Statsminister Kjell Magne Bondevik

Debatt om utenriksministerens redegjørelse om norsk Europa-politikk

Stortinget 28. januar 1999 (med forbehold om endringer)

Det overordnede perspektiv for Regjeringens Europa–politikk er dette: Hvordan kan vi på europeisk grunn hindre krig og konflikter, trygge freden og stabiliteten, vinne respekt for grunnleggende menneskerettigheter og sikre alle en rettmessig andel av den velstand vi tar for gitt?

Svaret på dette spørsmål ligger i å utvikle all-europeisk samarbeid, regionale samarbeidsordninger, sikkerhetsforankring i NATO og et aktivt forhold til EU – på folkeavstemningens og EØS-avtalens grunn.

For mindre enn en måned siden tok Norge over formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Siden da har vi, og særlig utenriksministeren, som aldri før vært involvert i fredsbyggende arbeid. Ingen var i tvil om at formannskapet ville innebære store utfordringer. Det krever maksimal innsats, klokskap og skapende diplomati. Mye ligger ennå foran oss. Men jeg tror vi har vist en ting – at vi er rede til å ta ansvar og at mindre land kan yte viktige bidrag til konfliktløsning og samarbeid.

Denne vilje til engasjement og medansvar er det som er drivkraften bak Regjeringens Europa-politikk. I mars møter Barentsrådet på utenriksministernivå i Bodø. 1. juli tar Norge over formannskapet i Østersjørådet. Begge deler er eksempler på den samme vilje.

Medansvar, engasjement, deltagelse og samarbeid er også ledemotivet for Regjeringens forhold til EU. Vi ønsker en aktiv Europa–politikk på folkeavstemningens grunn. Norge deltar ikke i EUs unionprosjekt med suverenitetsavståelse og overnasjonalitet. I stedet går vi inn for å bygge videre et bredt, mellomstatlig samarbeid basert på EØS-avtalen.

Det er fem år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Den har gitt norsk næringsliv adgang til det indre marked og lagt grunnlaget for dialog og samarbeid med EU på en rekke områder. I dag, som for fem år siden, tjener EØS-avtalen norske interesser vel. Det vil den fortsatt gjøre.

De samtaler jeg nylig førte med med forbundskansler Gerhard Schröder og president Jacques Santer bekreftet den vekt EU-formannskapet og Kommisjonen legger på EØS-avtalen og samarbeidet med Norge. Jeg avdekket hos begge en klar vilje til intensivert dialog og politisk kontakt, og et like utvetydig ønske om en videreføring og styrking av det nære samarbeid vi har med EU på en rekke områder i kraft av EØS-avtalen.

Det dreier seg ikke om høflighetsfraser. EFTA-landene er EUs nest største handelspartner – etter USA, men før Japan. Norge vil om få år levere 20% av all naturgass til et EU som i stigende grad blir avhengig av energi-import. I disse kjennsgjerninger ligger en påminnelse om noe som ofte blir oversett – EØS-avtalen og samarbeidet med Norge spiller en viktig rolle for EU. Vi er en seriøs samarbeidspartner som har mye å bidra med. Dette er det Regjeringens mål å utnytte konstruktivt.

Fra vår side legger vi vekt på nær og personlig kontakt til EU. Det er andre gangen på litt over et år at jeg møter president Santer til samtaler om hele spektret av vårt samarbeidsforhold, og tilsvarende andre gangen at jeg møter den tyske ledelsen i Bonn. I samme periode har jeg møtt 10 av regjeringssjefene i EU-landene. Denne dialogen på politisk plan er avgjørende for at vi skal kunne skape forståelse for våre interesser og medvirke til å forme det Europa som nå vokser fram.

ØMU og Euro

Møtene i Brussel og Bonn ga også anledning til å drøfte ØMU og virkningene for Norge av innføringen av euro. Finansministeren vil redegjøre nærmere for dette. Jeg vil imidlertid slå fast at vi gjorde det klart at det er bred enighet i Stortinget om pengepolitikken. Vi ønsker å holde fast ved vårt nåværende pengepolitiske regime basert på stabil valutakurs mot europeiske valutaer. Samtidig fremhevet vi at vi med sikte på å kartlegge eventuelle former for samarbeidsordninger, ville være interessert i å holde kontakt etter hvert som EU definerer sitt forhold til tredjeland på det område som dekkes av ØMU.

Siktemålet med slike kontakter må være å opprettholde den norske krones stabilitet. Vi registrerer med tilfredshet at kronas verdi er styrket og stabilisert på nyåret, og at vi allerede har fått den første rentesenking.

Sikkerhetspolitikk

Innføringen av euroen er en ny og dynamisk faktor i europeisk integrasjon. Også på andre områder ser vi hvordan integrasjonen skyter fart. Dette gjelder i stigende grad sikkerhets- og forsvarspolitikken. Ingen – heller ikke mine samtaleparter i Bonn og Brussel - kan i dag si hva resultatet av de prosesser som nå er satt i gang, vil bli. Men en ting kan vi slå fast: De vil berøre vitale norske interesser.

Jeg har gjort det klart at et nærmere EU-samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske område ikke må rokke ved den livline for Europa som de transatlantiske bånd til Nord-Amerika er. Likeledes har jeg understreket vårt ønske som alliert og assosiert medlem av VEU, å bli tatt med på råd i de videre drøftelser av disse spørsmål. Dette fikk jeg bekreftende svar på. Jeg har pekt på at Norge er, og vil være, en betydelig bidragsyter til konfliktløsning, fredsbevarende operasjoner og humanitært arbeid. Både i Bonn og i Brussel er det klart sagt at Norge blir sett som en viktig medspiller og partner i disse spørsmål, og at EU ønsker nær kontakt i oppfølgingen.

Europol

Når vårt samarbeid med EU er så tett og nært er det fordi vi deler mange verdier og mål, og fordi vi har felles utfordringer. Også i EU er kriminalitet og vold et økende samfunnsonde. Ikke minst aktualiserer organisert kriminalitet behovet for internasjonalt samarbeid på dette område. Norge deltar aktivt i Interpol. 1. oktober 1998 etablerte EU Europol. Organisasjonen har ingen operativ virksomhet, men tjener som et koordinerings- og informasjonsorgan mellom de nasjonale politistyrker.

Norske politimyndigheter har hatt uformell kontakt med Europol. Bare EU-landene kan være part til Europol-konvensjonen. Samtidig åpnes det adgang for ulike former for samarbeid med tredjepart. Et slikt samarbeid krever avklaring av flere viktige spørsmål. Dette er spørsmål som vil bli behandlet i en egen stortingsmelding om bekjempelse av internasjonal kriminalitet, der vi bl.a. vil drøfte Norges forhold til internasjonalt politisamarbeid, inkludert Europol. Men vi er innstilt på samarbeid på områder der vi har felles utfordringer. Jeg kan opplyse at Norge allerede av Europol er invitert til ekspertmøte om illegal innvandring som skal holdes i Haag 3. februar. Regjeringen sender 2 eksperter fra Justisdepartementet til dette møtet.

Energi og miljø

Regjeringen er seg bevisst den betydning energidimensjonen har i vårt samarbeid med EU. Kontaktene på dette felt er gode. Våre selskaper samarbeider tett og nært. Selv hadde jeg sammen med statsminister Lionel Jospin for et par måneder siden gleden av å være til stede da NorFra rørledningen fra Nordsjøen til Dunkirque ble åpnet. Den er verdens lengste undersjøiske gassrørledning og et slående eksempel på europeisk integrasjon i praksis.

Vi har også en løpende og god dialog på politisk plan og myndighetsnivå. Men vi kan gå lenger. I dagens verden er det ikke nok å legge forholdene til rette kommersielt og teknisk for energimarkedet. Miljøutfordringene og den økende liberaliseringen av energimarkedene i Europa er realiteter vi må ta på alvor. For å skape et reelt energifellesskap mellom Norge og Europa, må vi bygge allianser og broer over de motstridende interesser vi kan som produsent og forbruker.

Under mine samtaler i Brussel og Bonn ble vi enige om å utdype dialogen og samarbeidet om disse spørsmål, ikke minst på politisk nivå. Dette vil være en prioritert og krevende oppgave i tiden fremover. I denne forbindelse vil vi også videreføre kontaktene om utbygging av et nærmere energisamarbeid i Østersjø-området som jeg tok initiativet til på et toppmøte i Østersjørådet for et år siden. Initiativet ble fulgt opp på en energiministerkonferanse i Stavanger før jul og føres nå videre i nært samråd mellom Norge og EU.

Sammenhengen mellom energi og miljø stod sentralt under møtene med Schröder og Santer. Som kjent pågår det en intens debatt i Tyskland om innføring av miljøavgifter på fossilt brensel. I forhold til dagens struktur for energiproduksjonen i Tyskland og EU, vil utnyttelse av norsk energi kunne gi vesentlige miljøgevinster. Både Ritt Bjerregaard, som er ansvarlig for miljøvern i Kommisjonen, og Forbundskansleren var opptatt av et nærmere samarbeid med Norge om disse spørsmål med særlig vekt på Kyoto-avtalen og klimaproblematikken. Dette vil nå miljøvernministeren følge opp.

Norge har vitale interesser å ivareta når det gjelder vår eksport av fisk til EU. Vilkårene for handel med fisk er ikke dekket av EØS-avtalens generelle bestemmelser, men er regulert i en egen protokoll til avtalen – Protokoll 9. Protokollen omfatter forhold som markedsadgang og konkurranseregler, herunder bruk av anti-dumpingtiltak. Laksesaken er ett eksempel på at det er i norsk interesse å arbeide for å forbedre vilkårene for norsk fiske-eksport til EU.

Under mine samtaler i Brussel med Kommisjonens president Santer tok jeg initiativ til nye drøftelser om Protokoll 9 med EU. Svaret var positivt.

Regjeringen vil nå gjøre sitt ytterste for at disse drøftelsene kan gi konkrete, positive resultater for næringen.

Russland

Europa-politikken er for Regjeringen ikke bare et spørsmål om forholdet til EU. Vi har klare interesser knyttet til de land i Øst- og Sør-Europa som nå søker medlemskap, og de land som ikke har slike ambisjoner. I en særstilling står Russland.

Vårt store naboland i Øst befinner seg i en komplisert omstillingsprosess. Vi har et grunnleggende godt forhold til Russland, selv om vi også opplever vanskeligheter, ikke minst når det gjelder å få fortgang i iverksettelsen av atomsikkerhetsarbeidet i Nord. Vårt mål er at møtet i Barentsrådet i Bodø i mars d.å. skal kunne gi en ny giv til dette arbeidet. Dette er også spørsmål som jeg ser fram til å drøfte med den russiske ledelsen under mitt planlagte besøk til Moskva i slutten av mai d.å.

Møtet i Bodø og avslutningen av det norske formannskapet i Barentssamarbeidet vil gi en naturlig anledning til å gå gjennom Samarbeidsprogrammet med Øst Europa og vurdere erfaringene med dette. Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å styrke samarbeidet med Russland og Øst Europa. I revidert nasjonalbudsjett kommer vi tilbake til spørsmålet om bevilgning av ytterligere midler til disse formål.

Norge har et nær kontakt med EU om samarbeidet med Russland, ikke minst når det gjelder miljøutfordringene i Nord. Under mitt besøk i Bonn og Brussel var vi enige om å bygge ut dette samarbeidet. EU ser også her på Norge som en viktig partner som har mye å tilføre samarbeidet. Ikke minst gjelder dette Den nordlige dimensjon der det er løpende og nær kontakt.

Strategisk dialog

Enkelte har etterlyst en strategisk dialog med EU. Min overbevisning er at den har vi allerede – over et bredt spekter.

Strategi er å tenke offensivt, helhetlig og fremover. Nettopp det er målet for Regjeringens Europa-politikk. Den utspiller seg hver dag gjennom et nett av kontakter og samarbeidsformer innenfor det rammeverk og dynamiske forum som EØS-avtalen er for EU og Norge.

Lagt inn 28. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen