Statsminister Kjell Magne Bondevik

Svar på interpellasjon 2. juni 1998 fra representanten Kristin Halvorsen

Stortinget, 2. juni 1998

	"Barn og unges situasjon fortjener økt politisk oppmerksomhet. Samtidig er det de som er unge i dag som skal leve lengst med de vedtak som fattes i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. Ungdom har ofte viktig kunnskap og innsikt i saker som voksne og eldre ikke har i samme grad. Etter 2010 vil andelen eldre i befolkningen bli større, og gjennomsnitts-alderen blant velgerne vil øke. Dette kan føre til mindre politisk interesse for saker som angår barn og unge, og dermed også større avstand mellom ungdom og det politiske system. Ett mulig tiltak for å styrke den politiske interessen blant ungdom er en forsøksordning i utvalgte kommuner og fylkeskommuner med stemmerett for 16- og 17-åringer. Hvilke initiativ vil Regjeringen ta for å styrke barn og unges deltakelse i det demokratiske systemet?”

President,

Jeg er enig med interpellanten i at barn og unges situasjon fortjener økt politisk oppmerksomhet.

Barn og ungdom er en ressurs. Å satse på dem er den beste investering for fremtiden.

Regjeringen ser det som viktig at barn og ungdom får muligheter til aktiv deltakelse, spesielt medvirkning i utforming og gjennomføring av barne- og ungdomspolitikken på alle forvaltningsnivå. Men mange unge har, og flere bør utfordres til, et aktivt engasjement i andre samfunnsspørsmål, for eksempel miljøpolitikk og eldrepolitikk. Dette engasjementet må vi skape kanaler for. Medvirkning er viktig for opplæring i demokratiske holdninger og handlemåter. Medvirkning fører også til større politisk engasjement og interesse for lokaldemokratiet blant ungdom.

I Norge har vi både gjennom lovverket og ved ratifiseringen av FNs konvensjon om barnets rettigheter slått fast prinsippet om barns og ungdoms rett til å si mening og til å bli hørt.

Prinsippet om at barn og unge har rett til å uttale seg i saker som angår dem, er også nedfelt i en rekke lover, blant annet skolelovenes bestemmelser om elevdemokratiet på ulike skoletrinn og plan- og bygningslovens bestemmelser som har som mål å sikre barn og ungdoms interesser i planleggingen. En annen viktig ordning er rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. I retningslinjene er det stilt krav til kommunen om å organisere planprosessen slik at ulike grupper barn og ungdom gis anledning til å delta.

Dialogen mellom myndighetene og barn og ungdom må styrkes og videreutvikles, for å sikre barn og ungdom større innflytelse over sin livssituasjon og framtid. Erfaringer viser at medvirkning fra barn og ungdom ikke bare skaper større interesse for lokaldemokratiet hos barn og ungdom, men også hos deres foreldre og i nærmiljøet.

Interpellanten nevner et mulig tiltak for å styrke barn og unges interesse for og deltakelse i det politiske system; en forsøksordning i utvalgte kommuner og fylkeskommuner med stemmerett for 16- og 17-åringer. Jeg viser her til Kommunal- og regional ministerens besvarelse på skriftlig spørsmål datert 6. april fra representanten Kristin Halvorsen om samme tema. Valgloven inneholder ingen bestemmelse som gir adgang til å godkjenne forsøk med lavere stemmerettsalder. Vår konklusjon er også at heller ikke lov om forsøk i offentlig forvaltning gir hjemmel til å gjennomføre forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Dersom det skal åpnes for en forsøksordning med lavere stemmerettsalder forutsetter det en lovendring.

I statsråd 3 oktober ble det oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå valgordningen og valgloven. Etter mandatet skal utvalget vurdere problemstillinger omkring utviklingen av lokaldemokratiet. Spørsmål om deltagelse er en viktig del av denne problematikken, herunder spørsmålet om å senke stemmerettsalderen ved lokalvalg. I mandatet er spørsmålet om senket stemmerettsalder ved lokalvalg uttrykkelig nevnt som et mulig tiltak. Regjeringen vil på sin side ta stilling til spørsmålet om en eventuell prøveordning med senket stemmerettsalder når valglovutvalgets rapport foreligger. Selv er jeg skeptisk til om dette er veien å gå.

Jeg vil imidlertid advare mot at vi gjør spørsmål om barn- og unges deltakelse i det demokratiske system til ensidig et spørsmål om stemmerettsalder. I de senere årene har stadig flere kommuner satt i gang en systematisk medvirkning fra barn og ungdom gjennom innføring av modeller som inkluderer deltakelse fra alle barn og unge gjennom skolene. Dette fører til faste møter med kommunens politiske ledelse og administrasjon hvor tiltak prioriteres og det forhandles om bruk av midler til strakstiltak. I disse modellene har elevrådene en sentral rolle og de kalles ofte barnas kommunemøte, ungdommens kommunestyre eller lignende. I tillegg har mange kommuner valgt å innføre et barne- og ungdomsråd i kommunen som kan bestå av representanter fra elevråd, barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber og som uttaler seg om aktuelle saker og gir innspill til kommunale planer. På fylkesnivå er det under utvikling modeller for ungdomshøringer og ungdommens fylkesting som skal gi innspill til fylkesplanleggingen.

Regjeringen har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund gjennomført informasjonstiltak for å gjøre erfaringene med disse modellene og ulike andre metoder for medvirkning fra barn og ungdom kjent i kommunene. Hensikten med informasjonsvirksomheten er å gi kommunene ideer til hvordan det kan utvikles lokale modeller ut fra erfaringer og lokale forutsetninger og muligheter. Vi vil fortsatt stimulere til at kommunene utvikler metoder og modeller for medvirkning fra barn og ungdom i offentlige plan- og beslutningsprosesser og i utforming av tilbud og tjenester. Det er et mål at alle kommuner utvikler en systematisk form for medvirkning som sikrer en bred deltakelse fra barn og ungdom og som er reell. Vi arbeide også for å nå ut med informasjon om barn og ungdoms rettigheter og muligheter til medvirkning i saker som angår dem.

Jeg vil påpeke at det også gjennom vårt utdanningssystem legges stor vekt på å stimulere barn og unges samfunnsengasjement og vekke deres interesse for politiske spørsmål. Det er igjen viktig for å styrke deres deltakelse i det demokratiske systemet. I Ot. prp. nr. 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) foreslår regjeringen enkelte lovendringer som kan være med på å styrke barn og unges deltakelse i det demokratiske system. Elevrådet foreslås gjort obligatorisk, ikke bare på ungdomstrinnet, men også på mellomtrinnet i grunnskolen. Som i dag, skal det dessuten være anledning til å ha elevråd også på småskoletrinnet. Regjeringen foreslår også å lovfeste elevrådets rett til å uttale seg og komme med forslag i saker som gjelder elevenes eget nærmiljø.

Sammen med elevrådet skal ordningen med klasseråd bidra til at elevene utvikler engasjement og evne til å kunne være aktivt med og ta avgjørelser på skolen og i samfunnet. Det går klart fram av planen for klasse- og elevrådsarbeid i læreplanverket for grunnskolen. I omtalen av disse rådene legges det vekt på at kunnskap om demokratiske arbeidsmåter og avgjørelsesprosesser må utfylles med praktisk aktivitet som gir elevene erfaringer, reell medråderett og medansvar i å forme sitt eget oppvekstmiljø og læringsmiljø. Av det innhold som er lagt inn i planen kan jeg for eksempel nevne at elevene skal bli kjent med og kunne utnytte kommunale planer til å påvirke utformingen av oppvekstmiljøet på hjemstedet. De skal også få erfaring med å legge fram saker for skolen, kommunen eller andre. Og de skal invitere til samarbeid med personer og institusjoner utenfor skolen, som kommuneadministrasjonen, kommunepolitikerne, organisasjonene i arbeidslivet, lag og foreninger.

Også i videregående opplæring gjøres det mye for å legge til rette for at ungdom skal kunne delta og engasjere seg i det demokratiske system og i politikk. Ut fra formålsparagrafen i lov om videregående opplæring tar opplæringen bl.a. sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og å utvide kjennskapet til og forståelse for de demokratiske verdier.

Flere av læreplanene i videregående opplæring skal bidra til å øke de unges aktive deltakelse i samfunnslivet. Det gjelder både læreplaner i de felles allmennfagene, i studieretningsfag og i nasjonale valgfag. KUF vil dessuten lage læreplan for organisasjons- og elevrådsarbeid som nasjonalt valgfag.

For å medvirke til at ungdom under videregående opplæring kan delta i organisasjonsarbeid, er det også adgang til å være fraværende 12 dager fra opplæringen uten at det føres som fravær på vitnemål m.m. Dette kan være arbeid på regionalt plan eller landsplan som tillitsvalgt i landsdekkende organisasjoner eller elevorganisasjon.

Det sendes foran hvert valg ut informasjon til skolene om valget, og elevene oppfordres til å benytte seg av stemmeretten. Det arrangeres dessuten prøvevalg ved skolene for alle elever, også for 16- og 17-åringer. Oppleggene knyttet til prøvevalg har vært nyttet i en bredere sammenheng til å gi elevene innsikt i samfunnsspørsmål og for å engasjere til en aktiv og ansvarsbevisst holdning i politiske spørsmål. Erfaringene tyder på at prøvevalgene er med på å gi elevene innsikt i valghandlingen og valgets betydning. Det har motivert unge mennesker til å benytte sin stemmerett som førstegangsvelger. Men formene for disse aktiviteter kan mange steder videreutvikles og forbedres.

Samfunnsdebatten må avspeiles i skolens hverdag – i undervisningen. Regjeringen ser positivt på økt politisk debatt i videregående skole. Den politiske debatten må ikke innsnevres til en hektisk valgkamppresentasjon av hva de politiske partier står for. Det bør vurderes om partipolitiske debatter naturlig kan gis som tilbud til elever også i forbindelse med aktuelle tema i undervisningen eller aktuelle problemstillinger i nærmiljøet.

Også gjennom undervisningen i grunnskolen og videregående skole søker en aktivt å bidra til at de unge opparbeider kunnskaper, innsikt og engasjement som kan medvirke til å styrke deres politiske interesse og deltakelse i vårt demokratiske system. Den aller største utfordring ligger kanskje i å nå fram til og aktivisere den uorganiserte ungdom. Regjeringen deler interpellantens intensjon om å styrke barn og unges deltakelse i samfunnslivet.

Lagt inn 2. juni 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen