Statsminister Kjell Magne Bondevik

Besøk på Høyskolen i Hedmark

Rena, 1. september 1999

(med forbehold om endringer)

Kjære studenter, tilsatte og venner av Høyskolen i Hedmark!

Det er en stor glede for meg å få besøke Høyskolen i Hedmark som jeg kjenner som en av landets større høyskoler. En skole med et bredt og variert studietilbud, solide forskningsmiljøer, et godt studentmiljø og mange samarbeidspartnere både innenlands og utenlands.

Vi er inne i en tid hvor det skjer store endringer i sektoren, og 1999 er på mange måter et begivenhetsrikt år innenfor høyere utdanning når det gjelder å nå de utdanningspolitiske mål.

Regjeringen har bl.a. lagt fram en forskningsmelding for Stortinget. Vi har valgt å kalle meldingen ”Forskning ved et tidsskille”. Det er nødvendig med grep for å sikre næringsutvikling hvis Norge også i framtiden skal fortsette å være en velferdsnasjon. Her er økt satsing på forskning et av virkemidlene. Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen i hele det høyere utdanningssystemet – også i det statlige høyskolesystemet. De statlige høyskolene har en viktig oppgave knyttet til kompetanseutvikling og innovasjonsvirksomhet innenfor både offentlig og privat sektor i regionene. Det er nødvendig å ha en bevisst strategi overfor det regionale næringslivet, og å styrke regional næringsrettet forskning. Dette er viktig for utvikling av det lokale næringsliv og for å dekke de behov som gjør seg gjeldende der. Høyskolen i Hedmark står som et godt eksempel på dette.

De regionale Høyskolene skal ikke bare tjene lokale behov. Innenfor visse fagområder og utdanninger får høyskolene også et nasjonalt ansvar for å holde den høyeste kvalitet når det gjelder undervisning og forskning. Dette skjer bl.a. gjennom tildeling av knutepunktfunksjoner. Høyskolen er også oppfordret til å fortsette faglig utviklingsarbeid innenfor sine særskilte kompetanseområder, som f.eks. informasjon og samfunnskontakt. Høyskolen i Hedmark har fått et slikt ansvar innenfor norsk i lærerutdanningen. Dette vil styrke høyskolens muligheter ved senere tildeling av knutepunktfunksjoner innenfor Norges-nettet.

Det er en overordnet utdanningspolitisk målsetting for Regjeringen å øke det lokale handlingsrommet til institusjonene. Lokale løsninger vil sikre at institusjonen raskt kan tilpasse seg nye og endrede behov for kompetanse i sine nærområder. Stortinget har i vår støttet Regjeringens forslag om å gi institusjonene mulighet til å drive forsøksvirksomhet, både på det pedagogiske og det organisatoriske feltet. Regjeringen ønsker at institusjonene tar denne relativt vide lovhjemmelen aktivt i bruk for å stimulere lokale prosjektidéer. Både med hensyn til faglig innhold, arbeidsformer og organisering. Slike forsøk kan gi erfaringer som hele utdanningssektoren kan ha nytte av. Jeg tenker her særlig på de utfordringene vi står overfor når det gjelder å gjøre institusjonene i høyere utdanning mer fleksible og omstillingsdyktige i forhold til de nye behovene som bl.a. kompetansereformen bringer med seg.

Høyskoler og universiteter møter stadig høyere krav til kvalitet og relevans i studietilbudene. Skal den enkelte institusjonen kunne hevde seg i konkurransen, må den ha evne og frihet til å drive omstillings- og nyskapingsarbeid og tilpasse seg endrede behov for utdanning regionalt og nasjonalt. En arbeidsgruppe med medlemmer fra sektoren har vurdert om det er fagsaker som i dag blir avgjort av departementet som kan delegeres til høyskoler og universiteter. Regjeringen støtter forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen. Det innebærer bl.a. at høyskoler og universiteter i løpet av kort tid selv vil kunne etablere og legge ned studietilbud til og med 30 vekttall, altså mellomfagsnivå.

Høyskolen i Hedmark legger for dagen en stor innsats for den lokale kompetansehevingen, bl.a. ved å tilby et variert desentralisert studietilbud i deler av Hedmark og Oppland, hvor det er mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft. Slik har høyskolen også kunnet nå målgrupper som p.g.a. jobb- eller livssituasjon ellers ikke ville ha vært i stand til å ta høyere utdanning.

Her på Rena skjer det viktig utviklingsarbeid, bl.a. innenfor IT og tilrettelegging av undervisning ved bruk av Internett, elektroniske klasserom og videokonferanser. Det er særlig spennende når det innenfor det etablerte studietilbudet ved avdelingen kan eksperimenteres med nye undervisningsformer som del av høyskolens FOU-arbeid.

Høyskolen i Hedmark har over flere år fått tildelt midler fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til prosjektet Ped-tek for å utvikle pedagogiske og tekniske løsninger for fjernundervisningstilbud til funksjonshemmede og andre studentgrupper med spesielle behov. Særskilt tilrettelegging av utdanning er en stor og viktig utfordring, og Høyskolen i Hedmark har opparbeidet seg kompetanse på tilrettelegging av høyere utdanning for funksjonshemmede studenter.

Regjeringen har i handlings-planen for funksjonshemmede løftet fram som prioritert oppgave å legge forholdene bedre til rette for funksjonshemmede studenter i høyere utdanning. Spørsmålet om å opprette et eget IKT-studium for sterkt bevegelseshemmede studenter er noe av det som naturlig blir vurdert i dette perspektivet. Kirke-, utdannings- og forskingsministeren har tatt initiativ til en ny og oppdatert vurdering av saken, - gjennom en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra både Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Innstillingen fra denne arbeidsgruppen ble avgitt til departementet i går. Innstillingen vil være et viktig grunnlag for Regjeringens videre arbeid med saken.

Gruppas holdning er at dersom det skal etableres et slikt tilbud, bør det opprettes ved Høyskolen i Hedmark og lokaliseres til Rena.

Jeg har stor forståelse for at det nå ønskes en avklaring av denne saken, - spesielt her på Rena.

Min tilbakemelding om saken i dag, er derfor denne:

Regjeringen vil bl.a. legge den ferske innstillingen fra den interdepartementale arbeidsgruppa til grunn, og også ta opp de spørsmål som trenger nærmere avklaring, før vi tar den endelige avgjørelsen. Disse spørsmålene er bl.a.: omfang og organisering, økonomi og tilrettelegging av bo- og tjenestetilbud for de funksjonshemmede. Prosessen vil kreve tett samarbeid mellom flere departement, først og fremst Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet.

I avklaringsprosessen framover vil det legges vekt på åpen drøfting gjennom dialog med de funksjonshemmedes egne organisasjoner. Satsingen må inngå som en del av den samlede satsing på tiltak og tilbud for funksjonshemmede.

Ikke minst vil vi stå i et nært samarbeid med den aktuelle kommune – Åmot.

Regjeringen vil legge stor vekt på at Høyskolen i Hedmark har utviklet høy kompetanse på det aktuelle feltet. I en nærmere oppfølging av saken vil det derfor være naturlig å ta utgangspunkt i denne kompetansen og se på hvordan denne kan utnyttes for å utvikle et attraktivt studietilbud. I prosessen videre vil vi derfor videreføre kontakten med høyskolen.

Det er mitt ønske at Høyskolen i Hedmark fortsetter sin positive utvikling og griper de nye utfordringene slik at høyskolen kan posisjonere seg enda bedre som et sentralt og viktig kompetansemiljø i regionen i årene framover.

Regjeringen ønsker som sagt å styrke høyskolene og gi dem mulighet til å utvikle seg til å bli mer handlingsdyktige og attraktive institusjoner i kampen om studentene og de beste lærekreftene. Og gjennom økt evne til omstilling skal høyskolene i enda større grad enn før kunne ta hensyn til både samfunnets og de utdanningssøkendes behov.

Lagt inn 1. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen