Statsminister Kjell Magne Bondevik

Tale ved utdeling av Bokhandlerprisen

Hotel Continental, Oslo, 24. november 1999

Med forbehold om endringer

Boka er utsatt for stadig sterkere konkurranse fra andre og nye medier. Men felles for de nye mediene er at de er flyktige og flimrende. Boka er det stadige, for ikke å si det stødige medium. Vi kan sitte med den, lese den i eget tempo, bla tilbake i den. Boka er fremdeles en dyp kilde til inspirasjon, vei til opplevelse, grunnlag for forståelse og innsikt. Boka er vår felles hukommelse.

Bakgrunnen for statens engasjement når det gjelder litteratur og litteraturformidling, er å bevare og formidle norsk språk og litteratur. Den statlige politikken på litteraturområdet lever i et spenn mellom det å ikke styre og det å legge til rette for mangfold og for formidling av den litteraturen som blir utgitt. Staten skal som hovedregel ikke selv produsere litteratur, men bidra til at det er et marked.

For Regjeringen er det viktig å sikre rammevilkår for de kulturbærere dere som bransje utgjør – både forfattere, forlag og bokhandlere. Mangfoldet skal sikres, samtidig som vi må sørge for konkurransedyktige enheter.

Bokhandlere med fagkunnskap løfter fram gode produkter for det store flertall, samtidig som dere betjener kunder som leter etter et produkt i en smal nisje. Det er dette mangfold som gir bokhandlere over hele landet en slitestyrke i konkurransen om kundene.

Både bokklubbenes framvekst og internett-handel ble nok av mange opplevd som truende for lokalbokhandleren. Dette er utfordringer i markedet som dere som bokhandlere selv best kan og må takle.

For Regjeringen er det en viktig kulturpolitisk målsetting å kunne gi alle en mulighet til å lese og berike seg av den kunnskap, innsikt og leseglede som bøkene representerer. Alle skal kunne kjøpe den boka de ønsker til samme pris over hele landet Bransjeavtalen for bokomsetning ivaretar slik viktige kulturpolitiske hensyn.

Gjennom den gode bok åpnes verden for våre øyne på en måte som den ellers ikke kan bli åpnet. Vi føres inn i menneskets dypeste tanker og sjelelivets vareste vibrasjoner. Den gode bok stimulerer vår egen forestillingsevne, vår utforskertrang og vår kreativitet. God litteratur virker berikende på en måte som jeg unner alle å kunne ta del i. Erlend Loe’s bok ”L” – for Learning er et utmerket eksempel på dette.

Jeg må innrømme, - foreløpig har jeg ikke lest mye av Erlend Loe’s forfatterskap, men det ER bl.a. beskrevet som: ”spennende og vidt favnende”. Den innsikt jeg nå har fått om dine litterære produkter skaper nysgjerrighet, og lyst til å lese mer. Og det er, vil jeg anta, en hensikt med Bokhandlerprisen: skape nysgjerrighet og leselyst hos nye lesergrupper!

Jeg vet at mange benytter transportetapper til litterære frikvarter. Jeg leste i ”L” på tur til OSSE-toppmøtet i Istanbul. Det er skildring av en reise, fjern fra mine vanlige reiser, men desto mer spennende å ta del i.

Dere 7, guttene på tur, må ha hatt helt eventyrlige opplevelser på turen til Stillehavsøya Manuae . Opplevelsene som skildres er i seg selv nok, men jeg sier meg enig med Øystein Rottem, (Dagbladet, ”Loes ulidelige letthet”) når han beskriver boken som ”mer enn litterært lurendreieri og en selvdiggende litterær egotripp”. Rottem sier: ”Alvorligere hensikter stikker nemlig under, og flere lesemåter er mulige.

For det første kan boka leses som en parodi på våre reiseberetninger og som en ironisk raljering med nordmenns oppdagelsesinstinkt, som en utlevering av våre helter, de barske oppdagere, som utgjør hjørnesteinene i vår nasjonale mytologi.

For det andre kan den leses som en lattermild utlevering av noen bestemte mannsidealer, og som et oppgjør med våre (vi menns? - store som små) robinsonadedrømmer, som en parodi på robinsonadesjangeren og en kritikk av de former den har tatt i seinere tid, med konkurranser og overlevelsesturer og desslike, og til slutt, og etter mitt syn det viktigste, som en generasjonsrapport, der Loe enda klarere enn før tematiserer sin generasjons måte å oppleve verden og seg selv i verden på”. Så langt Rottem.

”Dette er ikke en roman – det er en reise i gapskrattens vold”, skrev Veronica Karlsen i Oslo-posten.

Det at våre tanker og følelser, våre opplevelser kan settes ned på et stykke papir og mangfoldiggjøres til alle, ikke bare de utvalgte få, er en verdi så stor, så fundamental, at den utgjør noe av grunnlaget for hele vårt demokrati. I et slikt perspektiv står Gutenbergs oppfinnelse som en av de største i menneskehetens historie.

Fra fortellerkunst og runealfabet til internettkafe og ”touchmetoden” går det en rød tråd – menneskets behov for å kommunisere med hverandre. Den gode forteller skal fremdeles formidle og begeistre sitt publikum. Jeg har hørt det er sagt at ingen leser Erlend Loe, så godt som Erlend Loe. Jeg vet du reiser rundt og leser opp fra boken din – og har stor suksess, også med det.

Allerede før utgivelsen av boken L har forfatteren gjennom sitt omfattende forfatterskap henvendt seg til et bredt publikum, barn, unge og voksne. Nasjonalt som internasjonalt.

Det ER med glede, Erlend Loe, jeg gratulerer deg som vinner av Bokhandlerprisen 1999 med boken ”L”.

Lagt inn 24. november 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen