som vanskelig lar seg forene.

Nye tider kan skape nye forskjeller mellom menn. Menns livsomstendigheter er forskjellige. Det blir for enkelt hvis vi gjør menn synonymt med individuelle vinnere eller tapere.

Menn i arbeidslivet

Menns lederidealer kan med fordel belyses nærmere. Å lede - er det å herske eller å tjene? Som leder vil jeg fremholde ledelse som en tjeneste. Lederen bør formulere klare mål, stille krav, gi støtte og oppmuntring – feire suksesser og lære av feil. Det er sagt – med rette – at en god leder gir av seg selv for å få fram det beste i andre.

Fremdeles er det et fåtall menn som har kvinnelige overordnete; sjefen er som oftest også mann. Hva innebærer det for relasjoner mellom menn? Eller for relasjoner mellom nasjoner?

Hvilke økonomiske og andre arbeidslivsordninger fremmer og hemmer solidaritet mellom menn?

Og hvilke ordninger og sosiale regler er det som virker når en mann hindres i å være hjemme med sykt barn, - Det er en rettighet også mannen har!

Skift-tillegg utgjør en viktig del av noen yrkesaktive menns inntekt. Hvordan blir det påvirket hvis og når far tar permisjon?

Menn som forhandler på vegne av andre menn i arbeidslivet bør ha i mente at menns identitet er nært knyttet til, men på langt nær identisk med, deres rolle som yrkesutøver.

Menn i forhold til gamle menn

Gamle menns liv er lite framme i offentlig debatt. Beste- og olde-fedre - hva vet vi egentlig om deres hverdag? Vi kan høre bruddstykker om menn med solide pensjoner, eller om ensomme og syke gamle menn som faller totalt sammen når kona dør fra dem. Det har festet seg et inntrykk av at eldre menn har et dårlig sosial nettverk og at ektefellen kanskje var den eldre mannens eneste fortrolige. Men det beskriver bare to ytterpunkter.

Hvilket ansvar har og tar vi menn for eldre menns liv? Vi fremmer ønsker om menns deltakelse i omsorgen for barna våre, men hvor mange røster etterlyser menns tilstedeværelse for gamle?

Vanskelige sider ved mannsrollen

I vår leting etter ny kunnskap om menn er det lett å fortrenge ubehagelige sider ved menns liv.

Fredag kveld besøkte jeg Kirkens bymisjons arbeid for prostituerte i Oslo. Det utfordret meg som mann å møte disse hardt prøvde kvinnene og høre fra deres egen munn historier om overgrep og misbruk fra de tidligste barneår. Jeg må innrømme at det gjør vondt.

Vi er alle mot vold. Men hvordan er forbindelsene mellom vold og omsorg? Mannsforskningen antyder at menn som utøver vold, både på gata og i hjemmet, i stor grad selv har blitt utsatt for en voldelig oppvekst.

Menns problemer handler ikke først og fremst om at noen slår. Mange menn opplever problemer på grunn av samlivsbrudd, barnefordeling, økonomi og arbeidsledighet. Spiseforstyrrelser var lenge ansett å være et kvinneproblem, i dag vet vi at også menn kan ha slike problemer.

Mye tyder på at det ordinære offentlige hjelpeapparatet (psykiatrien, familierådgivningskontorene, sosialkontorene osv.) ikke er i stand til å møte menns problemer på en tilfredsstillende måte.

Avslutning

Mannen opptrer på en rekke ulike arenaer der vi har ulike roller: vi er ektefelle, far, sønn, bror, onkel, bestefar, sjef, kollega, fotballtrener, kjæreste, nabo osv. Det er et paradoks at vi i vårt kunnskapssamfunn har for lite systematisert kunnskap om mannens hverdagsliv.

I dag er det ikke de enkle svarene vi er ute etter, langt mindre de raske tiltakene, - vi søker gjennom denne konferansen å lytte og lære av hverandre. Ny viten gir grunnlag for ny erkjennelse som i sin tur vil omsettes i levd liv.

Velkommen og takk for oppmerksomheten.

Lagt inn 3. november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen