Statsminister Kjell Magne Bondevik

Regjeringens arbeid med nyskapning!

Innlegg til Dagsavisen lørdag 27. mars 1999

Som det eneste land i Norden er Norge blant de ti land i verden som har toppkarakter hos alle de store internasjonale kredittvurderingsselskapene. To faktorer er fremhevet som grunnlag for å opprettholde toppkarakteren ”Aaa”; statens finansielle posisjon og en beredskap til å møte utfordringene knyttet til en aldrende befolkning.

I en av rapportene trekkes særlig det inntektspolitiske samarbeidet frem som en viktig faktor bak den økonomiske stabiliseringen på 1990-tallet. Og videre at en stram finans- og pengepolitikk har redusert selskapets bekymring for overoppheting av økonomien.

Men først og fremst viser de internasjonale selskapenes vurderinger av Norge hvor viktig det er at vi fortsetter å føre en politikk som gir grunnlag for et variert næringsliv som gir oss andre ben å stå på enn olje og gass. Norge har lenge kunnet høste av naturrikdommer. Men tidlig i neste århundre forventes inntektene fra petroleumssektoren å bli mindre. For å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten, vil Norge, i tiden som kommer, være avhengig av at nye bedrifter etableres. En grunnleggende utfordring er derfor å sikre at Norge fortsatt vil være et attraktivt land å både starte og drive næringsvirksomhet i.

Handlingsplan for små bedrifter:

I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 la regjeringen frem en handlingsplan for små bedrifter med mål om å skape et bedre miljø for nyskaping og næringsutvikling i hele landet. Planen omhandler åtte innsatsområder og er første trinn i en prosess som skal gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge. Familieeide bedrifter utgjør en vesentlig del av norsk næringsliv. Mange familieeide bedrifter opplever at generasjonsskifter vanskeliggjøres av skattereglene. Regjeringen er opptatt av at det ikke skal være ugunstig å videreføre denne eierformen. Vi har derfor bedret familiebedriftenes vilkår ved generasjonsskifte, ved å dobble bunnfradraget i arveavgiften og samordne dokumentavgift og arveavgift.

Behovet for å skape, å finne nye løsninger og se resultater av sin virksomhet – en gründerånd, er en avgjørende drivkraft for utvikling av næringsvirksomhet i hele Norge. Vi vet at mange ønsker å bygge et livsgrunnlag på egne ideer og heller bli arbeidsskaper enn arbeidstaker. Det er viktig at offentlig sektor har positive holdninger til entreprenørskap.

Finansiering av prosjekter

For å stimulere til nyskaping og etablering er det etter min vurdering spesielt to områder innenfor kapitalmarkedet som det bør fokuseres på: Det første er mekanismene som gjør at prosjekter og kapital finner hverandre. Det andre er kompetanse knyttet til finansiering av tidlige faser av et prosjekt. Jeg vil nevne noen grep Regjeringen har tatt:

• Det er etablert 5 private såkornfond. Det er hentet inn 200 mill. kroner privat kapital, og myndighetene har bidratt med like mye i ansvarlige lån. I 1999 blir det bevilget ytterligere midler til de fire regionale fondene.
• Såkornfondene vil fungere som møteplasser idet det også etableres såkornutvalg. De samler investorer og er synlige i terrenget for aktører med nye ideer og prosjekter.
• Det er også opprettet en ordning med utviklingstilskudd til prosjekter basert på forskning i universitetsmiljø og i næringslivet. Det er bevilget til sammen 100 mill. kroner over 4 år til ordningen.

4 Det er avsatt 652 mill kr over Jordbruksoppgjøret til bygde- og næringsutvikling i 1999. Dette er midler som har bidratt til ca 5000 årsverk i nye virksomheter siden 1988. Over 50% av dette er kvinnearbeidsplasser og mer enn 2/3 ligger i det distriktspolitiske virkeområdet.

Ny teknologi

En vesentlig del av den nødvendige nyskapingen i norsk næringsliv må komme innenfor teknologi-/produktområder som vi i dag ikke kjenner. Utvikling og anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er allerede en av de viktigste drivkrefter for nyskaping og omstilling i næringslivet. Regjeringen presenterte i fjor offensive, næringsrettede strategiplaner for dette.

Stortingsmeldingen om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv som Regjeringen la frem i mai 1998 presenterer politikk og tiltak for å styrke utviklingen av IT-kompetanse og IT-miljøer i hele landet. Det siste året er blant annet utdanningskapasiteten innenfor IT økt kraftig ved alle universitetene og fra Høgskolen i Finmark i nord til Høgskolen i Agder i sør.

Det regionale aspektet har vært et viktig hensyn for Regjeringen i diskusjonen om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Når vi har gått inn for et senter på Fornebu, er det under klar forutsetning av at det gir et positivt bidrag til kompetansemiljøene i andre deler av landet. I tråd med Stortingets vedtak torsdag 25. februar vil Regjeringen legge opp til en konkurranse om hvem som kan legge fram de beste planene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Målet er å utvikle et kunnskapsmiljø hvor nyskaping finner sted i kreativt samspill mellom utdanning, forskning og næring. Ved blant annet distribuert undervisning og nettverkssamarbeid skal Fornebu-senteret gi et positivt bidrag til våre regionale kompetansemiljøer.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling er en nøkkel til framtida. Den vil åpne døra til nye teknologi- og produktområder som vi om noen tiår skal leve av, men som i dag er ukjent. En norsk undersøkelse viser bl.a. at mellom 25 og 50 prosent av økonomisk vekst skyldes teknologisk endring i bred forstand.

Vi må satse på forskning! Gjennom statsbudsjettet for 1999 maktet vi for første gang på noen år å snu negative tall til positive. Regjeringen har også besluttet at Norge skal delta i EUs 5. rammeprogram for forskning. Til våren vil Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om forskningens situasjon og vilkår framover. Samtidig legges grunnlaget for en gjennomgang av utfordringene innenfor høyere utdanning gjennom Mjøsutvalget. Fordi skole og utdanning er så viktig, både for samfunnet og for enkeltmennesket, er det avgjørende at vi har en god skole – en skole med kvalitet.

Vi må tenke langsiktig! Vi må være villig til å sette i gang dynamiske endringsprosesser. Vi trenger et nyskapende Norge!

Regjeringen er også blitt enig med organisasjonene i arbeidslivet om å sette ned en kommisjon hvis hovedoppgave er å presentere et opplegg for økt verdiskaping, sysselsetting og flere bedriftsetableringer i Norge. Kommisjonen blir utnevnt like over påske.

Lagt inn 29. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen