Statsminister Kjell Magne Bondevik

Nyttårsappell "På vei til 2000"

Spikersuppa, 30. desember 1999

(Med forbehold om endringer)

”Ti sæd og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tænker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager”.

Sigrid Undset skrev disse ord få år etter forrige århundreskifte. ”Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet…” Det er ord vi kan hvile i nå ved et årtusenskifte.

Det er de lange linjer i Noregs historie vi tenker på ved årtusenskifte . Det er 2000-årsdagen for Kristi fødsel. Begynnelsen på vår tidsregning, på den kristne sivilisasjon og dens betydning i verdenshistorien.

Vi som lever i et moderne velstandsland lever selvsagt svært annerledes enn de som levde her for 100 for ikke å snakke om for 1000 år siden. Men vi skal ikke langt fra Norge før vi i år 2000 møter mennesker med levekår lik de for både ett og flere hundre år siden.

Og kanskje nettopp derfor kan vi av erfaring si ”men menneskenes hjerte forandres aldeles intet…”.

Vi må aldri bli oss selv nok. Vi i Norge må vise ekte solidaritet overfor verdens fattige og forfulgte. Nettopp vi i Norge må ville at flere i verden skal få oppleve fremgang og håp ved starten av det nye årtusen.

Ved inngangen til dette århundre var Norge selv et fattig utviklingsland. Bortsett fra Irland, var det Norge som størst andel av befolkningen til Nord-Amerika. Årsak: fattigdom. I dag er vi et av verdens rikeste land. I dag er det vi som opplever innvandring fra fattigere deler av verden.

Herman Smitt Ingebretsen skrev engang: ”Vi ble boende lengst nord i verden. Mellom oss og isen er der ingen. Men vi odlet dette landet. Vi dyrket dets jord, og der den tok slutt pløyet vi opp havet”. På mange måter er det historien om Norge.

Selv i et kortere tidsperspektiv har Norge gjennomgått store samfunnsendringer. Bare i løpet av mitt liv har det skjedd store forandringer. Folk bor bedre. Helsetilstanden er en helt annen. Utdanningsnivået har endret seg dramatisk. Norge i dag er noe ganske annet enn det Norge jeg vokste opp i. Vi nyter godt av en materiell rikdom våre foreldre ikke kunne forestille seg.

I løpet av få generasjoner har Norge gått veien fra et tradisjonspreget bondesamfunn - via industrisamfunnet - til et kunnskapssamfunn i en globalisert verden. I dag er en dominerende trend at verden blir stadig tettere sammenvevd. Helt andre kommunikasjonsmuligheter, ny teknologi og mer handel gjør oss alle mer avhengige av hverandre. Ny teknologi har forandret hverdagslivet enormt. Arbeidssituasjonen for de fleste har forandret seg. Vi lever i et godt samfunn med store muligheter for den enkelte. Samtidig er evnen og viljen til fornyelse blitt stadig viktigere. I alle land og innen alle sektorer. Den utfordringen må vi ta på alvor.

Som enkeltmennesker og som nasjon må vi også se oss tilbake, og spørre: Hvilke grunnleggende verdier ønsker vi å ta vare på om vi skal videreutvikle et godt og varmt samfunn. Kanskje trenger vi nå å styrke de verdier mange av oss har tradisjon for å prioritere nettopp i julehøytiden. Fellesskap, familie og venner. Kanskje trenger vi nå å minne hverandre om hvor viktig det er at vi bryr oss om hverandre. Vennskap må knyttes av oss selv. Og tråden må være kjærlighet og troskap.

Solidaritet og nestekjærlighet har vært bærebjelkene i det norske velferdssamfunn. La det fortsatt være slik. La oss alle gjøre vårt for et enda bedre samfunn. Et sted der det er godt å vokse opp, et sted der alle kan leve et fullverdig liv og eldes med verdighet.

Lagt inn 4. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen