Statsminister Kjell Magne Bondevik

Møte om psykiatri og rusmiddelomsorg

Sanderud sykehus, Hedmark, 1. september 1999

(med forbehold om endringer)

Jeg er glad for å få anledning til å bli kjent med Sanderud sykehus som utgjør en viktig del av helsetjenesten for innbyggere i Hedmark fylke. Jeg vet at Sanderud sykehus har en lang historie, og jeg vet at det å ”bli sendt til Sanderud” hadde en annen klang tidligere, enn det har å være innlagt på Sanderud i dag. Det drives moderne arbeid i en til dels ”gammel bygningskropp”.

Jeg tror det er grobunn for konstruktive brytninger og positiv utvikling – både for mennesker og fag - der tradisjon og nye krav møtes.

Vi er nå inne i en periode der det satses spesielt på psykisk helsevern. I juni 1998 sluttbehandlet og vedtok Stortinget hovedtrekkene i en forpliktende opptrappingsplan for psykiatrien som Regjeringen la fram i mai måned samme år. Og det er særdeles gledelig å kunne konstatere at det er bred politisk enighet om opptrappingsplanen.

Opptrappingsplanen strekker seg over 8 år og legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, ikke minst med vektlegging av erfaringer og synspunkter fra alle som er mottakere av disse tjenestene.

Satsingen utgjør en kraftig økonomisk styrking, der om lag 6.3 milliarder kroner utover dagens nivå skal investeres i løpet av planperioden og der de statlige øremerkede tilskuddene til drift skal økes med 4.6 milliarder kroner i forhold til 1998-nivå.

Grunnlaget for denne satsingen på psykiatrien er selvsagt de svakheter som er dokumentert. Det er konstatert svakheter i alle ledd i behandlingskjeden. Men innretningen og prioriteringen handler også om verdier og menneskesyn. Vi må innrette vår politikk etter et kompass som peker i retning av et varmere og mer menneskelig samfunn der medmenneskelighet, omsorg for de svakeste og ansvar for hverandre og for kommende generasjoner er viktige bærebjelker.

For meg og for Regjeringen er det helt vesentlig at en person med psykiske lidelser ikke bare må sees som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Det enkelte menneskes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all omsorg. Dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester, også de psykiatriske.

Å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i det samfunn og den kultur man er en del av, er et grunnleggende velferdsgode for oss alle. Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer mangler dette velferdsgodet i større eller mindre grad. De er blant dem som har de dårligste levekårene og som mottar svakest tjenestetilbud fra tjenesteapparatet.

Mange vil oppleve perioder i livet da funksjonsevnen er nedsatt. Om det kalles psykisk lidelse, eller vanlig reaksjon på livshendelser er avhengig av alvorlighetsgrad og ståsted. Smerte, angst og tungsinn hører med til livet, og det meste avhjelpes og løses utenfor hjelpeapparatet. Gode venner, familie og kolleger er kanskje den beste og mest brukte medisin – og den mest virksomme forebyggende medisin. Men den profesjonelle hjelpen skal være der når det er nødvendig. Den må være der raskt og med faglige og menneskelige kvaliteter.

Mye av kritikken mot psykiatrien har vært at det ikke har vært hjelp å få raskt nok. Det er viktig at tilgjengeligheten på tjenester innen dette området blir bedre. Da kan vi hindre unødig menneskelig lidelse.

Det må gis rask hjelp, på faglig riktig nivå og helst så nær bosted og dagligliv som mulig. I tidligere tiders psykiatri opplevde mange pasienter å bli ”bortdefinert” og gjerne plassert på avsidesliggende institusjoner. I dag står vi heldigvis på et annet sted både når det gjelder holdninger og kunnskap. Snarere enn å gjemme bort har vi i dag en målsetting om at det å være integrert i samfunnslivet fremmer psykisk helse. Normalisering og alminneliggjøring betyr ikke å underslå at psykiske lidelser kan føre til stor svikt i daglig funksjonsevne i perioder. Jeg tror at psykiske lidelser må behandles på linje med andre lidelser og plager, slik at den enkelte får bistand til å leve livet ut fra sine forutsetninger.

Det er særlig urovekkende at så mange barn og unge har det vanskelig og strir med problemer som de synes er uoverkommelige.

Jeg får tilbakemeldinger om at det stadig er flere unge med store adferdsproblemer og selvdestruktiv adferd, og at det blir flere som sliter med kombinasjon av rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser. Sanderud sykehus er tildelt en spesialfunksjon på området rusmiddelbrukere med psykiske lidelser. Sett i lys av at dette synes å være et økende problem, har dere en svært viktig oppgave ved sykehuset. Jeg vet at det ikke er lette problemer å hanskes med, at det setter behandlere og pårørende på store prøver.

Til slutt vil jeg si at jeg er klar over at det gjøres en stor jobb i norsk helsevesen i dag. Det er dere og alle de andre som i hverdagen arbeider på dette feltet som er grunnstammen i det psykiske helsevernet.

Når mennesket er det viktigste arbeidsredskapet er det viktig at fundamentet står støtt, at en har gode og tilgjengelige virkemidler slik at en kan konsentrere seg om den tjenesten en skal yte.

Lykke til i utviklingen av tjenestetilbudet i fylket og i videreutvikling og spredning av kunnskap for den spesialfunksjonen dere har innen rusområdet!

Lagt inn 1. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen