Tale av statsminister Kjell Magne Bondevik:

Tale ved KrF-fest Hadeland 20. Oktober 1998

Gran på Hadeland, 20. oktober 1998

Med forbehold om endringer

Kjære venner!

Regjeringen har feiret 1-års-jubileum, og vi er i gang med vårt andre arbeidsår.

Sentrumsregjeringen har manifestert sentrum som et tredje tyngdepunkt i norsk politikk. Vi står i en ny politisk situasjon med et endret politisk landskap. Det er det mange som ikke liker. Derfor er angrepene mot Regjeringen nå sterkere enn tidligere.

Med utgangspunkt i vår sentrumsposisjonen har vi invitert alle stortingsgrupper til et konstruktivt samarbeid. Regjeringen har fått vekslende støtte til de saker som er lagt fram. Fremskrittspartiet og Høyre har bidratt til at vi fikk i havn budsjettet for 1999, og også revidert budsjett. Det fortjener partiene honnør for.

Arbeiderpartiet har på sin side på en konstruktiv måte bidratt i andre saker hvor partiet ligger nær sentrumspartiene.

Eksempler er forbud mot anti-personellminer, oppmyking av asyl- og flyktningepolitikken, kapitalutvidelsen i Telenor og jordbruksoppgjøret.

Selv om vi er en mindretallsregjering har vi vist at vi er styringsdyktige.

Statsbudsjettet

Den viktigste oppgaven i høst er statsbudsjettet. Vi har lagt frem et budsjett tilpasset den økonomiske situasjon for å gi grunnlag for en lavere rente. Det krever en betydelig innstramming gjennom finanspolitikken.

Det er ikke mulig å foreta en slik innstramming smertefritt og uten motstand. Dette er krevende.

Det er imidlertid en balansert innstramming som foreslås av Regjeringen. Alle deler av økonomien må bidra. Budsjettforslaget har tiltak både på utgiftssiden og inntektssiden. Offentlig sektor, husholdningene og næringslivet må alle ta sin del. Det er en nasjonal dugnad Regjeringen inviterer til.

Samtidig har budsjettet en klar profil med satsing særlig på distriktstiltak, barnefamiliene, små og mellomstore bedrifter, og ikke minst på helsesektoren. Opptrappingsplanene for psykiatri, kreftomsorg og behandling og utstyrsanskaffelse i sykehus er den største helsesatsing noensinne. I et ellers stramt budsjett for neste år øker innsatsen på disse områder med om lag 1 milliard kroner. Innsatsen for bedre helse- og omsorgstjenester er mer enn tre ganger større en de innsparinger som følger av økte egenandeler.

Kombinasjonen av en betydelig satsing på bedre helse- og omsorgstjenester og en økning i egenbetalingen er viktig for å sikre et offentlig helsevesen der vi får gjort noe med de største forsømmelser og mangler, og kan sikre bedre og raskere behandling for flere.

På skattesiden legger vi opp til en tilnærming av skatt på kapitalinntekter og lønnsinntekter. Opplegget betyr skattelettelser eller samme skatt for inntekter opp til ca. 300.000 kroner. Først på inntekter over dette nivå vil det skje relativt beskjedne skatteøkninger.

Regjeringen har også lagt opp til en ny giv i distriktspolitikken med en ekstra satsing på 620 mill.kr. Vi har også presentert en handlingsplan for små og mellomstore bedrifter der redusert skjemavelde og lavere avgifter ved generasjonsskifte for familiebedrifter står sentralt. I familiepolitikken betyr kontantstøtten økt valgfrihet for småbarnsforeldrene.

Jeg konstaterer med tilfredshet at et flertall i opposisjonen har gitt støtte til det innstrammingsomfang som Regjeringen har foreslått. Men så langt har de andre partiene stort sett bare kritisert Regjeringens konkrete forslag, ikke lansert alternativer.

Det er lett for opposisjonspartier å kritisere forslag som er upopulære.

Det hørte vi også i trontaledebatten. Men de som kritiserer våre forslag plikter også å fremme andre innstrammingsforslag dersom de ikke vil være med på våre.

• Vi har én regjering – og vi har flere rivaliserende opposisjonsgrupper.
• Vi har ett forslag til statsbudsjett – ingen andre har lagt fram et helhetlig alternativ.

Trontale-debatten pleier å bli kalt opposisjonens debatt, fordi den gir høstens første anledning i Stortinget til kritikk av regjeringen og det framlagte budsjett. I år vil jeg oppsummeres den som opposisjonenes debatt, fordi den også ble preget av kraftige oppgjør mellom ulike deler av opposisjonen.

Miljø- og energispørsmål

Selv om vi nå står midt opp i budsjettarbeidet, og opplever turbulens i økonomien må vi ikke glemme andre utfordringer verdenssamfunnet står overfor. De globale miljøproblemene er en av vår tids største utfordringer med konsekvenser for Norge og hvordan vi dekker bl.a. vårt energibehov.

Dersom Norge skal være selvforsynt med elektrisitet er utfordringen i dag å finne alternative måter å dekke energibehovet på.

Det er ikke lenger slik at vi som nasjon kan bygge ut stadig mer vannkraft for å dekke vårt energibehov. Regjeringens ønsker derfor at forbruket av elektrisitet skal begrenses, samtidig som produksjonspotensialet for alternative energikilder skal stimuleres. Som et første trinn i omleggingen av energipolitikken økte vi satsingen på enøk og fornybare energikilder i budsjettet for 1998. Tilskuddet til introduksjon av alternative energikilder og bioenergi ble økt med 30 prosent forhold til 1997.

I budsjettet for 1999 foreslår Regjeringen å styrke satsingen enøk og introduksjon av ny energiteknologi ytterligere med en økning på 40 prosent i forhold til inneværende år. Økningen vil legge grunnlaget for økt satsing på bioenergi, vindkraft, varmepumper, fjernvarmeanlegg og solenergiprosjekter.

Den foreslåtte el-avgiften er også et bidrag til å dempe forbruket av elektrisitet. Selv med denne avgiften ligger det an til billigere strøm enn i fjor. Strømprisen har falt med 6 øre gjennom –98, og med 11 øre fra årsskiftet 96/97.

Avgiftsøkningen på 2,5 øre er altså langt mindre enn prisreduksjonen.

Våren 1999 vil vi legge fram en stortingsmelding om energipolitikken som for første gang på mange år vil gi Stortinget mulighet for en helhetlig gjennomgang av de energipolitiske utfordringene.

Menneskerettigheter

Den 10. desember i år vil vi markere 50 års jubileet for menneskerettighetserklæringen. I månedene som kommer vil verden markere denne erklæringens innhold og betydning.

I løpet av de nesten 50 år som er gått siden erklæringen ble vedtatt, har man opplevd både fremgang og tilbakeslag for menneskerettighetenes stilling. Arbeidet for menneskerettighetene er derfor ikke mindre viktig nå enn før.

Da sentrumsregjeringen tiltrådte sa vi at vi ville legge økt vekt på arbeidet for menneskerettigheter. Det er et arbeid vi er godt i gang med.

Noe av det første regjeringen gjorde var å omgjøre den tidligere bistandsministerposten til en statsrådspost for utvikling og menneskerettigheter.

Vi har også oppnevnt et eget utvalg for menneskeretter og Utenriksdepartementet har etablert en egen enhet for menneskeretter. Formålet er å sikre at menneskerettighetsspørsmål blir systematisk behandlet på høyt nivå.

Regjeringen har også oppnevnt Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet (KOMpakt). Til våren vil vi legge fram en egen st.meld og handlingsplan om menneskerettighetsspørsmål med sikte på å øke innsatsen. Vi ønsker å føre en markert og konsekvent menneskerettighetspolitikk internasjonalt.

Vi vil påtale grove brudd på menneskerettighetene, og vi vil arbeide systematisk med tiltak som kan føre til økt respekt for disse rettighetene.

Sentrumsregjeringen 1 år

Lørdag 17. oktober feiret sentrumsregjeringen sitt 1-års-jubiluem. Nå har regjeringen overlevd i ett år! Og vi har tenkt å fortsette!

Noen snakker om behovet for en annen regjering. Da plikter de å skissere realistiske alternativer. Det har vi ikke sett. Tvert om er signalene uklare og går i forskjellige retninger.

Det er vanskelig å få øye på et mer styringsdyktig alternativ.

Kritikere har hevdet at Sentrumsregjeringen har for smal basis – og ikke får levert resultater. Men som jeg nettopp påviste – mye er alt oppnådd. Vi har lagt fram et detaljert politisk regnskap som viser hvordan Regjeringen målbevisst følger opp sin politiske plattform – Voksenåsen-erklæringen. Den er et politisk program for fire år – for hele stortingsperioden.

Men jeg synes vi har fått gjort mye allerede - på bare ett år. La meg gi ti gode eksempler:

1.Kontantstøtten for ettåringer ble satt i verk fra august i år og ifølge Sentrumsregjeringens budsjettforslag iverksettes den for to-åringene fra 1. januar 1999. Som planlagt! Som lovfestet! For dem som måtte ha en olympisk hukommelse: ”De sa det ikke lot seg gjøre. Men vi gjorde det!"

2.Sentrumsregjeringen har fått vedtatt en epokegjørende helseplan, som innebærer en systematisk og langsiktig satsing for å trappe opp innsatsen på de mest forsømte områdene innen vårt helsevesen; psykiatrien, kreftomsorgen og utstyr i våre sykehus. Nylig kunne helseminister Dagfinn Høybråten melde at trenden er snudd, nå blir ventelistebruddene færre. Godtfolk, vi skal gjøre helse-Norge bedre!

3.Sentrums-regjeringen har - som lovet - lagt fram en omfattende plan for ettergivelse av den tyngende gjelden som mange fattige u-land har til Norge. Det er en banebrytende gjeldsplan som setter Norge i front internasjonalt – og som vi kan være stolte av!

4.Vi har lagt frem en stortingsmelding med anvisning av en rekke tiltak som skal bidra til at vi kan oppfylle våre klimapolitiske forpliktelser, inkludert grønn skatt. Det er et første skritt i en miljøpolitisk snuoperasjon som blir krevende – men som vi skal klare av hensyn til miljøet og våre etterkommere!

5.Sentrumsregjeringen har satt verdispørsmål på den politiske dagsorden på en ny måte, og oppnevnt en Verdikommisjonen! Stadige flere organisasjoner og deler av landet trekkes med i en bred ansvarsmobilisering og bevisstgjøring av det verdigrunnlag vårt samfunn må bygge på. Dette hadde aldri skjedd uten at vi i fjor fikk et regjeringsskifte!

6.Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om offentlighet i forvaltningen. Her kan forvaltningen være åpnere. Det er vårt mål.

7.I valgkampen for ett år siden ble forslaget kalt ”kvalmende”, men Sentrums-regjeringen gjorde som lovet og i vår fikk vi vedtatt en økning av minstepensjonen med kr.1000,- pr. måned.

8.Regjeringen har trappet opp satsingen på ENØK og alternative energiformer.

9.Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for små- og mellomstore bedrifter. Vårt mål er at det skal det bli enklere å starte og drive bedrifter i Norge. Det vil bidra til økt dynamikk og nyskaping i norsk næringsliv. Skaperkraft skal verdsettes.

10. Regjeringen har i budsjettforslaget satt av 620 millioner kroner til økt innsats overfor distriktene. Vi vil motvirke sentraliseringen.

Dette er bare noen eksempler. Men de viser at sentrumsregjeringen tar praktiske grep – og at resultatene begynner å komme. Men vi har mer vi vil ha gjort. Derfor ønsker vi også å sitte lenger. Vi vil gjøre et godt samfunn enda bedre.

Avslutning

Skal vi få et bedre samfunn, kan vi ikke bare kreve. Vi må også yte. Samfunnet kan ikke hvile bare på krav. Det må også bygges på plikter. Men pliktfølelse krever et moralsk fundament i den enkelte. Den kan best næres i en kultur preget av respekt for menneske-verdet og gjensidig ansvar for hverandre, av solidaritet og nestekjærlighet. De kristne og humanistiske verdier gir en god forankring for en slik kultur. Hvis vår regjering kan bidra til at verdispørsmål kommer mer i fokus, vil vi ha satt et viktig merke etter oss i norsk politikk

Kjære venner

Jeg gleder meg over den varme støtte jeg kjenner fra dere – og jeg gleder meg til å stå på videre for Kristelig Folkeparti – for sentrumsregjeringen - og for de verdier vi bygger på politikk på.

Lykke til og takk for oppmerksomheten

Lagt inn 21. oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen