Kjell Magne Bondevik

Et solidarisk Norge

Regionsamling KrF Vest- og Aust-Agder, 2. mars 1999 (med forbehold om endringer)

Jeg har, som dere vel er kjent med, nettopp kommet hjem fra en begivenhetsrik tur i Midt-Østen. I denne regionen har man mer eller mindre levd med konflikter så lenge vi kjenner historien. Nå er det særlig konflikten mellom israelerne og palestinerne som opptar oss. Norge er engasjert i arbeidet for fred. Det er en meningsfylt oppgave. Det handler om solidaritet.

Solidaritet dreier seg ikke bare om forhold i andre land – det handler også om å ta ansvar og vise omsorg her hjemme. Ikke minst om hvordan vi møter utfordringene fra våre nye landsmenn. Det finnes ikke enkle løsninger på de utfordringer det flerkulturelle Norge står overfor. Noen steder har man lyktes bedre enn andre.

Kristiansand kommune er en av flere som viser solidaritet i praksis gjennom sitt mottak av flyktninger, også enslig mindreårige, som det ikke alltid er like lett å finne plass til i kommune-Norge. Kommunaldepartementet rapporterer til meg at Kristiansand kommune viser evne til å håndtere de problemer som følger med å ta imot innbyggere som er nye i landet. Dette er noe andre kan lære av.

På et møte jeg nylig hadde med innvandrerungdom i Oslo, slo det meg hvilke ressurser disse kan være for vårt eget samfunn. Utfordringen vi står overfor er å vise engasjement og omsorg overfor våre nye landsmenn slik at de kjenner seg trygge og aksepterte. Vi må våge å møte dem. Har du ikke en innvandrervenn, så sørg for å komme i kontakt med én. Ikke minst for din egen skyld.

Et bærekraftig samfunn

Et solidarisk Norge betyr også solidaritet med de kommende generasjoner. Da må vi sikre en bærekraftig utvikling som tar hensyn til natur og miljø. Vi må tenke globalt, og handle lokalt.

Arbeidet med lokal agenda er godt i gang i mange kommuner. Også her har Kristiansand vært en foregangskommune på flere områder. Innen kildesortering og gjenvinning av avfall ligger byen på norsktoppen. Rensing av Otra og opprustning av havnebassenget med badeplass og skulpturpark har gitt byens sentrum enestående kvaliteter.

Kommunen har også meget spennende planer om å utnytte overskuddsvarmen fra Fiskaa verk og eventuelt Falconbridge i et lokalt fjernvarmesystem. Regjeringen bevilget 8 millioner kroner til prosjektet i fjor høst.

Kristiansand har også utviklet ”fyrtårnkonseptet”, som skal bidra til å motivere lokalt næringsliv til å bli mer miljøeffektivt. Dette går ut på at bedrifter som tilfredsstiller noen på forhånd spesifiserte miljørelaterte bransjekrav, får utdelt et diplom av næringssjefen i kommunen. Flere kommuner har vist interesse for konseptet.

Ellers er Sørlandet for mange av oss forbundet med attraktive friluftslivs- og ferieområder sommerstid. Staten har satset betydelig for å legge forholdene til rette slik at bruken av de attraktive områdene blir til mest mulig glede og nytte, og til minst mulig skade. Arbeidet med skjærgårdsparker har vært prioritert. Kristiansand fikk sin i 1995, Søgne og Mandal i fjor, og nå har vi satt av penger i budsjettet slik at vi kan videreføre dette arbeidet i Lindesnes kommune. Dette er tiltak som kommunene har tatt godt imot.

Sur nedbør

Skandinavia har naturtyper som er spesielt forsuringsutsatte. Vår berggrunn og jordsmonn kan i liten grad nøytralisere sur nedbør. Derfor ble forsuringsskader (fiskedød) først oppdaget her i Agderfylkene og i Sør-Sverige. Den sure nedbøren over Norge og Sverige skyldes først og fremst forurensning fra Storbritannia, Tyskland og Europa for øvrig.

Det forhandles nå om reduksjoner av forsurende utslipp og planen er at en nye avtale skal undertegnes i Stockholm i desember i år. Norge har arbeidet for et høyt ambisjonsnivå for den nye avtalen, ikke minst fordi dette er nødvendig for å oppnå vesentlig forbedringer her i Agder hvor forsuringsproblemet fortsatt er meget omfattende.

Sentrumsregjeringen har økt bevilgningene til kalking betraktelig. Ingen regjering har tidligere foreslått så mye som vi foreslo for 1999 budsjettet - 100 millioner kroner. I tillegg plusset Stortinget på 10 millioner til formålet.

Solidaritet med kommende generasjoner tilsier at vi har høye mål og vilje til konkrete tiltak for å sikre naturen. Forvalteransvaret forplikter oss til aktiv innsats. Nyskapning i næringslivet må være tilpasset naturens tåleevne.

Et nyskapende Norge

Norge har lenge kunnet høste av naturrikdommene våre. Men tidlig i neste århundre forventes inntektene fra petroleumssektoren å bli mindre. For å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten, vil Norge, i tiden som kommer, være avhengig av at nye bedrifter etableres. En grunnleggende utfordring er derfor å sikre at Norge fortsatt vil være et attraktivt land å både starte og drive næringsvirksomhet i.

Fokus på små og mellomstore bedrifter

I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 la regjeringen frem en handlingsplan for små bedrifter med mål om å skape et bedre miljø for nyskaping og næringsutvikling i hele landet. Planen omhandler åtte innsatsområder og er første trinn i en prosess som skal gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge. For å få tilbakemeldinger på innholdet i handlingsplanen har nærings- og handelsministeren invitert bedriftsledere og entreprenører til syv regionale dialogmøter. I dag er nærings- og handelsministeren i Bergen, mens han 20. januar fikk gode og konstruktive tilbakemeldinger på et tilsvarende møte i Grimstad.

Familieeide bedrifter utgjør en vesentlig del av norsk næringsliv. Mange familieeide bedrifter opplever at generasjonsskifter vanskeliggjøres av skattereglene. Regjeringen er opptatt av at det ikke skal være ugunstig å videreføre denne eierformen. Vi har derfor bedret familiebedriftenes vilkår ved generasjonsskifte, ved å dobble bunnfradraget i arveavgiften og samordne dokumentavgift og arveavgift.

Vi vil være med på å utvikle en offentlig forvaltning som fremstår som et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Offentlig sektor kan bli en mer effektiv, brukervennlig og aktiv medspiller for entreprenører og næringsliv.

Grunderkultur – entreprenørskap

Behovet for å skape, finne nye løsninger og se resultater av sin virksomhet – en gründerånd, er en avgjørende drivkraft for utvikling av næringsvirksomhet i hele Norge. Vi vet at mange ønsker å bygge et livsgrunnlag på egne ideer og heller bli arbeidsskaper enn arbeidstaker.

Det er viktig at offentlig sektor har positive holdninger til entreprenørskap. Særlig i de deler av offentlig sektor som direkte eller indirekte arbeider med næringsutvikling, samt innenfor utdanningssystemet.

Det er viktig at barn og ungdom utvikler kunnskap og ferdigheter om det å drive egen virksomhet. Regjeringens utgangspunkt er at kunnskap om næringsliv, entreprenørskap og utvikling av elevbedrifter skal være en ordinær del av undervisningen i grunn- og videregående skole. Dette er allerede innlemmet i de nye læreplanene, og fagplaner for entreprenørskap i videregående skole er under utarbeidelse.

Universiteter og høyskoler har en viktig rolle i arbeidet med å motivere og tilføre nødvendig kompetanse til personer som ønsker å starte egen virksomhet. Det pågår allerede et betydelig samarbeid mellom bedrifter, statlige høyskoler og regionale forskningsstiftelser. Dette er positivt og bør videreutvikles.

Jeg har latt meg fortelle at det gjennom flere år vært stor aktivitet mht Distriktsaktiv skole og høgskolestudiet i arbeidslivskunnskap i både Aust- og Vest Agder. I inneværende skoleår er vi spesielt oppmerksomme på aktiviteten i Farsundregionen med arbeidslivskunnskapsstudiet og etablering av elevbedrifter.

I Aust-Agder vil jeg spesielt fremheve Iveland og Setesdalsregionen. Regionen har egen prosjektleder for distriktsaktiv skole, entreprenørskap og elevbedrifter.

Tilgang til langsiktig og kompetent kapital

For å stimulere til nyskaping og etablering er det etter min vurdering spesielt to områder innenfor kapitalmarkedet som det bør fokuseres på. Det første er mekanismene som gjør at prosjekter og kapital finner hverandre. Det andre er kompetanse knyttet til finansiering av tidlige faser av et prosjekt. I følge forskere ved NTNU er det tegn på at mekanismene som skal koble etterspørrere og tilbydere ikke fungerer tilfredsstillende. Videre er det, etter forskernes mening, de gode forretningsideene som er den begrensende faktoren og ikke tilgangen på kapital. Jeg vil nevne noen grep Regjeringen har tatt:

• Regjeringen har etablert 5 private såkornfond. Det er hentet inn 200 mill. kroner privat kapital, og myndighetene har bidratt med like mye i ansvarlige lån. I statsbudsjettet for 1999 ble det bevilget ytterligere midler til de fire regionale fondene.
• Såkornfondene vil fungere som møteplasser idet det også etableres såkornutvalg. De samler investorer og er synlige i terrenget for aktører med nye ideer og prosjekter.
• For å bedre vilkårene for kommersialisering av gode ideer og forskningsresultater er det også opprettet en ordning med prosjektutviklingstilskudd som skal administreres av SND sitt Trondheims-kontor. Tilskuddet gis til prosjekter basert på forskning i universitetsmiljø og i næringslivet. Det er bevilget til sammen 100 mill. kroner for 4 år til ordningen.
• Det sentrale økonomiske virkemiddelet for næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket er bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). 652 mill kr er avsatt over Jordbruksoppgjøret til bygde- og næringsutvikling i 1999. Dette er midler til både etablering av ny næring, bedriftsutvikling, utredning og tilrettelegging og investeringer.
• Resultater fra bygdeutviklingsarbeidet viser at de bedriftsrettede BU-midlene har bidratt til ca 5000 årsverk i nye virksomheter siden 1988. Over 50% av dette er kvinnearbeidsplasser og mer enn 2/3 ligger i det distriktspolitiske virkeområdet.

Utvikling og bruk av ny teknologi

En vesentlig del av den nødvendige nyskapingen i norsk næringsliv må komme innenfor teknologi-/produktområder som vi i dag ikke kjenner. Utvikling og anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er allerede en av de viktigste drivkrefter for nyskaping og omstilling i næringslivet og bioteknologien vil stå sentralt i utviklingen av nye vekstnæringer. Innenfor begge områder har Regjeringen i fjor presentert offensive, næringsrettede strategiplaner.

IT – Fornebu

Regjeringen la fram sitt syn på Fornebu-spørsmålet første gang i mai 1998 i stortingsmeldingen om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Meldingen presenterer politikk og tiltak for å styrke utviklingen av IT-kompetanse og IT-miljøer i hele landet. Det siste året er blant annet utdanningskapasiteten innenfor IT økt kraftig ved alle universitetene og fra Høgskolen i Finmark i nord til Høgskolen i Agder i sør.

Det regionale aspektet har vært et viktig hensyn for Regjeringen i diskusjonen om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Når vi har gått inn for et senter på Fornebu, er det under klar forutsetning av at det gir et positivt bidrag til kompetansemiljøene i andre deler av landet. Den modell Regjeringen la fram i stortingsmeldingen om Fornebu i november var laget etter råd blant annet fra NTNU, Universitetet i Oslo og forskningsstiftelsen SINTEF.

I tråd med Stortingets vedtak torsdag 25. februar vil Regjeringen legge opp til en konkurranse om hvem som kan legge fram de beste planene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Vi vil umiddelbart nedsette en hurtigarbeidende referansegruppe som skal bistå Regjeringen i å utarbeide kravspesifikasjoner til de planer som skal legges fram. Referansegruppen vil bli ledet av rektor Emil Spjøtvoll ved NTNU i Trondheim. Gruppen vil ellers bestå av personer fra utdanning, forskning og næringsliv som har erfaring med etablering av nyskapingsmiljøer. På grunnlag av fremlagte planer vil så Regjeringen velge interessent.

Målet er å utvikle et kunnskapsmiljø hvor nyskaping finner sted i kreativt samspill mellom utdanning, forskning og næring. Ved blant annet distribuert undervisning og nettverkssamarbeid skal Fornebu-senteret gi et positivt bidrag til våre regionale kompetansemiljøer.

Ny kompetanse – forskning

Forskning og utvikling er en nøkkel til framtida. Den vil åpne døra til nye teknologi- og produktområder som vi om noen tiår skal leve av, men som i dag er ukjent. En norsk undersøkelse viser bl.a. at mellom 25 og 50 prosent av økonomisk vekst skyldes teknologisk endring i bred forstand.

Vi må satse på forskning! Gjennom statsbudsjettet for 1999 maktet vi for første gang på noen år å snu negative tall til positive. Regjeringen har også besluttet at Norge skal delta i EUs 5. rammeprogram for forskning. Og i vårsesjonen vil Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om forskningens situasjon og vilkår framover. Samtidig legges grunnlaget for en gjennomgang av utfordringene innenfor høyere utdanning gjennom Mjøsutvalget.

Fordi skolen er så viktig, både for samfunnet og for enkeltmennesket, er det avgjørende at vi har en god skole – en skole med kvalitet. Vi må arbeide for forbedringer – til beste for både elever, foreldre, lærere, skoleledelse og samfunnet.

Ungdom må få god veiledning når det gjelder yrkesvalg. Rekruttering av arbeidskraft er en utfordring for næringene.

La meg ta et eksempel: Havet har til alle tider vært en viktig arbeidsplass for kystbefolkningen i Norge. Pr. i dag er 8% av alle norske sjøfolk på norske skip fra de to fylkene Vest- og Aust-Agder.

Rekruttering til maritime yrker er viktig for å opprettholde det betydelige maritime miljøet i Norge. Regjeringen har gitt refusjonsordningen for sjøfolk økt utdanningsprofil ved at det også gis tilleggsrefusjon til opplæringsstillingene i NOR (norsk ordinært skipsregister). Dette vet vi det er behov for når vi ser alderssammensetningen av norske sjøfolk i dag.

Rekrutteringsarbeid er næringens ansvar. Dette ansvaret har næringen tatt.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere næringen for at det systematiske arbeidet for økt rekruttering har gitt så gode resultater. Kampanjen ”et hav av muligheter” har gitt mange unge forståelse for at arbeid til sjøs gir store utfordringer og mange muligheter.

Vi må tenke langsiktig! Vi må være villig til å sette i gang dynamiske endringsprosesser. Vi trenger et nyskapende Norge! I denne sammenheng kan også Regjeringens visjon om et enklere Norge sees.

Et enklere Norge

På vegne av Regjeringen lanserte jeg i Stortinget 11. februar prosjektet ”Et enklere Norge”. Regjeringen ønsker å styrke og samordne sin innsats for å gjøre samfunnet enklere. Forvaltningsapparatet skal gjennomgås og moderniseres, bl.a. med sikte på å redusere ressursbruk på administrasjon. Unødige detaljreguleringer eller dobbeltreguleringer må fjernes eller endres. Dette gjelder også i forholdet til kommunene.

Jeg har via Kommunal- og regionaldepartementet blitt kjent med at det føres diskusjoner i pressen om å slå sammen Aust-Agder og Vest-Agder fylke. Når det gjelder spørsmålet om eventuell sammenslåing eller videreutvikling av det interkommunale samarbeidet er det vel naturlig å starte med en utredning om fordeler og ulemper, basert på et felles regionalt initiativ.

Initiativ til et slikt arbeid må således komme fra de to fylkeskommunene, gjerne i samarbeid med fylkesmennene. Det er ikke tidligere gjennomført utredninger vedrørende fordeler/ulemper ved sammenslåing eller et utvidet samarbeid på tvers av fylkene. En slik utredning vil derfor være interessant. For Regjeringen vil det være naturlig å gi økonomisk og, så langt det er mulig, faglig støtte til et eventuelt utredningsprosjekt.

Hva vår holdning til en eventuell sammenslåing eller et nærmere samarbeid mellom de to fylkene vil være, er for tidlig å si. Dette vil blant annet avhenge av hvilke konklusjoner en lokalt trekker av en slik utredning.

Forsvarets tilstedeværelse på Sørlandet

Til tross for store omorganiseringer i løpet av de siste årene vil Forsvarets landsomfattende virksomhet fortsatt ha stor betydning for bosetting, sysselsetting og annen aktivitet i en rekke kommuner og lokalsamfunn.

Lokalisering av Sjøforsvarsdistrikt Sør

Spørsmålet om lokalisering av Sjøforsvarsdistrikt sør har i denne sammenheng vært viet stor oppmerksomhet. Blant lokaliseringsalternativene pekte Karljohansvern ved Horten og Marvika ved Kristiansand seg ut som mest aktuelle. Den fagmilitære tilrådingen anbefalte Horten. Etter en helhetsvurdering valgte Regjeringen å foreslå distriktet lokalisert til Marvika ved Kristiansand. Regjeringen har i sin vurdering lagt vekt på regionalt samarbeid og betydningen av militær tilstedeværelse utenfor det sentrale Østlandsområdet. Det regner jeg med er til glede i denne forsamlingen.

Virksomheten på Evjemoen

Jeg har og registrert at det både lokalt og regionalt har vært et sterkt engasjement for å opprettholde og helst øke virksomheten på Evjemoen.

Under behandlingen av langtidsmeldingen for Forsvarets utvikling og virksomhet for perioden 1999-2002 sluttet Stortinget seg til Forsvarskomiteens merknad som sier at det anses nødvendig å opprettholde en tilknytning for landforsvaret på Sør-Vestlandet. En finner det således naturlig at Evjemoen opprettholdes og videreføres som sentrum for en slik tilknytning til denne landsdelen. På det nåværende tidspunkt kan Regjeringen forsikre om at både departement og forsvarsledelse er igang med å vurdere hvorledes dette skal ivaretas. I denne prosessen vil vi også tilpasse virksomheten på Evjemoen til Forsvarets behov, samtidig som de distriktspolitiske hensyn vil bli tatt behørig hensyn til.

Hovedoppgaver:

Landets økonomiske situasjon er solid:

• Mens mange andre land sliter med budsjettunderskudd, har Norge store overskudd på statsbudsjettet. Det var tilfelle også i fjor, selv om oljeprisen var lav.
• Mens mange andre land i Europa og verden for øvrig sliter med stor statsgjeld, har den norske stat bygd opp en betydelig netto finansformue.
• Menge land i Europa strever med høy arbeidsledighet. Gjennomsnittet i EU-landene er fortsatt ca. 10 prosent, mens Norge siden folkeavstemningen i 1994 har brakt ledigheten ned fra om lag 5,5 til 3,2 prosent i 1998.

For Regjeringen er full sysselsetting viktig. Men dette gir seg ikke selv. Selv om vi fortsatt har en moderat prisstigning, er den markert høyere enn hos våre handelspartnere. Og lønnsveksten var i 1998 dobbelt så høy som hos handelspartnerne. Fortsetter dette vil vi fort prise oss ut av de internasjonale markedene. Da vet vi fra tidligere, at ledigheten øker. Dette må forhindres. Regjeringen har derfor innledet et samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet for å oppnå moderate lønnsoppgjør. Et utvalg, under ledelse av Kristiansands Oluf Arntsen, har i dag levert en innstilling som gir et godt grunnlag for dette.

Avslutning

Jeg har i kveld valgt å fremheve Regjeringens satsing på det nyskapende Norge. Norge er avhengig av økt verdiskaping i konkurranseutsatt næringsliv. Men forvaltningen av våre naturressurser – fiskeriene og landbruket, energiressursene vannkraft, olje og gass, vil også i framtiden bidra til et livskraftig næringsliv og spredt bosetting. Vi skal fortsatt ta hele Norge i bruk! Jeg er i en region som tar vare på sin tradisjon og sin kultur, som vet at fornyelse må ha røtter i det bestandige.

Som nasjon må vi ta vare på og fornye det verdigrunnlag som gir trygghet for kommende generasjoner. Vi ser tendenser i samfunnet til oppløsning og forvirring. Det er et skrikende behov etter faste normer og verdier som gir mening med livet. Dette er ikke noe som vi først og fremst kan sikre gjennom politiske vedtak. Men som politikere kan vi legge til rette for en bevisstgjøring omkring verdier og normer. Dette er siktemålet med den verdikommisjonen vi har nedsatt. Den har allerede bidratt til verdidebatter i skoler, bedrifter, organisasjoner osv.

Samfunnets ”grunncelle” er familien. Vi ser nå hvordan Kristelig Folkeparti og Regjeringen har greid å sette familiepolitikken i fokus, bl.a. gjennom vårt forslag om kontantstøtte. Motkreftene er sterke. Men vi skal stå imot og vinne den kampen!

I det hele er det mange som ønsker å ta knekken på Regjeringen. Men vi har nå styrt i snart 1½ år, og står stødigere enn mange trodde. Samholdet i Regjeringen og mellom regjeringspartiene er sterkt. Selv om mye er gjort, har vi planer om mer vi vil gjennomføre.

Takk for omsorg og støtte for meg og regjeringskollegiet. Jeg ønsker dere lykke til i en spennende valgkamp.

Lagt inn 3. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen