Statsminister Kjell Magne Bondevik

Svar på spørsmål til spørretime 3. mars 1999 fra representanten Per-Kristian Foss

Stortinget 3. mars 1999

"Vi har den senere tid sett flere eksempler på at norske selskaper ser seg nødt til å flytte virksomheter ut av landet på grunn av dårlige norske rammevilkår.

Hva er Regjeringens strategi for å skape mer konkurransedyktige vilkår for norsk næringsvirksomhet i Norge?"

President,

Jeg er enig med representanten Foss i at det er viktig at norsk næringsliv har konkurransedyktige vilkår.

Regjeringen fører en økonomisk politikk med dette siktemålet. Finanspolitikken er rettet inn mot å legge et grunnlag for en lavere rente. Det er gledelig å registrere at Norges Bank i dag har senket renten på dagslån med ½ prosentpoeng. Inntektspolitikken tar sikte på å bringe pris- og lønnsveksten ned på nivået hos våre handelspartnere. Det er derfor også gledelig at det regjeringsoppnevnte Arntsen-utvalget – som leverte sin innstilling i går – viser at det er bred tilslutning til dette også blant arbeidstakerorganisasjonene. Våre konkurranseutsatte bedrifter er helt avhengige av at vi ikke får en særnorsk høy kostnadsutvikling.

Det kan være flere årsaker til at noen norske selskaper i det siste har flyttet eller vurderer å flytte deler av sin virksomhet til andre land. Enhovedårsak er trolig at selskapene i økende grad har blitt internasjonale i sin virksomhet. For mange norske selskaper er det ønskelig å etablere deler av virksomheten utenlands, for eksempel for å oppnå større nærhet til industrielle miljøer i andre land eller til viktige markeder for produktene. Et selskap vil normalt ha ett hovedkontor. Når selskaper slår seg sammen over landgrenser må nødvendigvis et av landene miste sitt hovedkontor. Det er neppe mulig for et lite land som Norge å bevare hovedkontorene innenlands for alle større selskaper.

Det er en krevende oppgave å legge til rette for lokalisering av næringsvirksomhet i Norge i en tid der vi står overfor økt kapitalmobilitet og økende konkurranse mellom land når det gjelder å tiltrekke seg investeringer. Virksomheter som har aktivitet i flere land vil alltid vurdere åsted for lokalisering av framtidige investeringer. Den grunnleggende utfordringen er derfor å sikre at Norge fortsatt vil være et gunstig og attraktivt land å drive næringsvirksomhet i.

Regjeringen har både i næringsmeldingen og i eierskapsmeldingen presentert hovedelementene i sin næringspolitiske strategi. Regjeringen vektlegger særlig fire forhold:

1. Det skal bli enklere og starte og drive bedrifter i Norge
2. Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse
3. Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet
4. Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi.

Hva som avgjør næringslivets valg av lokaliseringssted er sammensatt. Sammenlignet med våre viktigste handelspartnere mener Regjeringen at rammebetingelsene i Norge på en rekke områder er gode, blant annet som følge av lave kostnader for høyt utdannet arbeidskraft og et oversiktlig system for bedriftsbeskatning. Andre forhold kan selvsagt trekke i motsatt retning.

For å belyse spørsmålene om rammevilkår for fremtidig næringsvirksomhet i Norge på en grundig måte har Regjeringen tatt initiativ til å nedsette en kommisjon som skal drøfte strategier for sysselsetting og verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Det er lagt opp til et bredt sammensatt utvalg med deltakelse både av partene i arbeidslivet og ressurspersoner fra forvaltning og samfunnet for øvrig. Utvalget vil ledes av en uavhengig ekspert. Fristen for utvalgets arbeid er satt til 1. juli 2000. Dette er blant annet en oppfølging av NHOs initiativ til en ”lokalisering Norge-”kommisjon.

I flere tilfeller har det i media vært fremholdt at skattereglene har vært en medvirkende årsak til at hovedkontoret foreslås lagt til et annet sted enn Norge, når et norsk og et utenlandsk selskap skal fusjoneres. Det har imidlertid i liten grad vært pekt på hvilke skatteregler som skal ha vært årsaken til dette.

Det er vanskelig å se at skattereglenealene kan ha hatt avgjørende betydning for valg av hovedkontorlokalisering sett fra norske aksjonærers synspunkt.

For det første vil norske aksjonærer normalt få høyere skatt på utbytte dersom hovedkontoret flyttes til utlandet. I Norge sikrer godtgjørelsesmetoden og RISK-reglene at det ikke er noen form for økonomisk dobbeltbeskatning av aksjeutbytte og aksjegevinster utbetalt til norske aksjonærer fra norske selskaper. Dersom hovedkontoret flyttes til for eksempel Sverige, vil derimot norske aksjonærer normalt ikke få godtgjort den skatten som det, etter sammenslutningen, svenskregistrerte selskapet har betalt i Sverige. Det er kun dersom den norske aksjonæren selv er et norsk aksjeselskap som kontrollerer minst 10 prosent av selskapet at det kan gis fradrag for den skatten som det utenlandske selskapet har betalt.

For det andre vil selve produksjonsvirksomheten fortsatt bli skattlagt etter norske regler så lenge virksomheten faktisk befinner seg i Norge. Det er heller ingen grunn til å tro at skattleggingen av produksjonsvirksomheten generelt er høy i Norge sammenlignet med i andre land. Det skyldes at skattesatsen på overskudd i Norge på 28 prosent er lav i internasjonal sammenheng. Den effektive beskatningen av overskudd avhenger riktignok også av hvor gunstige skattemessige avsetnings- og avskrivningsregler andre land har sammenlignet med Norge, men samlet sett er trolig skattereglene i Norge likevel relativt sett ”konkurransedyktige” for næringsvirksomhet.

I tillegg til å fokusere på de store virksomhetenes rammevilkår står også fokus på småbedriftenes rammevilkår sentralt for Regjeringen.

Oppsummeringsvis vil jeg si at Regjeringen understreker betydningen av en aktivt og koordinert næringspolitikk. Hovedstrategien i dette arbeidet er å gjøre det attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Som en del av dette arbeidet vil Regjeringen løpende vurdere skatte- og avgiftsreglene for næringslivet. Særlig viktig er det å følge nært utviklingen i skatte- og avgiftsregler i våre nordiske naboland. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag for å øke Norges attraktivitet som lokaliseringssted for næringsvirksomhet.

Lagt inn 3. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen