Statsminister Kjell Magne Bondevik

Svar på spørsmål nr. 1 til spørretime 3. juni 1998

Stortinget, 3. juni 1998

President,

Representanten Solheims spørsmål har utgangspunkt i en debatt som har oppstått om bedrifters støtte til politiske partier, og former for slik støtte.

Det er vel kjent at organisasjoner og bedrifter gir økonomisk støtte til politiske partier. Mest omfattende er LOs og ulike fagforbunds støtte til Arbeiderpartiet, tidvis har også SV fått noe støtte fra fagbevegelsen. Andre partier har, dels for å skape bedre balanse i dette, fått støtte fra næringslivsorganisasjoner og bedrifter.

Selvom jeg helst hadde sett at partifinansieringen var slik at disse typer støtte var unødvendig, er det ikke noe galt i slike bidrag, så sant de ikke skaper politiske bindinger av partienes standpunkter. Man skal være omhyggelig med formene for støtte for ikke å skape, eller skape mistanke om, slike bindinger.

I ikke-sosialistiske partier var det derfor tidligere tradisjon for at bare et fåtall, og gjerne ikke den politiske ledelse, kjente til hvem støtten kom fra nettopp for å sikre at politikerne ikke kunne påvirkes av givernes interesser. Senere er det blitt mer syn for den motsatte innfallsvinkel, nemlig åpenhet, for å svekke spekulasjoner om motivene for gaver eller sponsing.

Den 22. mai i år trådte ”Lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter” i kraft med gyldighet fra og med regnskapsåret 1998.

Loven pålegger de politiske partier opplysningsplikt overfor Stortinget innen 6 måneder etter regnskapsårets avslutning. Dette innebærer at Stortinget innen 01.07.99 for første gang vil få seg forelagt inntektsregnskaper for partiene spesifisert på:

1. Offentlig partistøtte
2. Kontingentinntekter
3. Tilskudd fra privatpersoner, lotterier, innsamlingsaksjoner og lignende
4. Renteinntekter
5. Tilskudd fra institusjoner, organisasjoner, foreninger og sammenslutninger, samt fra stiftelser og fonds.

Det skal videre redegjøres for om et parti i regnskapsåret fra samme navngitte tilskuddsyter mottar ett eller flere tilskudd som til sammen overskrider 20.000 kroner, ved å oppgi tilskuddsyterens navn i regnskapet. Det skal også oppgis opplysninger over den samlede sum av anonyme tilskudd og om størrelsen av hvert enkelt slikt tilskudd over 20.000 kroner.

Jeg tror denne økte åpenhet er riktig.

Det må fortsatt være tillatt for organisasjoner og bedrifter å gi bidrag til politiske partier. Partiene må også som ledd i informasjonsinnhenting og samfunnsdebatt, kunne ha møter med organisasjoner og bedrifter, enten de har gitt vedkommende parti økonomisk bidrag, eller ikke. Dette må også gjelde om vedkommende partier har statsråder i sin midte eller ledelse.

Men selvsagt skal ikke statsråders tid, lydhørhet eller standpunkter kunne kjøpes for penger. Derfor må partiene være varsom med støtteformer og koblinger som kan skape slik uberettiget mistanke. Dette er det ikke nødvendig for meg å ”gjøre klart” for mine statsråder, dette er vi fullt ut enige om.