Statsminister Kjell Magne Bondevik

Semesteråpning ved Det teologiske menighetsfakultet

Oslo, 20. august 1998 (med forbehold om endringer)

Kjære alle sammen – studenter, nye og gamle, og tilsatte ved Menighetsfakultetet.

Først må jeg få takke for invitasjonen. Det er en glede for meg å delta ved åpningen av et nytt semester ved MF. Jeg håper dere alle har hatt en fin sommer og nå er klare til å ta fatt på nye utfordringer.

Dette er et spesielt år for Menighetsfakultetet. MF fyller i år 90 år. Gratulerer. Dette er en anselig alder, ikke minst for en utdanningsinstitusjon. Allerede før vårt århundre var fylt ti år, var det utdannet prester fra Menighetsfakultetet. Slik blir det tradisjoner av – og i dag trer en rekke nye studenter inn i denne tradisjonen.

Nytt studieår, nye studenter, for mange en ny livssituasjon. En del av dere får nå sitt første møte med høgre utdanning. Overgangen fra å være skoleelev til å bli student innebærer større krav til selvstendighet og modenhet. Jeg er trygg på at de tilsatte her vil gjøre det beste de kan, men som de av dere vet som allerede har studert en stund, så er ”ansvar for egen læring” et sentralt prinsipp innenfor høgre utdanning. Lykke til med de utfordringene som det å være student innebærer.

Med den utdanningsbakgrunn jeg selv har, er det bare rett og rimelig at jeg roser de nye studentene her i dag for valg av studiested og fagområde. MF – som jeg kjenner godt både fra innsiden og utsiden – er en aktiv og meget solid institusjon. Jeg har selv personlig mye å takke MF for. Her ble jeg formet i viktige ungdomsår. Her fikk jeg venner for livet. Og herfra – både i disse bygninger og i gamle MF i St.Olavsgate – har jeg minner om forelesninger og eksamensnerver. Høgskolen har engasjerte lærere og kompetente fagmiljø, og nå blir det opp til dere – i samarbeid med institusjonen – og få så mye som mulig, både faglig og sosialt, ut av den tiden dere skal være her.

Som en privat institusjon faller MF i en egen kategori i forhold til de statlige høgskolene og universitetene. Gjennom årtider har privat utdanning vært en vesentlig del av det norske utdanningssystemet. I 1986 fikk vi én felles lov for regulering av feltet privat høgskoleutdanning. Lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler medvirket til å ”rydde opp” i det noe uoversiktlige landskapet som privat høgre utdanning på det tidspunktet var.

Privathøyskoleloven er en rettighetslov for institusjonene, som innebærer at de private høgskolene har visse rettigheter når et sett minimumskrav er oppfylt. . De kravene som stilles, har blant annet til hensikt å trygge situasjonen for dere studenter – gi dere de samme rettighetene som studenter ved statlige institusjoner har og sikre at dere får et faglig godt tilbud. Jeg mener likevel at private høgskoler ikke skal møte flere krav og restriksjoner enn nødvendig slik at de beholder muligheten til å fungere etter sine egentlige forutsetninger. Det særegent verdifulle ligger jo nettopp i at de private høyskolene kan arbeide på andre måter enn de offentlige utdannings-institusjonene.

Sentrumsregjeringen mener det er viktig å sikre mangfoldet i utdanningstilbudet vårt. Det er viktig å trygge driftsgrunnlaget for høgskoler som tilbyr ulike livssynsgrupper et alternativ til offentlig utdanning. . Dette er også gjenspeilet i Voksenåsen-erklæringen hvor det er lagt til grunn at de private høgskolene skal sikres gode og stabile arbeidsvilkår.

Det er da også gledelig for meg å kunne vise til at MF i vinter fikk tildelt nye studieplasser, slik at tallet nå er i tråd med det som det er søkt om, og at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har åpnet for at private høgskoler med rett til å tildele doktorgrad skal kunne tildeles doktorgradsstipend. Av 95 nye rekrutteringsstillinger som ble opprettet av KUF som oppfølging av RNB, er 10 stipendiatstillinger avsatt til private høgskoler.

Vi opererer i dag med et Norgesnett for høgre utdanning. Tanken bak dette nettet er å legge til rette for samarbeid og arbeidsdeling mellom de høgre utdanningsinstitusjonene. De private høgskolene er en del av Norgesnettet, og det er viktig at Menighetsfakultetet, som alle andre høgskoler og universiteter, har et samarbeidsnettverk, både nasjonalt og internasjonalt. I en tid da verden blir stadig mindre og internasjonalisering er dagens melodi, setter jeg pris på å observere den økende utveksling av studenter og lærere som finner sted mellom MF og institusjoner i utlandet . På denne måten kan dere tilegne dere kunnskap og kompetanse som dere ellers ikke ville ha fått. Fortsett med det.

Økt internasjonalisering, økt bruk av informasjonsteknologi og god tilgang på internett setter de høgre utdanningsinstitusjonene i en ny situasjon. Konkurransen institusjonene mellom hardner til, noe som også forsterkes av at ungdomskullene blir mindre og forholdene på arbeidsmarkedet er svært gode. For å kunne tilby kvalitativt gode tilbud og slik hevde seg i konkurransen, er det viktig at Menighetsfakultetet – som alle andre høgre utdanningsinstitusjoner - har en åpen holdning til kontinuerlig endring og utvikling. Videre satsing på fagutvikling, forskning og formidling vil ytterligere styrke en institusjon som har en veletablert og respektert posisjon i det norske utdannings-landskapet.

Overfor alle dere som arbeider eller er studenter ved MF, er det kanskje unødvendig å minne om hvor viktig kompetanse er og vil være framover. ”Kunnskap er nøkkelen til neste årtusen” heter det i sentrumsregjeringens Voksenåsen-erklæring. Med dette erkjenner vi at kompetanse vil være en viktig – om ikke det viktigste – konkurransefortrinnet vi har. Derfor er også kompetanseutfordringen en sak som Regjeringen og regjeringspartiene prioriterer.

Raske endringer i samfunns- og arbeidsliv stiller store krav til kontinuerlig omstilling, utvikling og oppdatering av kompetanse. Det er slutt på den tiden da vi var ferdig utdannet den dagen skoleporten slo igjen bak oss og vi sto der med vitnemålet, fagbrevet eller diplomet i hånden. Den kompetansereformen som vi står overfor med et livslangt læringsperspektiv vil bli et ansvar delt mellom flere parter. Det er sikkert at reformen vil åpne opp for nye muligheter, og gi de høgre utdannings-institusjonene nok av utfordringer. Jeg vil i denne sammenhengen si at jeg finner det svært positivt at Menighetsfakultetet allerede er så aktive på etterutdanningsfeltet – da spesielt rettet mot lærere. Ettersom lærerne er en svært viktig yrkesgruppe i samfunnet, med ansvar for våre barn, er det av stor betydning av de besitter kompetanse som til en hver tid er oppdatert og i overensstemmelse med de behov og utfordringer de møter i hverdagen. Jeg vil her også trekke fram det gledelige i å være vitne til at MF har vært sentral i forbindelse med arbeidet med det nye KRL-faget. MF har tatt og tar de utfordringene som det nye faget innebærer – ny kunnskap erverves, studieplaner revideres, nye tilbud utvikles. Fortsett den gode innsatsen.

Men det er vel gjennom utdanning av prester MF opp gjennom tidene har hatt sin viktigste funksjon. Nå er vi vitne til en situasjon hvor rekruttering til prestetjeneste i Den norske kirke gir grunn til en viss bekymring på noe sikt. Dette henger sammen med alderssammensetningen i presteskapet. Om 5-10 år vil antallet prester som går av med alderspensjon sannsynligvis øke betydelig, og da er det viktig at vi får en økt tilgang av nyutdannede prester. Derfor knytter det seg betydelig interesse til dere som nå tar fatt på et teologisk studium. Jeg håper studiet og årene her på MF gir dere faglig grunnlag og personlig motivasjon til å tre inn i prestetjeneste i kirken når den tid kommer.

Teologistudieordningen er helt annerledes enn i min egen MF-tid. Og takk for det! Nå kommer studentene i kontakt med teologien på et tidlig stadium I min tid hadde vi flere semestres såkalt ”ørkenvandring” med bare språk. Den nye studieordning for teologi inneholder en spennende og jeg tror nyttig innfallsvinkel i Problembasert læring – hvor, etter hva jeg forstår, studentene skal ut i det levde livet, hente erfaringer, alt fra menighetsliv til kirkeruiner og administrasjon og ledelse – for så å komme tilbake med sine erfaringer og ha dem med seg som en del av den kunnskapsbase dere skal nyttiggjøre dere i videre studier og arbeid.

Jeg ser det som viktig å styrke verdidimensjonen i all utdanning, og at høgskoler og universiteter i fremtiden i langt større grad tar verdispørsmålene på alvor og lar disse gjennomsyre utdanning og forskning. I en nasjonal verdidebatt vil utdanningssystemet være svært viktig. Ved å involvere utdanningssystemet vil en kunne nå barn og unge, og gi dem en ballast som vil være viktig i en stadig mer komplisert verden. Vårt samfunn er i kontinuerlig forandring, og den teknologiske utviklingen går på mange områder så raskt at vi knapt har tid til å stille – og langt mindre svare på - de nødvendige moralske, etiske og miljømessige spørsmålene. Medie og forbrukerkulturen får stadig større innflytelse på våre liv, Dette er noen av grunnene til at Regjeringen oppnevnte Verdikommisjonen, for å medvirke til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering. Det er viktig å merke seg at Verdikommisjonen skal initiere og medvirke til en offentlig debatt gjennom å stille spørsmål og komme med utfordringer. Kommisjonen skal ikke komme med fasitsvar eller løsninger. Selve debatten vil jeg oppfordre alle til å delta i, og det er viktig at ulike synspunkter kommer fram. Her har MF en viktig rolle å spille. En kulturdimensjon, ja ånds- og Guds-dimensjon som en slik høgskole representerer, må inn i en sann verdidebatt.

Avslutningsvis vil jeg gjerne benytte anledningen til å si til alle studentene, men særlig de nye, at det er og skal være krevende å studere. Gode studievaner må innarbeides tidlig for å få fullt utbytte av studiet. Det kan bli mye hardt arbeid framover.

Med dette mener jeg ikke at dere skal druknes i lesing og studiearbeid. For å få en rik studietid er det selvsagt også nødvendig med aktiviteter utenom studiene, og her skulle dere ikke mangle muligheter.

Til slutt vil jeg si til dere alle: Lykke til framover, gratulerer med 90-års jubileet og de beste ønsker om et lærerikt og inspirerende studieår.

Lagt inn 25. august 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen