Statsminister Kjell Magne Bondevik

Tale til Rogaland KrF

Randaberg 12. mars 1999 (med forbehold om endringer)

Innledning

Gratulerer med 60-års jubileet for Rogaland Kristelig Folkeparti! Det er en glede å få være med på årsmøtet til et så fylkeslag med så sterke og rike tradisjoner, og som i dag spiller en sentral rolle både i fylkes- og kommunepolitikk her i Rogaland!

I jubileumsåret kan dere også skilte med to dyktige stortingsrepresentanter. Olaf Gjedrem gjør en solid jobb i Stortingets kommunalkomite. Og Einar Steensnæs takler offensivt vervet som leder for stortingsgruppen, Kristelig Folkepartis største stortingsgruppe gjennom tidene!

Og i regjeringen gjør Rogalands Hilde Frafjord Johnson en kjempejobb som statsråd for utvikling og menneskerettigheter! Gratulerer, Rogaland KrF – og lykke til videre!

Den økonomiske politikken gir resultater

Det har nå vært Sentrumsregjeringens ansvar å styre landet i halvannet år! Den jobben er aldri lett. Den er alltid krevende for en mindretallsregjering. Og den har vært spesielt utfordrende fordi vi har vært gjennom et svært turbulent år i verdensøkonomien.

Fjorårets renteøkning hang sammen med flere forhold. Oljeprisene ble på kort tid nær halvert! Norsk økonomi var gjennom flere år blitt overopphetet. Og partene i arbeidslivet hadde nettopp forhandlet fram et kostbart lønnsoppgjør. I 1998 var lønnsveksten i Norge dobbelt så høy som hos våre handelspartnere.

Vi overtok i en krevende situasjon. Og vi tok ansvar. Nå ser vi tegn til at økonomien er i bedring og at regjeringen lykkes med sin politikk. Vi foreslo et tøfft og stramt statsbudsjett – for å bidra til å få renta ned! Det ble også resultatet i Stortinget. Og på nyåret har Norges Bank senket renta - to ganger. Vi er på rett vei!

Hvor fort vi kan lykkes i å få renta ytterligere ned, beror blant annet på oljeprisene. De kan vi ikke kontrollere selv. Men vi er fast bestemt på å stå på for å få renta ytterligere ned – til beste for familiene, til beste for næringslivet, til beste for Norge! Og den jobben skal vi klare!

For vi skal ta vare på de grunnleggende gode og sterke trekk ved norsk økonomi :

• Mens mange andre land sliter med budsjettunderskudd, har Norge store overskudd på statsbudsjettet. Det var tilfelle også i fjor, selv om oljeprisen var lav.
• Mens mange andre land i Europa og verden for øvrig sliter med stor statsgjeld, har den norske stat bygd opp en betydelig netto finansformue.
• Arbeidsledigheten er på et så lavt nivå at de fleste land kan misunne oss. Gjennomsnittet i EU-landene er fortsatt ca. 10 prosent, mens Norge siden folkeavstemningen i 1994 har brakt ledigheten ned fra om lag fem og en halv til 3,2 prosent i 1998. Fra 1993 til 1998 er det skapt 235 000 nye jobber i Norge. Flere er sysselsatt enn noen gang.

Vi er på rett vei!

Men skal vi også på lengre sikt lykkes i å holde ledigheten lav, må vi dempe veksten i priser og lønninger. Myndighetene kan ikke klare dette alene. Partene i arbeidslivet har også et ansvar for at vi igjen får en kostnadsutvikling på linje med de land vi konkurrerer med. Derfor er det inntektspolitiske samarbeid viktig, og for å styrke dette innkalte regjeringen arbeidslivets parter til en inntektspolitisk konferanse før jul. Der inviterte vi partene til å være med i et utvalg som skulle gi innspill til årets inntektsoppgjør.

Utvalget, som ble ledet av vår partifelle Oluf Arntsen fra Kristiansand, har slått fast at det er viktig for arbeidsplassene at vi snarest mulig kommer ned på den lønnsutviklingen de har i andre land. Derfor bør årets mellomoppgjør ikke gi en lønnsøkning på over 4,5% fra 1998 til -99. Siden fjorårets oppgjør allerede gir reallønnsvekst også i år for brede grupper, er dette et nødvendig , men krevende forslag. Skal vi få til en mer moderat utvikling, er det viktig at alle bidrar til dette – også de grupper av funksjonærer og frie yrker som har hatt en god utvikling i den tida vi har bak oss.

Situasjonen krever fellesskapsansvar, moderasjon og solidaritet! Kristelig Folkeparti stiller opp for dette. Sentrumsregjeringen stiller opp. Og partene i arbeidslivet stiller opp gjennom Arntsen-utvalgets innstilling. Felles innsats gir resultater! Vi er på rett vei!

Konsekvensene for oljeindustrien

Dette året har virkelig gitt bevis for at vi lever i en globalisert verden.Det merker dere ikke minst i oljefylket Rogaland. Bølgene fra finanskrisen i Asia og prisfallet i verdensmarkedets oljepriser har slått inn over fjæresteinene på Jæren og resten av Rogalandskysten.

Regjeringen er opptatt av oljeprisfallets konsekvenser for aktivitetsnivået og sysselsettingen innen de deler av industrien som produserer olje og deres underleverandører. De siste ukers kunngjøringer om svake resultater i oljeselskapene – og om bemanningsreduksjoner både i leverandørindustrien og i oljeselskapene – understreker alvoret i situasjonen.

Allerede i år merker vi et visst fall i investeringene, men på grunn av inngåtte forpliktelser vil investeringene i år likevel være høye – cirka 60 milliarder kroner. Vedvarer de lave oljeprisene, vil vi alt fra neste år få en betydelig reduksjon i investeringsnivået. Det vil i så fall gi langt flere ledige og tapte skatteinntekter .

Regjeringens svar er klart: - Vi ønsker en olje- og gass-næring som er livskraftig også i framtiden! Regjeringen vil derfor, sammen med næringen, gå gjennom de tiltak som er nødvendige for å overvinne problemene. Medlemmer av regjeringen har allerede hatt møte med bransjens organisasjoner og berørte kommuner for å få førstehånds informasjon om de utfordringen den står overfor. Situasjonen krever en sterk og felles innsats fra industrien og partene i arbeidslivet så vel som fra myndighetene.

Når det gjelder prisutviklingen for olje, har myndighetene begrenset handlingsrom og påvirkningsmulighet. Hovedutfordringen på norsk sokkel er å få kostnadsnivået ned. Norsk sokkel har betydelig høyere personellkostnader og driftskostnader enn innretninger på britisk sokkel. Vi må forbedre konkurranseevnen, og slik fremme investeringsviljen på norsk sokkel. Vi må angripe problemet på bred front:

• Gjennom nye teknologiske løsninger kan kostnadene ved nye utbyggingsprosjekter reduseres. Dette må næringen selv ta hovedansvaret for.
• Gjennom bedre organisasjons- og samarbeidsformer på sokkelen kan en også oppnå store kostnadbesparende gevinster. Også her har industrien et hovedansvar.
• For å gjøre det billigere å drive offshore-innretninger på norsk sokkel, må partene i arbeidslivet bl.a. se på arbeidstidsordningene, men jeg vil understreke at endringer i arbeidstidsavtalene ikke må gå ut over sikkerhet og arbeidsmiljømessige vilkår.
• I tillegg vil regjeringen vurdere om rammebetingelsene for næringen kan gjøres bedre. Vi må se på states direkte engasjement på sokkelen(SDØEs andel av feltene), forenklinger i regelverket for utbyggingen av de enkelte felt samt skatte- og avgiftsordningene.

Vårt mål er å fremme effektivitet, omstillingsevne og nytenkning både når det gjelder teknologi og arbeidsformer! Slik skal vi skape et klima som gir ny investeringsvilje på norsk sokkel. Fram mot revidert nasjonalbudsjett i mai vil regjeringen vurdere en del kortsiktige tiltak for å få kostnadsnivået ned. Og fram mot oljemeldingen som legges fram neste vår, vil vi gå gjennom en del mer langsiktige problemstillinger.

Vår petroleumspolitikk skal ha et langsiktig perspektiv! Olje- og gass-ressursene skal gi grunnlag for arbeid og inntekt i mange tiår framover. Det fikk jeg et håndfast bevis for da jeg sammen med den franske statsminister Jospin var med og åpnet den nye ilandføringsterminalen for Nordsjøgass i Dunkerque. Under den 2. verdenskrig ble Dunkerque kjent som evakueringshavn for britiske tropper. Nå blir stedet kjent som ilandføringssted for norsk gass. Norge vil snart dekke om lag 30 prosent av Frankrikes gassforbruk. Rørledningsnettet på Nordsjøens bunn knytter oss sammen i et praktisk europeisk samarbeid – til beste for Europa, til beste for Norge, til beste for Rogaland.

Når madam Dupont skrur på gasskomfyren for å lage middag til sin kjære Monsieur og deres barn, så koker suppen takket være energi fra Norge, ja, fra raffineriet på Kaarstø i Rogaland. De siste anslagene fra Oljedirektoratet viser at vi har gassressurser for nesten hundre år framover. Derfor kan vi også hilse her fra Rogaland til madam Duponts framtidige barnebarn: Suppen skal bli varm! Bon apetit!

Utdanning

Petroleumsressursene er viktige, men vi må tenke langsiktig og allerede nå utvikle ny virksomhet – både i gamle og nye bransjer. Vi må satse på ”et nyskapende Norge”!

Et viktig tiltak er satsing på høyere utdanning. Et tema som opptar mange rogalendinger er om vi ikke snart bør få flere universiteter. Sentrumsregjeringen har åpnet for nytenkning når det gjelder institusjonene innenfor høyere utdanning:

• Flere høyskoler, blant annet i Stavanger, har fått anledning til å starte opp forsøk med internasjonale mastergrader.
• Regjeringen har likestilt stillingskategorier, studietilbud og eksamensgrader ved høyskoler og universiteter der innhold og kvalitet er likeverdig.
• Høyskolen her i Stavanger har lenge ønsket å kunne tildele doktorgrader innen sivilingeniørutdanningen. Utdanningsminister Lilletun har nå godkjent at dette i prinsippet kan skje ved høyskolene på fagområder hvor de har spesielt høy kvalitet. Tre høyskoler, Stavanger, Agder og Bodø, blir nå vurdert av en bedømningskomite med internasjonal deltakelse. Om de faglig holder mål, og jeg har ikke grunnlag for å tro noe annet, kan de få godkjent doktorutdanning. Jeg håper det kan skje før neste studieår.
• Regjeringen har også satt ned et utvalg med Ole D. Mjøs som leder, for å se på struktur og organisering av høyere utdanning i Norge. Både rogalendinger og sørlendinger ser nok med spenning fram mot hva Mjøsutvalget vil legge fram i sin innstilling. Personlig vil jeg berømme høyskolene både i Stavanger og Agder for et høyt kvalitetsnivå.

Nytt tilbud om fastrente i Lånekassen for utdanning

Til alle som har studielån, og er redd for store svingninger i lånerenta, har jeg i dag en nyhet. Regjeringen la i statsråd i dag fram Stortingsmelding nr. 27 ”Om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning”. Lånekundene tilbys fastrente fra 1. juli i år. Bindingstiden vil være tre år, og muligheten til å benytte seg av de sosiale ordningene vil være de samme enten kunden velger flytende eller fast rente.

Fastrenten vil bli fastsatt ut fra gjennomsnittsrenten på statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid, tillagt ett prosentpoeng til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Nye og justerte tilbud om fastrente vil bli gitt lånekundene hvert kvartal.

Jeg er glad for at vi nå kan lansere dette fastrentetilbudet. Det vil gi lånekundene større valgfrihet, en mulighet til mer forutsigbarhet for de som legger vekt på det.

Informasjons og kommunikasjonsteknologi

Utdanning er viktig. Det er også satsing på ny teknologi. Et eksempel på dette er IKT – informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Den blir stadig mer sentral på alle områder av samfunnslivet.

Regjeringen har satset på økt oppbygging av norsk kompetanse på dette området:

• Vi har opprettet 835 nye studieplasser i 1998 og 515 nye studieplasser i 1999. Det er til sammen 1350 nye studieplasser på to år!
• Og innen videregående opplæring planlegger vi et nytt fagopplæringstilbud. Det skal være klart ved skolestart høsten 1999!

Informasjonsteknologi betyr ikke bare kostbare investeringer og rasjonalisering. Det er allerede i ferd med å gi Norge nye arbeidsplasser og inntekter. Eksporten av informasjonsteknologi vokser i rekordfart og nådde i 1998 nesten 12 milliarder. Dermed er utenlandssalget i kunnskapsnæringen blitt fem ganger større enn møbeleksporten, og IT-eksporten har passert papirindustrien.

Kultur for nyskapning og verdiskapning

Det er ikke bare en tilfeldighet at de tre Vestlandsfylkene Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal både er landets tre største eksportfylker, og en del av ryggraden for Kristelig Folkeparti. En av de kulturstrømninger som har gitt næring både til industrien og til Kristelig Folkeparti er haugianismen. Vi ser ennå sporene av vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge, som reiste rundt her først på1800-tallet og stimulerte til åndelig fornyelse og industriell nyskapning. Det forbløffet datidens aristokratiske overklasse, som Rogalandsdikteren Alexander Kielland var en eksponent for. I boka Skipper Worse skriver han:

”Blant de ting som mest sysselsatte konsul Garman og på en måte foruroliget ham, var også det oppsving byen tok i de senere år. Ganske nye folk dukket opp med lommen full av penger, kjøpte sild og saltet for egen regning og utskipet i tusenvis av tønner om våren. Hele formuer tjentes av haugianere og hengehoder, som blandet bibelspråk i sine handelsbrev, og ikke hadde ide om ordentlig bokholderi. Det var et liv og en travelhet og en salmesang og en oppbyggelighet over byen, som den gamle på Sandsgård ikke ble trett av å forundre seg over.”

I år feirer vi 150-årsjubileet for Kiellands fødsel. Vi vet hva haugianismen har betydd for Norge. Og vi vet at det også i dag er viktig å stimulere til nyskapning, til gründerkultur, til sparing og investering i framtidsrettet virksomhet, til arbeidsmoral og økonomisk hederlighet. Dette er verdier vi skal fremme. Det har med vårt forvalteransvar å gjøre. Denne kulturdimensjonen hører med i vår visjon om ”et nyskapende Norge”!

Pengespill-automatene må ut av barns oppvekstmiljø

Like klart er det at vi må bekjempe tendenser til at usunn materialisme, der jakten på lettkjøpte penger besetter hodet på folk og skyver ansvar og moralske hensyn til side.

Den flittige, arbeidssomme jærbonden svettet og sleit for å rydde stein og gjøre jorda på heimgarden litt mer grøderik for kommende generasjoner. Han er vel den rakeste motsetning vi kan finne til moderne jappekultur - og pengejag.

Den siste tidens debatt om pengeautomater og spillegalskap blant barn og unge er et urovekkende symptom på hvordan Mammon kan ødelegge ikke bare voksnes liv, men også barnesinnet. Hver fjerde norske ungdom som spiller på pengeautomat sier at de bruker for mye penger på automatene. Noen mister kontrollen og blir spilleavhengige. Det gjør inntrykk når ei fortvilt mor fra Vestfold forteller at hun døgnet rundt må overvåke sin spillegale sønn, som er ni år gammel. Og en politiavdelingssjef fra Oslo roper varsko om at spilleautomatene gjør barn kriminelle.

Farligst er pengespill som gir kontant utbetaling av gevinst i form av rede penger som kan brukes til ny spilleinnsats. Aller verst er de såkalte aggressive automatene, hvor spillerne kan øke gevinstsummene ved å skyte inn nye innskudd underveis i spillet. Spenningen i pengespillet underbygges ved omfattende bruk av lyder og blinkende lys. Spillesuget som skapes blir av eksperter sammenlignet med rusgiftens avhengighetsskapende virkning. Det er en uting at vi utsetter barn for slike fristelser og for faren til å bli rammet av spillegalskap.

Regjeringen vil i løpet av kort tid foreslå begrensninger på spilleautomatområdet. Politiet er allerede i ferd med å rydde opp når det gjelder tillatelser til oppstilling av genvinstautomater. I følge en undersøkelse Norsk Tipping har gjort, er det 14-15-åringene som spiller mest på automat. Men også 16-til 18-åringer er i en sårbar alder. I lovutkastet til ny lotterilov går Justisdepartementet inn for å sette en aldersgrense på 18 år, slik man allerede har i Sverige og flere andre land i Europa. Mens de fleste av dagens gevinstautomater står oppstilt i fellesarealer i kjøpesentra, butikker og kiosker hvor også små barn ferdes, vil vi nå vurdere å avgrense utplasseringen for eksempel til spillearkader med permanent tilsyn av voksne. Regjeringens forslag til ny lotterilov vil bli lagt fram i vårsesjonen.

De fleste som en gang i mellom legger noen kroner på en pengeautomat, har ikke problemer med å holde kontroll. Tiltak er nødvendig av hensyn til de som kan rammes av spilleavhengighet. Det er et spørsmål om solidaritet. Vi ønsker et solidarisk Norge. Det må ikke minst gjelde oppvekstmiljøene for våre barn.

Et solidarisk Norge

Sentrumsregjeringen ønsker å skape ”et solidarisk Norge”, og i dette arbeidet har vi gitt et stort ansvar til rogalendinger i regjeringen. Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa – fra Hjelmeland – arbeider nå med en stortingsmelding om utjamning av levekår. Hun leder også arbeidet for å styrke eldreomsorgen, noe som er et av regjeringens prioriterte satsningsområder. Det var også hun som på vegne av Sentrumsregjeringen la fram forslaget om å øke minstepensjonen med 1000 kroner måneden. Tross stor motstand fra Arbeiderpartiet fikk vi til slutt reformen vedtatt i Stortinget med bred oppslutning. Det er mange som prøver å baktale dette solidaritetsløftet, men faktum er at det er tidenes største økning av minstepensjonen. Det var en håndsrekning til en våre mest vanskeligstilte grupper. Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa er en av regjeringens mest markante ”solidaritets-statsråder”.

Også når det gjelder ”internasjonal solidaritet”, er det en rogalending som har fått hovedansvaret i Sentrumsregjeringen. Det falt naturlig i lys av de lange tradisjoner Rogaland har når det gjelder internasjonalt engasjement, misjon og bistand. Misjonsfolket gikk foran alt for mer enn 150 år siden, før Alexander Klielland ble født. De tok ansvar for sin neste – ikke bare i bygda, men også over landegrensene. Fattigdom angikk dem, de stod for en helt annen holdning enn den som dikteren Alexander Kielland i et brev uttrykte slik:

”Fattigdom passer slett ikke for meg;
og da jeg prinsippmessig og urokkelig
betrakter den økonomiske sans som en medfødt pukkel,
kan det ikke falle meg inn å anstrenge meg,-
- la oss se til liljene på marken og tale om noe annet.”

Nei, la oss ikke se en annen vei, la oss rette søkelyset på fattigdommen og vårt internasjonale ansvar. Nå har vi fått en statsråd for utvikling og menneskerettigheter som er født og oppvekst i Afrika, som håndterer saksområdet med stort engasjement og ekspertise. Hilde Frafjord Johnson fortjener honnør for sin drivende ledelse av norsk bistandspolitikk. Hennes innsats gir resultater:

• Forvaltningen av bistanden er effektivisert slik at det ved utgangen av 1998 nesten ikke var ubrukte midler igjen på bistandsbudsjettet.
• Bistanden legges om og skal i større grad nå de fattigste, til utdanning og helse.
• I samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon satser departementet nå på en ny strategi for næringsutvikling, vekst og arbeidsplasser, i Sør.
• For første gang er det laget en helhetlig strategi for den humanitære bistanden, som nå utgjør en femtedel av utviklingshjelpen.
• Og sist, men ikke minst; Regjeringen har fått vedtatt en omfattende plan for gjeldsettergivelse i de fattigste og mest gjeldsrammede landene. Dette kommer som et tillegg til bistandsbevilgningene, en modell som har fått stor ros og økende oppslutning internasjonalt.

Slik er statsråden for utviklingshjelp med og virkeliggjør vår visjon om ”et solidarisk Norge”!

Resultater

Selv om den parlamentariske situasjon er vanskelig, begynner Regjeringens arbeid å gi resultater – resultater vi i mange tilfeller ikke ville oppnådd i opposisjon. Jeg har nevnt noen av dem. La meg framheve fem til:

• 1. Kontantstøtten for ettåringer ble satt i verk fra august i 1998 og for to-åringene fra 1. januar 1999. Som planlagt! Støtten til barnehagene skal videreføres, men også de som selv organiserer tilsynet med småbarna sine skal få støtte. Vi har fått økt valgfrihet for foreldrene, til tross for Arbeiderpartiets ideologiske motstand.
• 2. Sentrumsregjeringen har fått vedtatt epokegjørende helseplaner om opptrapping av innsatsen på tre forsømte områder innen vårt helsevesen; psykiatrien, kreftomsorgen og utstyr i våre sykehus. Helseminister Dagfinn Høybråten kan melde at trenden er snudd, nå blir ventelistebruddene færre. Godtfolk, vi skal gjøre helse-Norge bedre!
• 3. Vi har satt verdispørsmål på den politiske dagsorden på en ny måte, og oppnevnt en Verdikommisjon! Dette hadde aldri skjedd uten at vi i fjor fikk et regjeringsskifte!
• 4. Regjeringen har fått gjennomslag for sitt forslag om å bevilge inntil 450 millioner kroner til Jødebo-oppgjøret. Denne håndsrekning til jødiske organisasjoner og enkeltpersoner er et historisk, moralsk oppgjør for den konfiskering av jødisk eiendom som fant sted under krigen.
• 5. Regjeringen fikk i årets statsbudsjett gjennomslag for en distriktspakke på over en halv milliard kroner. Midlene går til økt innsats overfor distriktene i form av midler til næringshager, SND, regionale samordningstiltak og etablererstipend for ungdom. Vi vil motvirke sentraliseringen – vi vil ha en mer aktiv distriktspolitikk!

Verdier for framtidssamfunnet

Vi lever i en verden preget av stadig raskere forandringer. Ny teknologi endrer samfunnet, jobben og vårt privatliv. Globaliseringen sprenger gamle grenser, og gir både nye muligheter og ny usikkerhet.

Vår oppgave er å møte disse utfordringene slik at vi sikrer de grunnleggende verdier vi vil skal prege framtidssamfunnet. Frihetsverdiene - som kan svekkes om staten blir for enerådende. Likhetsverdiene – kan svekkes om markedet får for stor makt. Respekten for menneskeverdet – som kan bli svekket både om staten blir for allmektig - og om markedet blir for allmektig. Norge må velge en tredje vei, med desentralisering av makt og en sterkere rolle til det sivile samfunn, frivillig engasjement og personlig ansvar. Bygd på grunnleggende verdier, bygd på respekten for menneskeverd, forvalteransvar og nestekjærlighet, slik Rogalandsdikteren Alfred Hauge formulerte det for 30 år siden i et av versene i diktet ”Bøn for år 2000”:

Herre, eg ber for alle menneske som måtte leva på jorda
i år 2000,
at dei nytta ut havet og vår gode jord så det blei mat nok til alle då,
at ingen barn skulle strekkja hender ut etter brød utan å nå det,
men at også menneskets hunger etter det evige varde ved.
Døyr vår hunger etter deg, Gud, da døyr også vår hunger
etter å bli menneske,
uavlateleg meir menneske.

Her rører han ved kjernen i vårt kristen-demokratiske grunnsyn, det som motiverer oss til fortsatt og trofast samfunnsengasjement - i Rogaland. i Storting og regjering,i internasjonalt samarbeid. I dette arbeidet har vi alle en viktig plass.

Jeg gratulerer igjen med 60-årsjubileet, og ønsker dere lykke til videre i Rogaland Kristelig Folkeparti!

Lagt inn 15. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen