Tale av Statsminister Kjell Magne Bondevik

Tale ved Romanias president Emil Constantinescus besøk i Norge

Akershus Slott, 26. oktober 1998

Med forbehold om endringer

Ærede President Constantinescu, fru Constantinescu, mine damer og herrer

Etter et intensivt og nyttig arbeidsbesøk i dag er det en stor glede å kunne ønske dere alle velkommen til velfortjent middag her på Akershus i kveld.

For snart 9 år siden – i desember 1989 – befridde Romania seg fra ensrettingen og tvangsstyret, og gjenvant sin frihet. Jeg var på det tidspunkt utenriksminister og glemmer aldri de dramatiske dagene like opp under jul da den frigjøringsbølgen som hadde feid over Øst-Europa nådde Romania. Vi fulgte utviklingen fra time til time.

Vi var selvsagt ikke de første som fulgte levende med i Romanias frihetskamp. Under den russisk-tyrkiske krig i 1877-78 deltok en norsk offiser, Gunnar S. Flood, på rumensk side. Han skrev følgende i sin dagbok om sitt møte med Romania: ”I løpet av disse to måneder ble jeg glad i landet. Jeg forsto og jeg delte ønsket om uavhengighet for det unge landet”.

På tross av våre to folks lange historie, er vi begge relativt unge som moderne selvstendige europeiske stater. Romania fikk sin nasjonale frihet i 1878, Norge i 1905. Vi er i ferd med å legge bak oss et turbulent århundre, der krig og ideologisk konflikt mellom de europeiske stater skapte avstand mellom våre to land. På terskelen til et nytt årtusen knyttes våre forbindelser stadig tettere sammen, både bilateralt og gjennom utviklingen av et nytt all-europeisk politisk og økonomisk fellesskap.

La meg forsikre Dem, Herr President, om at min regjering ønsker å bygge et bredt samarbeid med Deres land.

Oljefunnene på norsk sokkel er kanskje det som sterkest har preget det norske samfunn den siste del av dette århundret. Oljeproduksjon er noe vi har til felles med Romania. Men i deres land, Herr President, var utvinning av olje basert på moderne prinsipper en realitet allerede på slutten av 1800-tallet.

Den rumenske forfatteren Stelian Constantinescu lot seg begeistre av den norske folkesjelen under sin reise til Norge i begynnelse av dette århundret. I sin reiseskildring beskriver han nordmannen som ”beskjeden, godhjertet og fremfor alt ærlig. Han er ikke besatt av tørsten etter fortjeneste, som i dag ødelegger og korrumperer livet i resten av Europa.”

Jeg nevner dette desto mer som min regjering har lagt vekt på å styrke bevisstheten om etiske grunnprinsipper og verdier i det norske samfunn. Hadde Constantinescu levd i dag, hadde han utvilsomt hatt mye å tilføre i denne debatten. Vi ønsker et økonomisk samarbeid og investeringer tuftet på ansvarlighet og pålitelighet. Vi ønsker et forhold mellom våre to land basert på tillit og gjensidig respekt.

Utviklingen i det økonomiske samarbeid har vært meget positivt de siste årene. Norske etableringer i Romania er hovedårsaken til dette. Den hittil viktigste fant sted i sommer da Kværner overtok aksjemajoriteten i to store industriforetak i Bucuresti. Andre norske selskaper i Romania er Norsk Hydro og DENOFA. Klaveness har lenge drevet samforetak med et rumensk rederi. Dertil har flere mindre norske bedrifter, i samarbeid med rumenske partnere, etablert seg innen skipsproduksjon, husbygging og salg av fisk. Privatiseringsprosessen og de økonomiske reformer i Romania følges med stor interesse i Norge. Vi håper at samtalene i dag vil sette ytterligere fart på det bilaterale økonomiske samarbeid.

Samarbeidsprogrammet innen den rumensk-norske kulturavtalen, som ble fornyet i mars i år, åpner for et bredt spekter av kulturaktiviteter, utdanning og forskning.

Med sine litterære tradisjoner og rike kulturarv har det rumenske samfunnet vært åpent for utenlandske impulser. Norsk litteratur har gjennom hele vårt århundre blitt oversatt og lest med interesse. Lars Saabye-Christensen og Finn Carling føyer seg på 1900-tallet inn i rekken av norske forfattere som tidligere er oversatt. Mange nordmenn er kanskje heller ikke klar over at store internasjonale kulturpersonligheter som skuespillforfatter Eugène Ionescu og ikke minst nobelprisvinner Eli Wiesel, har rumensk bakgrunn.

Herr President,

Kampen for å avskaffe kommunistregimet under de dramatiske desemberdagene i 1989, ble fulgt med engasjement og medfølelse her i Norge.

En rekke hjelpeaksjoner og støtte- initiativ for Romania ble lansert i kjølevannet av omveltningene. Rumenernes vanskelige overgang til demokrati og markedsøkonomi har møtt stor sympati i Norge. Frivillige organisasjoner har involvert seg aktivt i hjelpeprosjekter i Romania, med støtte fra norske myndigheter.

Vårt samarbeid har i løpet av bemerkelsesverdig kort tid fått helt nye dimensjoner. En illustrasjon på hvor radikalt situasjonen i Europa har endret seg på 90-tallet, er at norske og rumenske soldater i dag opererer side om side med russere og amerikanere i den NATO-ledete styrken som sikrer fredsavtalen i Bosnia.

Gjennom fredsskapende aktivitet og NATOs Partnerskapsprogram knyttes Romania og Norge stadig nærmere sammen. Fra norsk side støtter vi Romanias aspirasjoner om å slutte seg til NATO. Hva angår EU, har Norge selv valgt å stå utenfor. Men det forhindrer ikke at vi fullt ut respekterer Romanias ønske om å bli medlem av Den Europeiske Union. Når det skjer, vil Norge, som medlem av det Indre Marked gjennom EØS, knyttes økonomisk sammen med Romania på en kvalitativt ny måte.

For Norge blir formannskapet neste år i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa en stor utfordring. Siden Helsinki-prosessen på 70-tallet har KSSE, senere OSSE, stått sentralt i å fremme respekt for menneskerettigheter og demokrati på det europeiske kontinent. Dette bidro utvilsomt til Berlinmurens fall og kommunismens sammenbrudd. Vi er glade for at OSSE blir en stadig viktigere faktor i all-europeisk sikkerhet og integrasjon. Organisasjonens nøkkelrolle i å finne en fredelig løsning på konflikten i Kosovo, viser dette til fulle. Vi ser frem til et enda tettere samarbeid med Romania i OSSE under vårt formannskap.

Herr President,

Deres besøk her i Norge har vært et betydelig bidrag til å styrke våre bilaterale forbindelser.

Jeg er glad for å kunne konstatere at et offisielt besøk av Hans Majestet Kongen til Romania vil finne sted i løpet av neste år. Det vil gi ytterligere substans til det gode og nære forhold vi alle ønsker å utvikle mellom våre to land.

Skål.

Lagt inn 27. oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen