Statsminister Kjell Magne Bondevik

Sauda Kristeleg Folkepartis 60 års jubileum

Sauda, 4. november 1999

Med forbehold om endringer

Gratulerer med 60 årsjubileet. Vi har god grunn til å markere 60 års aktiv innsats for å fremme kristne verdier i politikken i Sauda-samfunnet.

Saudalaget ble stiftet 12.november 1939. Det første lokallaget for KrF i Rogaland.

Jeg har hatt gleden av å samarbeide med flere Krf’ere herfra. I reisefølget mitt i dag er statssekretær Svein Helgesen med. Han er en dyktig og god medarbeider for Jon Lilletun i KUF. Jacob Aano har satt dype og gode spor i Krf’s historie. Da jeg begynte på Stortinget i 1973 kom vi sammen i kirke- og undervisningskomiteen. Han lærte meg mye. Sist, men ikke minst – onkel Kjell. Kjell Bondevik. Han var med å starte Sauda KrF. Han ble en veiviser for mange – en politisk høvding. Kjell Bondevik var også en pådriver for å starte Krf i Rogaland og ble fylkeslagets første formann. Hans brevskriving med Lavik viser forberedelsene. Grundig gikk de til arbeidet.. Senere er det sagt om onkel, at han løftet Krf fram som et alternativ for nye velgergrupper. Hans vidsyn, kamp for den norske kulturarven, de private skolene og hans evne og vilje til å være brobygger har satt spor etter seg, både som Rogalands stortingsrepresentant og statsråd..

KrF ble stiftet i Hordaland i 1933. Men tanken spredte seg altså sørover til Rogaland. Om bakgrunnen står det å lese i jubileumsskriftet:

Når tanken om et eige kristeleg parti smått om senn fekk makt også i Rogaland, var det nok ut frå ei slik meir prinsipiell tenkjing, nemleg at ein nådde lengre ved å mobilisera veljarar til en samla kristen fylking for politisk handling. Meir eller mindre famlande hadde ein gripe idear av det slaget som tidleg fekk prinsipelt tenkjande personar som dei seinare biskopane Indrebø og Martinussen til å gå inn for ein samla kristen politisk front. Det var idear som Karl Martinussen frå slutten av 1940-åra formulerte så overtydande i boka "Kristendom og politikk". Her seier han i kapitlet "Grunner for et eget parti" m.a.: "Til sist gjelder det for en kristeleg politikk ikke bare særinteresser, enkeltposter på et program. Men det spørres om et totalsyn, en ideologi som bærer det hele program. Et parti kan ta opp poster på sitt program som sikter til å verne om kristne verdier, f.eks. kristendomsundervisningen i våre skoler etc. Det er meget verdifullt. Men det garanterer ikke uten videre at partiets totalsyn - dets helhetsbetraktning av politikkens mål og midler - er konformt med et kristent livssyn. Et kristent politisk parti i virkelig mening er et parti hvis samlede funksjon i det politiske liv og arbeid er stillet inn under overlyset fra Guds ord. Det er i dypere mening programmet.

Takk til hver enkelt av dere som i dag er medlemmer i partiet her inne. Uten engasjerte medlemmer ville vi miste vår gjennomslagkraft. Det er medlemmene som utgjør ryggraden i partiet.

Dere har god erfaring med arbeidet i opposisjon. Så også etter kommunevalget. Som politiker i posisjon, som statsminister, kan jeg med tyngde skrive under på hvor viktig en saklig og konstruktiv opposisjon er. Som erfaren opposisjonspolitiker vet jeg at man ikke skal undervurde den påvirkningsmuligheten opposisjonen har. Så – lykke til! Bruk innflytelsen dere har til beste for Saudasamfunnet.

Noen ord om norsk økonomi

I dag har vi større innflytelse i rikspolitikken enn noen gang. Da KrF ble stiftet, ble det av noen karakterisert som en "døgnflue". Men døgnflua lever i beste velgående. Da den KrF-ledede sentrums-regjeringen ble dannet i 1997, ble den av mange spådd en kort levetid. Men vi lever enda i beste velgående.

To begivenheter har preget vårt arbeid de siste dagene: budsjettforhandlinger - og internasjonalt storbesøk.

Jeg minner dere om utgangspunktet for budsjettforhandlingene denne høsten:

Norsk økonomi er solid.

Vi har høy sysselsetting og lav ledighet.

Regjeringen har lagt fram og fått tilslutning til de største helseplaner på årtier.

Regjeringen, bl.a. gjennom utjamningsmeldingen, har tatt opp de økende forskjeller som utviklet seg på 90-tallet.

Gjennom dette budsjettet har regjeringen gitt sitt bidrag til fortsatt gunstig renteutvikling og stabilitet i den økonomiske utviklingen.

Vi kan med tilfredshet slå fast:

• At vi har oppnådd en budsjettavtale uten å skli på balansen. Det betyr at vi ikke bruker mer av oljepengene og ikke endrer på utgiftsveksten i budsjettet.
• At vi i budsjettavtalen skjermet næringslivet, spesielt små- og mellomstore

bedrifter. Aksjerabbatordningen er for eksempel ikke rørt. Samtidig er det gjort bare små endringer i rederibeskatningen og i delingsmodellen er det bare justeringer for liberale yrker, produksjonsbedriftene er skjermet.

Avtalen innebærer også at

- Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er enige om et opplegg for en tiltaksplan for permitterte og ledige ved offshoreverftene og leverandørindustrien.

- Arbeidsmarkedtiltakene økes til 11 000 plasser i 2000. Av dette gis det rom for 3 000 i egne tiltaksplasser overfor offshoreverftene og leverandørindustrien.

- At fordelingseffekten er god. De endringer vi har blitt enige med Arbeiderpartiet om gir betydelige lettelser til dem som tjener minst.

- At miljøprofilen er bevart.

- At familiepolitikken er skjermet. Kontantstøtten er en del av budsjsettavtalen. Utvidelsen av barnetrygden fram til fylte 18 år blir stående, selv om innføringen av denne reformen blir utsatt til 1. mai neste år. Vi gleder oss over ekstrasatsing på barnehageplasser og SFO. Det er prioriteringer regjeringen gjerne stiller seg bak.

Budsjettforliket medførte også at regjeringen måtte gi på enkelte områder bl.a. opphører AMS-ordningen. Den ekstra stimulansen denne ordningen har gitt til sparing og aksjehandel v ille gjerne regjeringen beholdt.

At Arbeiderpartiet igjen ønsker politisk innflytelse over den økonomiske utviklingen i landet er naturlig. Men det endrer ikke den parlamentariske situasjon. Regjeringen vil fortsatt søke samarbeid fra sak til sak og fra budsjett til budsjett med de partier som åpner for løsninger sentrumspartiene kan ta ansvar for. Det var det Regjeringen la til grunn i tiltredelseserklæringen. Det ligger fast.

Regjeringen har vist at vi kan styre landets økonomi. Det var godt å få i land budsjettavtalen før vi fikk så mye storfint besøk mandag og tirsdag. Regjeringen har vist at vi også mestrer store internasjonale utfordringer.

Vi har bak oss begivenhetsrike dager

• USA’s president Bill Clinton på statsbesøk .
• Minne-markering av Rabins død – med Midt-Østen forhandlinger.

Internasjonalt engasjement - Sauda har engasjement for internasjonal solidaritet

Men Sauda har også lange tradisjoner i samarbeid ut over landets grenser. Kontakten med omverdenen har satt solidariteten på prøve – ikke minst her i Saudasamfunnet. Malm fra Sør Afrika.

Jeg har også latt meg fortell at Sauda er vennskapskommune med kommunen San Juan del Zur på Stillehavskysten i Nicaragua. Dere har vært med å sikre vannforsyning til byen. Og Bondelaget og Bondekvinnelaget i Sauda har et kredittprogram for bønder. Jeg vet det har vært flere reiser til vennskapskommunen, så det sitter kanskje folk her i salen som har vært i San Juan del Zur. Lokalt engasjement slik dere her viser i Sauda skaper ny glød til tanken om global solidaritet. Jeg vil og mene at det er grunnleggende fredsarbeid.

Grunnleggende solidaritets- og fredsarbeid utfører også en annen fra Sauda, Arne Fjørtoft.

”Arne Fjørtoft slår CNN i Asia.” Sitat er hentet fra Stavanger Aftenblad 25.10.99

Der sto det å lese:

NRK og TV2 slåss om noen hundre tusen seere på vandring mellom kanalene. Men kringkastingssjef Einar Førde og Kåre Valebrokk blir dverger sammenliknet med tidligere Venstre-leder Arne Fjørtoft. På hans kanal er 40 millioner seere innom - hver dag.

- Vi streber etter å gi uanstrengt kunnskap…. Målet er å formidle kunnskap som gjør mennesker i stand til å løse sine egne problemer. Det skal så lite til. For eksempel kan vi hindre at barn dør av diarè simpelthen ved å fortelle mødrene at barna trenger en blanding av sukker, salt og vann for å overleve, sier Fjørtoft.

Det nytter folkens.

Regjeringen har i budsjett-avtalen med Ap sikret en opptrappingsplan for norsk bistand. I løpet av en 6 års-periode er målet at 1% av BNI benyttes til bistandsarbeid.

Vi har lagt fram en plan for gjeldsslette. Det aller viktigste med denne planene er at den viser vei for andre land. Menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson er aktiv på den internasjonale arena. Hun kjemper de fattiges og forfulgtes kamp. Det gir ikke store avisoverskrifter å vinne fram på deres vegne. Men desto viktigere er det at hun ikke gir opp. Årets statsbudsjett vil gi henne bedre og mer forutsigbare rammer. Vi vil arbeide for et mer solidarisk Norge.

Kontrastene i verden er store. Vi lever i et av verdens rikeste land. Men vi lever også i et samfunn med ”mangelsykdommer”. Mange kjenner på utrygghet. Vi trenger å skape et tryggere Norge.

Helt sentralt står da barn og ungdoms oppvekstmiljø. Jeg er ganske sikker på at lykkes vi i å gi trygghet til barn og unge i dag, har vi lagt det beste grunnlaget for et trygt samfunn for kommende generasjoner.

"Det e tungt å ta tebake ein barndom som e tatt

- for kvart mislukka forsøk, blir ein bare mer forlatt" synger Saudatrubaduren Bjørn Eidsvåg i ”skyfri himmel”

Sitatet understreker alvoret i vårt arbeid. Vi må lykkes, for det enkelte menneskets skyld.

Jeg er kjent med at dere her i Sauda har satt kommunens barn og unge på dagsorden blant annet gjennom en årlig ungdomsuke. Det er grunnleggende viktig med fokus på barn og unges oppvekstvilkår. Jeg er informert om at årets ungdomsuke inneholdt foreldrekveld, aksjon mot narkotika, ungdommens kommunestyremøte og markering av natteravnenes arbeid.

I arbeidet for å skape trygge oppvekstmiljø er det nettopp samspillet mellom foreldre, det sivile samfunn og offentlige tiltak som gir resultater.

Saudas utfordringer:

Utviklingen av Saudasamfunnet er nært knyttet til utviklingen ved smelteverket. Det er en bedrift som har vært og fortsatt er viktig for lokalsamfunnet.

I Sauda har dere vært preget av de utfordringer som er knyttet til ensidige industristeder. Et relativt begrenset jobbtilbud, tendens til at ungdom og spesielt yngre kvinner flytter ut er eksempler på dette. Det å skape mer mangfold i næringslivet med nye jobbmuligheter er således en av hovedutfordringene her.

Dette er også bakgrunnen for at kommunen allerede i 1989 fikk status som omstillingskommune, noe som innebar at kommunen har fått tilført ekstraordinære omstillingsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Jeg har merket meg at nettopp satsingen på nyetableringer og videreutvikling av små og mellomstore bedrifter har stått sentralt i omstillingsarbeidet i Sauda, og at man i dag kan konstatere at det også har resultert i flere nye bedrifter. Jeg har dessuten merket meg at næringslivet selv har spilt en sentral rolle i etableringen av Sauda Industriutvikling A/S. Det å spille på lag med næringslivet er avgjørende for å få gode resultater i omstillingsarbeid.

Jeg vil peke på at Regjeringen er svært opptatt av at det må skapes et bedre miljø som stimulerer til entreprenørskap og til vekst i norske bedrifter. Dette er fokus i Regjeringens handlingsplan for små bedrifter. Handlingsplanen ble lagt frem sammen med statsbudsjettet i fjor høst, og 1999 er det første året for oppfølging. Handlingsplanen er svært konkret og har så langt vist seg å være et nyttig redskap for en konsentrert innsats rettet mot entreprenører og små bedrifter

Vi er imidlertid avhengige av et bredt engasjement for å nå målene i planen. Nærings- og handelsdepartementet har derfor etablert et forum for små bedrifter bestående av småbedriftsledere, entreprenører og representanter for arbeidstaker- og næringslivsorganisasjonene. Dette forumet har fått i oppgave å følge og komme med løpende innspill til Regjeringens småbedriftssatsing.

Også bedriftene i Sauda er velkommen med innspill. Jeg nevner spesielt programmet ”Et enklere Norge” som har regelforenkling for næringslivet som en av sine tre hovedfokus.

Vannkraftutbyggingen

Sauda er en tradisjonsrik industrikommune med en historie som er nært knyttet til vannkraftutbyggingen i distriktet. For smelteverket har det vært viktig å få stabile kraftleveranser til konkurransedyktig pris.

Kraftutbyggingen i Saudavassdraget har en lang historie, og har gitt et vesentlig bidrag til norsk kraftforsyning. Det foreligger nå omfattende planer om å oppruste og utvide dagens kraftverk slik at man kan mer enn doble eksisterende kraftproduksjon.

Regjeringen er i utgangspunktet positiv til opprusting og utvidelse av eksisterende prosjekter, da dette gir en god ressursutnyttelse. På generelt grunnlag er Regjeringen opptatt av at vannkraftutbygging gjøres på en mest mulig skånsom måte i forhold til miljøet. I Saudas tilfelle ser jeg imidlertid at dette prosjektet ytterligere kan styrke kraftleveransene til smelteverket, samtidig som en utbygging har ringvirkninger for distriktet. Avveiningen mellom økt krafttilgang og miljøinngrep må imidlertid vurderes konkret i den enkelte sak.

Saudefaldene er gitt frist til 1. juli 2001 for å søke om konsesjon, og det vil da bli først fra dette tidspunkt konsesjonsmyndighetene ved NVE vil få befatning med saken. Det vil deretter gå ennå noen tid før saken havner hos Regjeringen. Jeg kan derfor ikke på dette tidspunkt signalisere noe om hva som til slutt blir Regjeringens syn på denne utbyggingssaken.

Jeg er forøvrig glad for at regjeringen gjennom St prp nr 52 (1998-99) kunne være med på å legge til rette for en fortsatt stabil kraftleveranse gjennom den nye leieavtalen på 30 år fra 2001. I tilbudet om ny leieavtale er det lagt forutsetninger som sikrer kraftforsyning til smelteverket i Sauda i 30 år fremover. Kraftkontraktene som tilbys andre kraftintensive bedrifter gjennom proposisjonen, har til sammenligning varighet på 20 år, og med nedtrapping av kontraktsvolumet fra 2011.

I forbindelse med den nye leieavtalen er det stilt krav til bedriften om å bidra med effektregulering og tørrårssikring. Det kan også stilles krav om energieffektivisering. Dette var nødvendig fordi synet på kraftforbruket i Norge har forandret seg gjennom bl a det siste tiåret. Regjeringen legger vekt på å bremse forbruksveksten, og da må også industrien gi sitt bidrag.

Jeg føler meg imidlertid trygg på at en her i Sauda vil løse de utfordringene en blitt stilt overfor.

Miljøutfordringer

Miljøtilstanden i Sauda-området har utviklet seg positivt de siste årene. Saudafjorden er blitt betydelig renere i forhold til 1970-årene. Arealer belagt med kostholdsråd er redusert med 75 % fra 1991 og fram til i dag. Ytterligere forbedringer kan forventes i årene framover. Utslipp både til luft og vann fra smelteverksdriften er redusert betydelig.

Men den siste tidens fokus på utslipp av tungmetaller fra smelteverksdriften viser at det fortsatt er utfordringer igjen. Jeg ser positivt på at Eramet nå skal prøve ut et renseanlegg på sinterverket, og jeg håper det vil gi gode resultater.

Eramet har nå søkt om nye utslippstillatelser, både midlertidige og mer permanente, og disse er for tiden under behandling hos Statens forurensningstilsyn. Miljøverndepartementet vil få de midlertidige tillatelsene til behandling som klagesaker. Sakene må behandles på vanlig måte, og jeg kan derfor ikke nå si hvilke rammebetingelser som vil bli satt for driften her i Sauda. Men jeg vil understreke at utslipp av tungmetaller i den størrelsesorden det her er snakk om, er problematisk både for helse og miljø. Regjeringen har satt klare politiske mål om at utslipp av kvikksølv skal ytterligere ned, og reduseres vesentlig, senest innen år 2010.

Miljøvernministeren ønsker en bred og åpen prosess i forbindelse med behandling av nye tillatelser til smelteverkene. Flere representanter fra lokalsamfunnene, miljøorganisasjoner og eierne har bedt om møter, og de vil bli invitert til dette i løpet av høsten.

Landbruk

Regjeringen skal legge fram en Stortingsmelding om landbruk og matproduksjon før jul, og den vil danne grunnlaget for Stortingets drøfting av landbrukspolitikken for de første årene av neste årtusen. Etter det jeg har sett fra bilvinduet, kan jeg slå fast at de areal- og driftsmessige forholdene her er en viktige del av jordbruksfylket Rogaland. Så den debatten vil i aller høyeste grad angå også dere.

Regjeringen vil føre en landbrukspolitikk som er økonomisk og sosialt bærekraftig. Naturens ressurser skal forvaltes ut fra prinsippet om langsiktig bærekraft. Ut fra en grunnleggende respekt for hele skaperverket vil kortsiktig nytte måtte balanseres mot framtidig risiko. Ved usikkerhet vil vi legge langsiktig forvaltning og bærekraft til grunn, med vekt på føre-var-prinsippet. For landbruket kommer dette særlig til anvendelse i vurderinger knyttet til inngrep og endringer i naturens genmateriale, eller når produksjoner og produksjonsmetoder kan påføre biotoper, biologisk mangfold eller andre miljøelementer varig skade, og når det skal settes etiske krav til dyrehold.

Kultur

Sauda er ikke bare smelteverket, vannkraft og internasjonal solidaritet. Dere har også ildsjeler på kulturfeltet. Noen av dem er allerede nevnt ved navn.

Men jeg må også nevne Kjartan Fløgstad - den anerkjente norsk forfatteren fra Sauda engasjerer seg i det lokale gjennom boka: Arbeidets lys - Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. I ”Eld og Vatn” handler det om nordmenn i Sør-Amerika. Historien om de nordmenn som utvandret til Sør-Amerika er lite kjent. Det er kanskje ikke så rart. For ni av ti nordmenn som la ut på veien mot vest, gikk turen til Nord-Amerika. Derfor var det jo ekstra hyggelig å ta imot USA's president. Den resterende tiendedelen ble spredt på mange land og kontinenter. Desto viktigere er Fløgstads bok.

Etter initiativ fra en saudabu, jeg er ikke gjort kjent med hvem - ble det i september i år gjennomført flere større konserter/diktopplesninger i forbindelse med 200-års dagen for den russiske poeten Alexander Pusjkins fødsel. Turneen ble åpnet i Haugesund av stortingsrepresentant (KrF) Einar Steensnæs, og besøkte deretter Sauda, Egersund, Sola og Rosendal. Fra Russland kom Bolsjoyteatrets kammerensamble med flere solister og Moskva Balalaika kvartett.

Snakk om høyde under taket, vidsyn og engasjement. Jeg er helt sikker på at onkel Kjell ville frydet seg. Her er historieformidling, internasjonal solidaritet, engasjement for nærmiljø og oppvekstvilkår. Her arbeides aktivt for trygge og bærekraftige arbeidsplasser – bussturen hit viser at Sauda Krf vet å benytte sine muligheter til aktiv informasjonsvirksomhet.

Sammen vil vi styrke det beste hos hverandre – lokallag – fylkeslag og vi som arbeider på sentralplan i partiet.

Jeg vil avslutte min jubileumstale til dere som min onkel Kjell Bondevik slutta årsmeldinga fra 1946:

”Laget er kome inn i ein rik arbeidsbolk. I heile landet vaknar kristenfolket til politisk ansvar…….skal me ikkje verta liggjande etter, må fleire koma med i intenst arbeid. ” so signe då Gud det gode såd.” For styret Kjell Bondevik.”

Gratulerer med 60 år i samfunnets tjeneste. Lykke til videre!

Lagt inn 5. november 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen