Statsminister Kjell Magne Bondevik

Tale til HSHs generalforsamling

Handelens og Servicenæringenes Hovedorganisasjon, Oslo Plaza 26. mai 1998 (med forbehold om endringer)

Ærede forsamling,

Jeg setter stor pris på å få komme hit til HSHs næringspolitiske konferanse for å snakke om Regjeringens næringspolitikk. Jeg har merket meg at HSH de siste årene har markert en mer aktiv næringspolitisk rolle. Regjeringen vil om kort tid legge frem en ny stortingsmelding om næringspolitikk. Jeg vet at HSH har store forventninger til denne stortingsmeldingen. Jeg er også informert om at HSH har bidratt med synspunkter som har vært nyttige for Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av meldingen.

Den økonomiske situasjon

Norge har en god økonomi med lav arbeidsledighet, klar realinntektsøkning og store budsjettoverskudd. Nå gjelder det å ta vare på disse fordelene. Sysselsettingen er høyere enn noen gang før. Fra 1993 til 1998 har tallet på sysselsatte steget med mer enn 235 000 personer. Arbeidsledigheten er halvert i samme periode. Produksjonen i Fastlands-Norge har i disse årene steget med nær 20%.

Men nettopp fordi økonomien er sterk, er det også en utfordring å bevare en god situasjon framover. Fordi vi har hatt en vedvarende vekst gjennom flere år, ser vi nå klare tegn til at temperaturen er for høy. Vi merker det på boligpriser og på utlånsvekst, men først og fremst på situasjonen i arbeidsmarkedet.

Hovedproblemet nå er at vi i økende grad får mangel på arbeidskraft i flere bransjer, noe som presser lønninger, og dermed priser og renter oppover. Skal vi unngå at dette bringer økonomien ut av balanse, må vi dempe investeringstakten, men også det private og offentlige forbruk. Regjeringen mener derfor det er riktig med en gradvis nedkjøling av økonomien, og har foreslått tiltak i samsvar med dette i Revidert nasjonalbudsjett. Det er viktig at Stortinget nå tar sin del av ansvaret og sørger for samarbeid om nødvendige budsjettvedtak for å dempe den økonomiske aktivitet, og slik også kunne unngå ytterligere renteøkning.

Så lenge det ikke ligger til rette for noen flertallsregjering, er det desto viktigere at de politiske partier viser samarbeidsevne for slik å ta ansvar for landets utvikling. De fleste partiene er nå enige om at det er nødvendig med en nedkjøling av norsk økonomi. Da regner jeg med at de også tar konsekvensen av dette, og er villige til å samarbeide i Stortinget om tiltak for å bidra til nedkjølingen.

Regjeringens forslag om konjunkturavgift på investeringer, avsetning av bedriftsmidler på sperret konto, økt elektrisitetsavgift og tiltak for å dempe bankenes utlån, har som siktemål å dempe investeringer og forbruk. Dette er nå nødvendig, selv om en kanskje ikke blir populær av tiltak som har en bremsende virkning.

Mens privatøkonomien kan styres slik at utgiftene tilpasses inntektene, må vi i styring av nasjonaløkonomien til dels tenke annerledes. Når etterspørselen i samfunnet er høy - slik den er nå - må veksten i de offentlige utgiftene avdempes, og tiltak for å dempe etterspørselen i privat sektor må settes inn. Når konjunkturene går imot, blir det statens oppgave igjen å gi mer gass.

Det er ingen tvil om at vårens inntektsoppgjør har fått så romslige rammer at det er et brudd med de senere års moderasjonslinje, og at dette bidrar til et press i økonomien som kan ramme alle. Både arbeidsgiver– og arbeidstakerorganisasjonene er tjent med at vi unngår at dette videreføres og forsterkes i senere års oppgjør. I regjeringens kontaktutvalg, hvor de største organisasjonene i arbeidslivet er representert, må vi drøfte erfaringene fra vårens oppgjør når dette er over.

Jeg kan opplyse om at Regjeringen har besluttet å invitere Handelens og Servicenæringenes Hovedorganisasjon med som medlem av Kontaktutvalget. HSH er den desidert største av arbeidsgiverorganisasjonene som til nå ikke har vært med i Kontaktutvalget. Organisasjonen representerer 8000 bedrifter, og har blitt stadig mer representativ. Derfor tar vi nå HSH med, men ikke flere, for å unngå at Kontaktutvalget blir for stort og ineffektivt.

Næringspolitisk strategi

– det skal bli enklere å starte og drive bedrifter

Tema for min innledning er Regjeringens næringspolitikk. La meg da innledningsvis si at

tjenesteytende sektor utgjør en stadig viktigere del av økonomien, både når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. En avansert og effektiv tjenestesektor utgjør betydelige deler av verdikjedene i økonomien og er avgjørende for et konkurransedyktig Norge.

Det er grunn til å vente at tjenesteytende sektor fortsatt får økende betydning hva angår sysselsetting og verdiskaping i årene fremover. Det er spesielt personlig rettede og bedriftsrettede tjenester som ser ut til å ha betydelig potensial for vekst i alle vestlige land.

Denne utviklingen krever at Regjeringen i næringspolitisk sammenheng har et bevisst forhold til tjenesteytende sektors plass i norsk økonomi.

I en sammensatt økonomi og i en tid hvor etterspørselsmønstre og trender endrer seg raskt, legger Regjeringen til grunn at næringspolitikken skal bidra til å stimulere omstillingsdyktighet, utvikling og lønnsomhet i hele næringslivet. Bedrifter skapes - de vedtas ikke. Jeg ser det som sentralt at næringspolitikken stimulerer aktivt og kreativt engasjement og ansvar for egen arbeidsplass og inntekt.

Små bedrifter har en viktig rolle i det norske samfunnet. De står for en økende andel av sysselsettingen i Norge og er avgjørende for økonomiens evne til nyskaping og omstilling

Hele det offentlige rammeverket er viktig for mulighetene til å starte og drive suksessrike bedrifter. Ikke minst gjelder dette lov- og regelverksutformingen, tilgangen på risikokapital og skatte- og avgiftssystemet.

Mindre bedrifter opplever ofte lovverket som komplekst og ressurskrevende å etterleve. Skjemabelastningen som myndighetene pålegger bedriftene, må ikke bli større enn høyst nødvendig. Regjeringen vil derfor gi høy prioritet til Oppgaveregistrets arbeid, med sikte på at forenklinger kan realiseres raskt. Jeg har merket meg at HSH har sekretariatsfunksjonen for Næringslivets skjemaråd. Skjemarådet er også godt representert i Nærings- og handelsdepartementets brukergruppe på dette området.

Regjeringen mener også at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal være et verktøy som i større grad skal tilpasses behovene til små bedrifter og nyetableringer. Den desentraliserte administrasjonen som SND nå bygger opp¸ vil innebære at flere bedrifter får et lokalt kontaktpunkt å henvende seg til. For å lette tilgangen på langsiktig risikokapital er det bevilget midler til etablering av ett sentralt og fire regionale såkornkapitalfond. Grunntanken bak såkornfondene er at de private skal bidra med kompetent og langsiktig kapital og at staten skal bidra med risikoavlasting. Hensikten er å styrke bedriftene i en ellers kritisk etableringsfase.

Det er nå inngått avtaler med private investorer og SND om bidrag til det sentrale såkornfondet som også skal dekke Østlandet, og til de regionale fondene for Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge. For disse fondene er emisjonene gjennomført. Det arbeides med tilsvarende avtale og emisjon for et fond for Nord-Norge. Etter planen vil dette være på plass i løpet av sommeren.

Karakteristisk for små bedrifter er aktivt, personlig eierskap. Regjeringen legger vekt på at aktivt, personlig eierskap skal videreutvikles som en strategisk ressurs i næringsutviklingen. Dette vil bli utdypet en egen melding om Regjeringens eierskapspolitikk som legges frem parallelt med næringsmeldingen.

Regjeringen vil om kort tid sette ned et utvalg som skal vurdere arveavgiftsreglene og vil på bakgrunn av denne utredningen vurdere det samlede omfanget av arveavgiften og dokumentavgift ved generasjonsskifte. Utfallet av dette vil få betydning for varehandelsnæringen hvor de fleste av aksjeselskapene er familiedrevne.

Utvikling av kunnskap og kompetanse

Et annet viktig ledd i en fremtidsrettet næringspolitikk er utvikling av kunnskap og kompetanse. Menneskene er vår viktigste ressurs. Utdanning og kompetanseheving er en langsiktig investering i mennesker og livskvalitet som bedrer vår evne til å møte utfordringer og omstillinger i det neste århundre. Med sin sterke økonomi har Norge gode muligheter for å investere i mennesker gjennom en sterk satsing på utdanning, kompetanseheving og forskning.

Kompetanse er en konkurransefaktor for alle deler av næringslivet, og blir stadig viktigere sett i forhold til kapital, naturressurser og billig arbeidskraft. Næringslivets evne til å utvikle og utnytte de ansattes potensial, er viktige faktorer for vekst og verdiskaping. Regjeringen mener kompetanse må utvikles som vårt næringslivs fremste konkurransefortrinn.

Vi vil legge til rette for en etter- og videreutdanningsreform som sikrer videreutvikling av arbeidstakernes kompetanse og deres muligheter til å utføre jobben på en god og effektiv måte. Som jeg uttrykte i brevet til HSH av 27. mars i år, bør en etter- og videreutdanningsreform ta form av en prosess som baseres på et nært samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet slik at myndighetenes tiltak og tiltak som avtales mellom partene i arbeidslivet samlet gir et best mulig resultat for samfunnet og den enkelte. Regjeringen har merket seg HSHs positive vilje til å delta i arbeidet med reformen, og at HSH i likhet med Regjeringen er opptatt av situasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Men jeg vil også understreke at myndighetenes bidrag til reformen må tilpasses den økonomiske situasjonen, hvor en moderat pris- og lønnsutvikling fortsatt vil være et viktig element. Vårens inntektsoppgjør kan neppe kalles moderat. At kommende års oppgjør bringes tilbake i mer moderate former vil derfor være viktig for myndighetenes mulighet til å bidra til en etter- og videreutdanningsreform.

Veien fra ide til markedsintroduksjon kan ofte være kortere for en tjenestebedrift enn for en vareprodusent. Det er imidlertid et økende krav til å oppdatere, forvalte og ta i bruk kunnskapskapitalen som er kunnskapsbedriftenes viktigste konkurransefaktor. Kunnskapsintensiv, forretningsmessig tjenesteyting har ofte rollen som generator for sammenslutninger av vare- og tjenesteleverandører i nye markeder.

15. mai i år la regjeringen fram en stortingsmelding om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Her blir det foreslått en rekke tiltak for å styrke de mange regionale IT-miljøene og for å øke tilbudet av IT-kompetanse på alle utdanningsnivåer. I dag er arbeidslivets etterspørsel etter kandidater med høyere IT-utdanning større enn utdanningskapasiteten. Dette rammer både næringslivet, universitets- og høyskolenes fagmiljøer og offentlig sektor. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke opptakskapasiteten innen IT med til sammen 310 plasser på universitets og høyskolenivå. Regjeringen vurderer også å etablere ytterligere nye studieplasser innen IT i statsbudsjettet for 1999.

For handelsbedriftene betyr spesielt IT og digitale kommunikasjonsnettverk nye utfordringer. Med økende elektronisk handel kan bedrifter markedsføre produkter på bred basis uten fysisk tilstedeværelse. Dette betyr økte salgsmuligheter, men også økt konkurranse. Utviklingen vil vise i hvilken grad et medium som Internett vil endre konkurransebildet mer enn for eksempel tradisjonell postordre og TV-salg.

Arbeidsmarkedets funksjonsmåte er også sentralt for bedriftenes tilgang på kompetanse. Endringer i livsmønstre øker individers behov for fleksible arbeidstidsordninger. Også bedrifter blir stadig mer avhengig av fleksible arbeidstakere. Den nye teknologien gir muligheter for at flere kan arbeide utenfor fast arbeidssted og arbeidstid.

Bedriftenes tilgang på kvalifisert arbeidskraft har nær sammenheng med hvordan arbeidsmarkedsbestemmelser virker. I den pressituasjonen vi er i i dag, mener Regjeringen det er viktig å få vurdert forhold som kan forbedre fleksibiliteten på dette områder. Regjeringen har derfor igangsatt utvalgsarbeid som blant annet skal vurdere dagens regler for arbeidsformidling og utleie og innleie av arbeidskraft.

Et allsidig næringsliv i hele landet som kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi

Regjeringen vil ta hele landet i bruk i næringsutviklingen og stimulere til utvikling av konkurransedyktige verdiskapingsmiljøer. En godt utbygd infrastruktur og ulike distriktspolitiske virkemidler er sentrale bidrag til å redusere avstandskostnader og gjøre næringslivet i distriktene konkurransedyktige.

Norge har lenge hatt viktige næringer som har utviklet seg i markeder med sterk internasjonal konkurranse. En mer integrert verden bidrar imidlertid til at konkurransen øker i omfang.

En konsekvens av internasjonaliseringen er også at skillet mellom nasjonal og internasjonal handelspolitikk er i ferd med å viskes ut. Nedbyggingen av handelsbarrierene, ikke minst regionalt, har gjort at nasjonale politikkområder som f.eks. statsstøtte, standardsetting og regionalpolitikk får mer direkte betydning for de internasjonale handelsstrømmene.

Oppgaven for oss politikere er å skape gode rammebetingelser for norsk næringsliv og godt utbud av varer og tjenester for norske forbrukere/ kunder. En naturlig konsekvens av internasjonaliseringen er derfor at vi i stadig større grad må søke internasjonalt samarbeid for å sikre norsk næringslivs interesser. Betydningen av et felles sett av internasjonale kjøreregler for handel øker stadig.

Gjennom vårt arbeid innen internasjonale organisasjoner og institusjoner som EFTA, EØS, OECD og WTO søker vi å oppnå felles regionale og globale regelverk som skal sikre like vilkår for norske bedrifter i forhold til våre handelspartnere.

For Norge er de viktigste markedene for eksport og uteetableringer de nære markedene, dvs. EU- og EØS-området. EØS-avtalen er derfor meget viktig for Norge. Regjeringen vil fortsette sitt arbeid med å videreutvikle avtalen gjennom å aktivt påvirke prosesser som fører til nye regelverk. Samtidig må vi løpende kritisk vurdere konsekvensene av EØS-avtalens regelverk, særlig når det gjelder sikkerhet, helse og miljø.

Parallelt med at vi satser sterkt på de nære markedene, må vi også utnytte de muligheter som byr seg i andre deler av verden. På sikt vil det å satse på nye markeder bidra til avhengigheten av enkelte eksportmarkeder reduseres. I tiden fremover vil blant annet USA, Japan, markedene i Sør-øst-Asia samt Latin-Amerika og Øst-og Sentral-Europa representere viktige vekstpotensialer for norsk næringsliv.

Den enkelte bedrift har selvfølgelig ansvaret for å tilpasse seg til den virkelighet som økt internasjonal konkurranse innebærer. Myndighetene kan imidlertid assistere bedriftenes bestrebelser for å etablere seg i nye markeder. Økende internasjonalisering medfører også at både næringslivet og myndighetene støter på etiske problemstillinger i sine utenlandsengasjement. Regjeringen legger stor vekt på å øke kunnskapen og bevisstheten om etiske problemstillinger knyttet til internasjonal handel og næringssamarbeid.

Avslutning

Jeg har i denne innledningen forsøkt å gi dere et innblikk i noen prinsipper og hovedlinjer i Regjeringens næringspolitiske strategi. Regjeringens nye næringspolitikk fører til at småbedrifter, kunnskaps- og kompetanseutvikling og informasjonsteknologi blir vektlagt sterkere enn før. Jeg håper at næringsmeldingen og eierskapsmeldingen vil legge grunnlaget for og bli til inspirasjon for en interessant og nyttig næringspolitisk debatt. Jeg ønsker HSH lykke til med næringskonferansen og generalforsamlingen i dag.

Lagt inn 27. mai 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen