Statsminister Kjell Magne Bondevik

Svar på spørsmål nr. 2 til spørretime 27. januar 1999 fra representanten Kristin Halvorsen

Stortinget 27. januar 1999

President,

Utviklingen når det gjelder ran i Oslo er bekymringsfull. Ran har totalt sett økt med 20 prosent fra 1997 til 1998. Det er særlig ran fra forretninger og kiosker som har vist økning. Samtidig viser tallene fra Oslo at hele 25 prosent av ofrene er barn og unge under 19 år.

Halvparten av gjerningsmennene er under 20 år. Av disse ungdommene er 80 prosent av utenlandsk opprinnelse, i hovedsak fra Afrika og Asia. De opptrer ofte i gjenger. Bekjempelsen må både rette seg mot gjengdannelsen og mot andre spesifikke årsaker til at unge med innvandrerbakgrunn begår lovbrudd av denne typen. Innsatsen må bestå av strakstiltak for å slå ned på denne uakseptable kriminaliteten, og av mer langsiktige forebyggende tiltak for å forhindre nyrekruttering og tilbakefall.

I dette arbeidet er det viktig at alle gode krefter engasjerer seg. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy prioritet. Samtidig er det viktig med en bred mobilisering der frivillige organisasjoner og ikke minst foreldrene tar ansvar. Dette bør skje i nært samarbeid med de offentlige etater.

Strakstiltakene vil Oslo politidistrikt i stor grad måtte stå for, og de vil vie ransproblematikken særlig oppmerksomhet. Oslo politidistrikt er tildelt et betydelig antall nye stillinger – 75 nye i år, som kan bidra til å møte denne utfordringen. Den økte bemanningen vil bli brukt til mer synlig politi som er til stede på steder og til tider der det ofte skjer kriminelle handlinger. Det vil gjøre det mindre fristende å begå ran.

Som en del av et målrettet arbeid mot ran og gjenger som begår ran, gjennomfører Oslo et eget gjengprosjekt for å uroe gjengmiljøene, svekke og eventuelt fjerne lederskikkelsene og hindre nyrekruttering.

Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har i samarbeid med Justisdepartementet satt i gang en aksjon for å sikre forretningene mot ran. Dette er et godt eksempel på hvordan gode krefter kan samarbeide mot felles mål.

Jeg vil også nevne det samarbeidet som er etablert mellom Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Ungdom Mot Vold i Oslo. Et av hovedsatsingsområdene deres er arbeid mot risikoutsatt ungdom med utenlandsk bakgrunn. Som et eksempel nevner jeg at allerede i morgen arrangerer Oslo Røde Kors og Barne- og familiedepartementet et seminar om lovverk og straffereaksjoner med hovedfokus rettet mot arbeid med unge innvandrere.

Likevel er foreldrene kanskje den viktigste gruppen. Ferske undersøkelser viser at risikoutsatt ungdom med utenlandsk bakgrunn er lite sammen med familien. Bare et fåtall av dem vil søke støtte hos foreldrene i vanskelige situasjoner. Det tilsier at et større foreldreengasjement og –ansvar vil ha en betydelig forebyggende effekt. Derfor vil målrettede tiltak mot foreldre med utenlandsk bakgrunn være sentrale, både gjennom helse- og sosialetat, barnehage og skole, men også gjennom det arbeidet som innvandrerorganisasjonene selv gjør. De har samme interesse av å bekjempe kriminaliteten som samfunnet for øvrig. Selv skal jeg om kort tid ha et møte med innvandrerungdom og innvandrerforeldre, for å drøfte bl.a. kriminalitetsutviklingen.

Det er også på sin plass å nevne at handlingsprogrammet Oslo Indre øst er en bred satsing med særlige tiltak rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn. Programmet involverer flere departementer og etater i Oslo kommune.