Svar på spørsmål til spørretimen

13. mai 1998

"Såkalla "hat-kultur" er ei viktig inntektskjelde for ekstreme politiske grupper. Mange unge blir verva inn i miljø der framandfrykt og framandhat, antisemittisme og valdsdyrking er sentrale element. Desse gruppene søkjer ly mellom ytringsfridomen og kriminaliteten.

Vil Regjeringa medverke til ein meir effektiv kamp mot slike miljø?"

President,

Jeg deler den virkelighetsbeskrivelse som representanten Blankenborg gir uttrykk for i sitt spørsmål. I min redegjørelse til Stortinget den 16. desember i fjor om arbeidet med Verdikommisjonen pekte jeg på - som ett eksempel på den verdimessige og moralske forvitring i samfunnet - at (sitat) "det er avdekket ulike ekstreme miljøer som har tiltrekningskraft på ungdom, for eksempel høyre-nasjonalistiske, rasistiske og satanistiske (sitat slutt).

Rasistiske holdninger, fremmedfrykt og intoleranse synes dessverre stadig å være til stede både i Norge og i mange andre land. En del av våre nye landsmenn er blitt utsatt for vold, trusler, skadeverk og ærekrenkelser på grunn av sitt etniske opphav. Det er viktig at vi har en bred og tverrpolitisk front mot disse tendenser.

Totalitære budskap må bekjempes gjennom demokratisk praksis og samfunnsfiendtlige holdninger må bekjempes gjennom folkelig og verdimessig mobilisering. Det må skapes holdninger og vårt lovverk må brukes. En del av disse gruppene har også internasjonale forgreninger - og det er derfor viktig å arbeide både nasjonalt og på tvers av landegrensene.

Etter initiativ fra Norge vedtok Europarådets toppmøte i 1993 å iverksette en handlingsplan mot rasisme, fremmedfrykt, intoleranse og antisemittisme. En del av handlingsplanen var en ungdomskampanje som ble gjennomført i Norge med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Jeg kan også nevne at Regjeringen vil følge opp og videreutvikle den Tverrfaglige veiledningstjenesten. Ekspertene som er tilknyttet denne tilbyr kommuner og andre hjelp til forebyggende arbeid og håndtering av akutte konfliktsituasjoner der fremmedfiendtlighet, rasistisk motivert vold, trakassering eller sjikane synes å være blant problemene.

Justisdepartementets toleranseprogram er et godt eksempel på tiltak der politi, lokale teatergrupper, skole og foreldre går sammen for å fremme gode holdninger. Dette programmet har også fått UNICEFs ærespris i 1996.

Den nylig avsluttede holdningskampanjen mot vold i bildemediene har også på flere områder satt fokus på og gjennomført tiltak mot økt spredning av voldsinnslag i fjernsyn, aviser, dataspill m.v. Ett av resultatene av dette arbeidet er at straffelovens bestemmelse om forbud mot voldsskildringer nylig er utvidet til å gjelde dataspill og databaser knyttet til nettverk som for eksempel Internett.

Regjeringen vil før sommeren legge fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Som representanten Blankenborg er inne på i sitt spørsmål, er ungdom særlig utsatt for å kunne bli trukket inn i ekstreme miljøer. Handlingsplanen vil derfor inneholde holdningsskapende tiltak rettet mot grunn- og videregående skole og nærmiljøet. Det er viktig å engasjere lokalmiljøet i kampen mot rasisme og fremmedfiendtlighet og regjeringen vil støtte frivillig innsats og ungdomsstyrte aktiviteter.

Internett benyttes som kanal for spredning av bl.a. rasistisk materiale. I forhold til slikt materiale som finnes i norske databaser er reglene klare - norsk straffelovgivning gjelder. Regjeringen vil her følge opp i forhold til internasjonale organisasjoner, med sikte på å få etablert et internasjonalt regelverk som fanger opp dette slik det norske regelverket gjør.

Det er også viktig å ha et lovverk som hindrer framvekst av slike miljøer. Det lovmessige grunnlaget finnes bl.a. i § 135a i straffeloven. Høyesteretts kjennelsen i saken mot Hvit Valgallianse (28. november 1997) har satt klare grenser for hva som er ulovlige ytringer når det gjelder diskriminering og rasistiske ytringer.

I retningslinjene fra Riksadvokaten til politiet heter det at "Alle straffbare handlinger som ser ut til å være rasistisk motivert, må få særlig oppmerksomhet fra politiet." Arbeidet mot de ekstreme rasistiske gruppene har således høy prioritet i politiet.

Ifølge mediaoppslag kan vi kommende helg stå foran arrangementer fra nynazistisk pregede grupperinger. Jeg ser svært alvorlig på dette.

Dersom en demonstrasjon, opptog eller lignende kan forårsake alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller det formål som tilsiktes fremmet eller måten det skjer på strider mot lov, kan politiet nedlegge forbud etter politiloven. Dette må i tilfelle bero på en politifaglig vurdering.

Regjeringen ser det som særdeles viktig å motarbeide rasisme og fremmedfrykt. Vi må alle sammen være årvåkne for å hindre at rasismen får fotfeste hos oss. Særlig ledere i samfunnet har et ansvar for klart og tydelig å ta avstand fra denne typen holdninger.