Statsminister Kjell Magne Bondevik

Svar på spørsmål nr. 2 til spørretime 17. Mars 1999 fra representanten Kjell Opseth

Stortinget 17. mars 1999

President,

Regjeringen nedsatte i januar i 1998 Verdikommisjonen for å bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet.

I kommisjonens mandat er det særlig to punkter som peker seg ut som relevante i lys av spørretimespørsmålet til meg i dag. Jeg siterer:

”…

• Verdikommisjonen skal identifisere aktuelle verdimessige og samfunnsetiske utfordringer en står overfor og drøfte mulige svar på dem. I dette arbeidet skal den utfordre og stimulere offentlige myndigheter og relevante deler av det sivile samfunn, til debatt og deltagelse.
• Verdikommisjonen skal utfordre til etisk refleksjon og handling ikke bare gjennom utredninger, men gjennom et bredt spekter av aktiviteter som eksemplifiserer, aktualiserer og konkretiserer verdispørsmål.”

En rekke mennesker har henvendt seg til Verdikommisjonen. Mange har ønsket å delta i verdidebatten basert på generell refleksjon og samfunnsengasjement. Andre igjen har basert engasjementet på sine egne konkrete erfaringer blant annet fra saker som er til behandling i forvaltningen.

Disse enkeltsakene og enkeltindividers refleksjoner har i mange tilfeller dannet grunnlag for generelle utfordringer fra Verdikommisjonens side – til samfunnet som helhet, til den enkelte av oss og til forvaltningen i sin særdeleshet. Det er bra og jeg synes kommisjonens arbeid så langt har reist mange spennende problemstillinger. Jeg vil også benytte anledningen til å vise til Verdikommisjonens brev til Regjeringen. Her utfordres Regjeringen på en rekke sentrale politiske områder. Disse utfordringene har vi svart på. Representanter for Regjeringen vil delta på flere konferanser i regi av Verdikommisjonen om disse og andre spørsmål.

Det er viktig at samfunnet til enhver tid fører kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått feil eller urett mot den enkelte borger. Dette skjer på mange måter. Borgerne kan gjøre bruk av sin rett til å anke beslutninger inn for andre forvaltningsinstanser. Klager kan også sendes til Sivilombudsmannen. Verdikommisjonen er selvsagt ikke gitt noen forvaltningsmessig kompetanse til å overprøve forvaltningsbeslutninger.

Noe av verdien ved det åpne samfunn vi ønsker å ha, er også at andre enn de offentlige organer kan ta opp saker til kritisk belysning og debatt. Våre media gjør her en viktig jobb ved å ta opp enkeltsaker og underkaste dem et prinsipielt lys.

Jeg mener at politiske myndigheter ikke bør detaljinstruere Verdikommisjonen om hvordan den skal følge opp sitt mandat. Jeg har imidlertid merket meg at Verdikommisjonens nye leder, Jan Erik Langangen, har uttalt at kommisjonen ikke ser det som noen oppgave å gå inn i enkeltsaker i forvaltningen. Det tror jeg er en klok holdning, selv om mandatet ikke fratar kommisjonen retten til å stille offentlige organer spørsmål omkring saker som kan belyse mer generelle og prinsipielle spørsmål.

Brevet til Førde kommune som representanten Opseth viser til, er ikke behandlet av Verdikommisjonens styringsgruppe, men sendt av sekretariatet.

Når det gjelder den ekspropriasjons- og reguleringssak dette tilfelle dreier seg om, ser jeg ingen grunn til å gå inn i den. Jeg er imidlertid kjent med at kommunestyret har fattet enstemmige vedtak i saken, og at ordføreren i Førde kommune allerede har besvart brevet fra Verdikommisjonen og dermed bidratt til å klargjøre de faktiske forhold i saken.